Stikkordarkiv: Minner

Færingen

Fire bordgangar.
Æsinga ligg øverst på tredje bordgang.
Fyrste bordgangen klinka til kjølen.
Andre og tredje bordgang er klinka saman.
Tredje og fjerde bordgang er nagla saman med æsinga.

Ei fure gjorde bordgangane.
Delar av eika vart til ein kjøl og fire keipar.
Naglane på keipen var av furu.
Eit ror i akterstamnen.
Ei mast.
Eit råsegl. Brunbarka.
Ein Johannesbåt kunne det ha vore.

(Kjelde: Båtportalen med mine eigne intervju av gamle karar med kunnskap om båt)

24/52: Min vän Percys magiska gymnastikskor

Ett par gamla, slitna, illaluktande – men ack så fantastiska skor. När man har på sig dom kan man nämligen göra vad som helst. Man kan slåss, man kan balansera och springa jättesnabbt.
Ulf – som själv är tjock, feg och klumpig – skulle kunna göra vad som helst för att få ett par sådana skor och i utbyte mot bland annat sin lådbil, brorsans tidningar med tanter utan kläder samt pappas Paganiniskiva – får han dom till slut i sin ägo.
Och då förändras verkligen allt. (Ulf Stark)

Og hvorfor de magiske gymnastikksko henger over en gammel port nede på ferjekaien, det vet vel bare den som har hengt dem der. Men de hang der så fint og ville så gjerne bli fotografert.

«Sko» var tema for X/52 – Et bilde i uka i uke 24. Jeg har lett etter de riktige sko å ta bilde av, og her var de. Magiske.

Andre har løst oppgaven slik:
Anne Ueland: Shoes Tip
Ståle Ertzgaard: …og sure er de
Geir Ertzgaard: No Shoe Strings on Louise
Yngve Thoresen: Black Shoes
Sonja Middelhuis: KJEFTEsko
Naturglede/Randi Lind: Hestesko
Joar Alvsvåg Etterlid: Shoes in love

26/52: Keip

Færingen ligg i ro, slik han har gjort i fleire år no. Ein av dei mange båtane i tre som har fått plass i det gamle nothuset. Vi fekk berga mykje av det gamle under registreringane av naust og båtar tidleg på 1990-talet.

Keipen er den delen på båten du legg åra i når du skal ro. Talet på keipar gjer namn på båtstorleiken; tre par keipar er ein trekeiping, fire par keipar er ein firkeiping. Men – to par keipar er ein færing.

«Ro» er tema for X/52 – Et bilde i uka i veke 26. Ro, som eg her tolkar som å ro. Eller som denne båten no ligg i ro etter eit liv i fart på sjøen. Eller den roen eg føler når eg vandrar blant dei gamle tinga i nothuset.

Andre har tolka oppgåva slik:
Leif Harboe: Ro
Anne: Ro
Geir Ertzgaard: Calm
Jelrik Nylund-van Berkel: Enjoying calmness
Yngve Thoresen: Elegance
Line Aakre: Tea time
Ståle Ertzgaard: Sammen
Anne Ueland: Creative Moment
Linn Cathrin Skår: Reading

 

23/52: Dent-de-lion

12 kg løvetannhoder skulle de plukke, tante og onkel, min kusine og fetter. Inn i bilen ble de stuet, onkel og en kamerat foran, tante og en venninne og fire unger bak. Sekker, bøtter, vannkanner. Foran tente de røyken, bak var de kvalme og svette. Uti løvetannåkeren havnet de. 12 kg.

Det klukket jevnt og trutt i vindunken på badet. Klukk, klukk. Helt til innholdet kunne helles på flasker. Og det ble prøvesmakt. Helt fram til påske ble det prøvesmakt. Den var enten for sur eller for tam eller for beisk. Egentlig var den ikke god før det hadde gått et år fra løvetannhodene var plukket. Da var det ingen flasker igjen.

Og familen måtte ut å plukke nye løvetannhoder. 12 kg.

«Nær» var tema for X/52 – Et bilde i uka i uke 23. Dent-de-lion er mitt bidrag. Løvetann, en nesten avblåst en. Helt umulig å lage vin på.

Andre har løst oppgaven på ulikt vis:
Sonja Middelhuis: Surfeflua
Joar Alvsvåg Etterlid: I can see you
Anne Ueland: Dandelion Seeds
Yngve Thoresen: Closed
Geir Ertzgaard: Snake in the Grass
Ståle Ertzgaard: Ikke bare fluer…
Stein-Evert Pettersen: Nært innpå det våte element

10/52: Rusten holk

Den en gang så vakre cabincruiser kruser ikke fjorden mer. De var nok stolte, eierne, som en gang fikk denne i hende. Signalgul og hvit, lekker og smekker. Skai i setene, radar, badetrapp. Godt på vannet, lå den. Far bak rattet, mor med nesa vendt mot sola. Kanskje en tur inn til byd’n. Vise seg fram, ta noen øl der ved bryggekanten. Billigere enn å besøke restaurantene der inne i storbyen. Kruse tilbake til strilelandet.

Kildesortering. Gjenvinning. Vrakpant.

En dag var ikke båten mer verdt, eieren fikk kanskje en ny, en stor fjordseiler. Den signalgule og hvite får mer og mer rust, den er fraktet langt opp på land. Sakte til nedfalls.

Forlatte steder er tema for X/52 denne uka. Det finnes noe forlatt overalt. Denne båten var en gang et sted for forlystelse og fritid. Nå er den tappet for energi og er lite egnet for turer mellom øyene. Jeg ser på den som et forlatt sted. Og nei, den er ikke min.

Andre deltagere har løst oppgaven på sin måte:
Jelrik Nylund-van Berkel: Windoweyes
Sonja Elisabeth Middelhuis: Forlatte steder
Anne: Naust i fjæra
Anne Ueland: Abandoned and destroyed
Geir Ertzgaard: Rundown
Ståle Ertzgaard: Forlater detforlatte
Vanja S. Lund: Stille
Stein-Evert Pettersen: “Forlatt sted”
Yngve Thoresen: Snail Shell

9/52: Sansetap

Hun forteller om turer til fjells, om skikjøring ned brattheng. Hun har vandret sine daglige kilometer gjennom et langt liv. Nå svekkes hørsel og syn, og for å holde balansen må hun ty til hjelpemiddel. Det er lenge siden hun har forsert andre hinder enn dørstokker og lukkede dører. Svekking av balansen gjør at bevegelsene hennes ikke faller like naturlige som før. Det er et strev å reise seg opp, et strev å sette seg ned. Alt går mye tregere enn før. Samspillet mellom sansene, tilbakemeldingen til hjernen om at nå settes kroppen i gang, informasjonen mellom kropp og hjerne. Likevektsansen i det indre øret, den som registrerer forandringer i bevegelsenes hastighet eller retning. Den er der, men det er lite lurt å utfordre den med å balansere på gjerdet.

Alderdom og sansetap. Det er ikke stort å gjøre med det.

Men hun går ingen steder uten neglelakk.

Sanseinntrykk er tema for X/52 denne uka. Selv har jeg prøvd å fange sansetapet. Hvordan det er å sanse verden gjennom ører som er tunghørte, et øye som nesten er blindt og en balansenerve som svekker bevegelsene i en eldre kropp. Egentlig vil jeg se bildet gjennom den eldres svaksynte blikk, men jeg er redd for at bildet da blir svært ufokusert.

Andre deltagere har løst oppgaven på sin måte:
Jelrik Nylund-van Berkel: Waterdrops
Anne: Midt i en natt
Sonja E. Middelhuis: Sansegodt
Ståle Ertzgaard: Uskyldshvit smak av grønt
Stein-Evert Pettersen: As time goes by

8/52: Heksedans

Fang en melodi, skrev ukas oppgavemaker på X/52 Et bilde i uka. Noe som førte til fullstendig blokkering hos meg. Også hos meg da, som har metervis med Spotifylister. Men så gjorde melodien seg egentlig selv. Et kostyme og litt lek med ulike bildeprogrammer, og resultatet blir en Heksedans. Kanskje en hyllest til 60-års jubilanten Jan Eggum, eller kanskje bare helt tilfeldig, eller kanskje fordi dette var den andre plata jeg ble eier av, den gang på midten av 1970-tallet. Da eide jeg en plate fra før, Harpos Smile.

Det sier vel noe om meg og min musikksmak den gang i meget unge år, eller den sier noe om utvalget av musikk i heimen. Der gikk det i den tiden i Vømmel, Roger Withaker og Chet Atkins. Eller mammas fortryllende pianotoner.

I dag spenner musikksmaken over et langt videre register, men Heksedans lytter jeg til innimellom. Og om den fullstendige teksten ikke har noe med heksedans som sådann å gjøre, kan vi tenke oss det. Min(e) heks(er) danser til ordene: ute maner månen uten stans: Kom til heksedans.

6/52: Beathe Malene was here

Bergen

Beathe Malene var her før ham.  Selv var han mer glad i farger enn Beathe Malene. Mer kunstnerisk også.

Der, bak Sentralbadet. Jonsvollskvartalet, Nøstet, Hurtigruteterminalen.

Her blir det revet og gravd, et salig rot. Og veggene fylles med farger. Farger og en kunstner i aksjon med sprayboksen, slik jeg fanger ham en lørdag formiddag i Bergen.

Ukas tema i X/52 Gatefoto (Street photography)

Andre deltagere:
Geir Ertzgaard: Et øyeblikk
Simen Soltvedt: Gatefoto
Jelrik Nylund-van Berkel: Returning Home
Ståle Ertzgaard: En plass i solen
Jan Ivar Vik: 50 pluss i minus 15
Anne Ueland: Shopping Break
Stein-Evert: Ferdighandlet
Line Storlid: Roses, menn & a big bird
Yngve Thoresen: Working with Ice

Flyt

#Reverb10 December 3 – Moment.
Pick one moment during which you felt most alive this year. Describe it in vivid detail (texture, smells, voices, noises, colors).
(Author: Ali Edwards)

Flyt. Denne deilige tilstanden der vi fokuserer på det vi arbeider med, der og da, en konsentrasjon så ulik annen konsentrasjon. Å glemme tid og sted. En slags autopilot, tiden flyr, ingen bekymringer, intet som forstyrrer.

Det er ikke ofte jeg får denne flyten, den oppstår sjelden, eller aldri, i jobben min. Det er for mye som forstyrrer. Den kan derimot oppstå i studiesituasjonen. Når jeg sitter for meg selv, og er godt i gang med et arbeid, noe jeg skriver på.

Det er akkurat da, i den stunden, når jeg er tilbake til meg selv, at jeg føler meg mest i live. Det er mulig oppvåkning av en trance føles slik. Jeg vet ikke.

Jeg vet i alle fall at sist jeg var i slik flyt, var det ikke i forbindelse med studier, ikke i forbindelse med arbeid. Jeg kjørte. Bil. En strekning på tre-fire mil er som hvisket vekk fra hukommelsen min. Jeg vet jeg har satt meg i bilen, og jeg vet jeg har kommet fram til bestemmelsesstedet. Jeg vet jeg har gjort arbeidsoppgavene mine riktig der i bilen, styrt ratt, blinket rett. Hva jeg har tenkt på, denne stunden i bilen, vet jeg ikke. Det jeg husker, er at dagen hadde vært full av opplevelser. En del ukjente opplevelser, og det var muligens det som kvernet i tankene mens jeg kjørte. Men jeg har ikke kjent sansene mine denne stunden.

Ikke før jeg parkerer. Og åpner døren. Ser at jeg er hjemme. Da ser jeg himmel, hører fuglekvitter, aner at det er en verden rundt meg. Og jeg vet, nå i ettertid, at det var da jeg følte meg levende. Men en time i bil er som hvisket ut av minnet mitt.

(Illustrasjon: Zemotion)