
En gang for lenge siden heiet halvparten av guttene i klassen på Liverpool og den andre halvparten heiet på Arsenal. En av guttene var ikke interessert i det hele tatt, og jeg vet vel fortsatt ikke om han overhode var interessert i noe som helst. Læreren oppmuntret guttene, leste gårsdagens VG i timene og kunne disse engelske fotballspillerne på rams. Kevin Keagen var det en som het, husker jeg, og jammen ble ikke lilleboren til Kåre hetende det. Kevin, altså. Vi jentene spilte håndball, og det var i lærerens øyne noe annenrangs noe.
Fotball var aldri greia for meg, selv ikke etter at jeg traff en sportsidiot og hadde den første skikkelige daten på cupfinalekampen mellom Brann og Bryne i 1987. Man var jo med, men husker ikke resultatet, bare bjellene til Bryne, korte fotballshortser, mannbein, deilig vær og hånd i hånd ned fra Ullevåll og middag på kinarestaurant før vi returnerte til Bø. Og jammen hadde vi ikke følge av Sissel Kyrkjebø. Det var høy kjendisfaktor der på Ullevåll.
Fotball er så alvorlig, forstår jeg. Molde slo Rosenborg i går, og jeg vet ikke helt hva som skjedde, annet enn at keeperen slapp inn fem mål. Jeg vet ikke om det er bra eller dårlig for Rosenborg, men jeg kan tenke meg man ikke var særlig høy i hatten der i garderoben. Den tiden er visst forbi da Nils Arne kom fram med tunga og snakket om Go Fot-teorien sin og sa at hvis du ikke klarte å leve med å tape fotballkamper, kunne du ikke holde på med det.
Fotball er nok veldig viktig. Sannsynligvis den mest viktigte sport i hele verden. Særlig på TV2 er det viktig, der en gjeng dresskledde mannfolk sitter rundt det runde bord og diskuterer. Diskuterer og analyserer. Det er kjempeviktig. Jeg vil tro det er derfor de har på seg dress. Mørk dress, må vite, slik at vi ser viktigheten i det hele. Ingen må komme i lys dress å stille seg opp her hos viktigheten selv, slik han gjorde Jørgen Kosmo da han ble avbildet i sin beige dress på Natos toppmøte. Det ser ikke like viktig ut med lys dress. Derfor sitter Mini der i sin mørke, og han kan le så mye han vil. Fotball er og blir viktig. Der på TV.
Det er mange som nesten dør der ute på banen, og så er det så voldsomt mye å ergre seg over. Motstanderen, foreksempel. Og dommeren. Hvis det ikke hadde vært for motstanderen og dommeren, så hadde vi jaggu tatt tre-poengeren i dag. Og Brann, de har vunnet. Etter første seriekamp har de vunnet. År etter år. Og Stabæk? Ja, ikke vet jeg hva jeg skal si om Stabæk. Det klarer Nannskog helt fint selv. Putt en mikrofon i hans retning, og ut kommer de, ordremsene.
Og ellers vet jeg ærlig talt ikke så mye om fotball, jeg, annet enn 22 mann på banen, en ball og to mål. Og at det var frispark. Det kan jeg se med et blått øye! For å sitere Terje Dalby, som har levert svært mange udødelige fotballsitat, selv om han sannsynligvis ikke slår Ivar Hoff: Har du en fotball, så har du alt.
Jeg lar fotball på TV gå sin gang og setter meg godt til rette med en bok om lek og idrett fra det herrens år 1910. I 1910 var det en helt annen stil over fotballen. Ikke noe alvor, bare lek, og noe av det viktigste i 1910, i følge denne enestående boka Friluftslek av Hans Hegna, var følgende
Leken består deri at hvert lag forsøker at sparke fotballen gjennem motstandernes maal, og forsvarer sitt eget.
Noen har det med å glemme akkurat det, særlig det første om å sparke fotballen gjennom motstanderens mål. 90 minutter med springing fram og tilbake på en bane med en ball er liksom ikke særlig interessant dersom ballen ikke av og til kommer mellom beina på keeperen.
Leken, ja. I 1910 var det visst slik at man var i ferd med å glemme leken, og det ville Hans Hegna gjøre noe med. Derfor denne lille hendige håndboken på 114 sider med utvalgte leker og idrætsformer for skoler og ungdomslag.
Vor ungdom er kommet bort fra leken, bl.a. fordi forældre og foresatte i lang tid har pekt paa skolearbeidet, den intelektuelle træning som ungdommens fornemste syssel. Det er blit tat mere hensyn til kundskaper end til karakter og helse. I byene er det gaat fortest med tilbakegangen, fordi der er det mer som fører bort fra et sundt ungdomsliv, likesom leiligheten til et saadant er blit mer og mer indskrænket. Men da bygdene gjerne henter sine forbilleder fra byene, har det ogsaa gaat tilbake der.
Skulle nesten tro dette var et sitat fra dagens lokalavis. Det lokale fjerdedivisjonslaget må trekke seg fra serien pga mannefall. Kanskje noen av følgende balleker er et alternativ mens de venter på ertstatninger, eller hvis det viser seg at det blir en tung vei å gå for dem:
Langball, slagball, ringball, stikkeball, stokball, is-stokball, ballonball, slængeball, kurvball, taarnball, netball, skiveball, keiserball, grindball, munk, jagtball, Per i gropen og ball i hat.
Faktisk er både ringball, stokball, ballonball, kurvball, netball, skiveball, keiserball, jagtball og Per i gropen ballspill som også jenter kan bedrive. For som Hegna så fint sier det:
Nogen av de sterkeste kampspil er ikke egnet til at øves av jenter. For dem vil sang og danseleker faa en mere utstrakt anvendelse.
Så vet jeg også det. Og skjønner med det samme hvorfor de dresskledde rundt det runde bord er menn. Det er jo klart man må ha tyngde bak ordene når man skal diskutere og analysere fotball. Når du ikke er god nok som fotballtrener lenger, får du jobb som ekspert på TV. Var det visst Tom Nordlie som sa.