Line hadde et stort og inderlig ønske. Og det var å bli kjent med den nye piken i klassen. Hun het Vibeke og bare navnet var det noe spennede ved, særlig når man bare het Line. Vibeke satt på første pult, Line satt lenger bak. Hun så mange rygger foran […]
Noe av det fineste med blogger er mangfoldigheten. I noen dager har jeg surfet rundt, funnet mye gøy, og har bitt meg merke i hvem som følger hvilke blogger, hva slags blogger dette er og hvilken «bloggleverandør» som står høyest i kurs, og blogspot.com ser ut til å være en […]
Det er mulig jeg har en form for hangover her jeg står, men jeg står her i alle fall fortsatt. Min fordums prakt er ikke slik den en gang var, årene går, sårene blir mange, men mitt en gang så praktfulle frontparti kan fremdeles vise seg fra sin beste side. […]
Damen bak disken har blått skjørt til under knærne, brune strømper, gode sko, som man sier, hvit bluse kneppet høyt i halsen og blå cardigan. Håret er grått og satt opp i en fasong som hverken er fugl eller fisk. Både stram topp i nakken og løst hår rundt ører […]
Fra stuevinduet har jeg postkassen min under oppsikt og kan se når postbilen kommer. Det hender det blir lagt noe i postkassen, men for det meste er det konvolutter med vindu. Reklame er det heldigvis aldri, da vi har klistret på et forbudsmerke mot det, og meldt fra om at […]
Min far hadde ikke noe ønske om å dø. Hvem har vel det, i en alder av 56? Han ville ikke snakke om døden. Han visste selv at den ville komme, og vi visste det, men de siste ni månedene av livet hans, lot vi det være opp til ham […]
Jack is back, og det blir noen mandager framover i sitrende spenning. For noen. Selv kan jeg styre min begeistring for denne usannsynlige reddende engelen, men – det er noe med 24 som får meg en smule beveget. Ikke at jeg gråter eller noe, men det får tankene på gli, […]
Vel, jeg vet ikke at den er rød, jeg ser bare at den er der, og jeg har lyst på den. … Forventning om noe som skal skje i den mørkeste tida på året, og at det skal skje en forandring i den daglige tralten. … Mine første juler har jeg ingen minner om, men jeg er sikker på at jeg i barndommen hadde forventing til det som skulle skje. Jeg kan ikke huske annet enn at forventningen utkrystalliserte seg i noe vidunderlig, men det er sikkert fordi vi bare vil huske det gode og tyller julene inn i et stjernefilter. Kanskje var det slik, av og til, at vi landet med et mageplask der på julaften, at jorden ikke var så deilig som Sølvguttene ville ha det til.
Det kom et brev fra NAV i dag. «Vi har redusert barnetrygda di frå 1. desember 2008, fordi minst eitt av barna fyller 18 år», stod det der. Minst et av barna. Det må være han her det da, tenker jeg. Det må vel være han som er minst et […]
I dag – 1. desember – har jeg lyst til å vise et bilde fra min barndom. Fra gamle dager, ser det ut til, tatt i betraktning stuas inventar og vår bekledning. Året er 1966, det er sommer, og den pene svarthårete damen til venstre på bildet, mamman min, har […]