I dag – 1. desember – har jeg lyst til å vise et bilde fra min barndom. Fra gamle dager, ser det ut til, tatt i betraktning stuas inventar og vår bekledning. Året er 1966, det er sommer, og den pene svarthårete damen til venstre på bildet, mamman min, har bursdag. Hun er 24 år den dagen. Selv er jeg to år og drikker Solo fra glass med begge hendene, og jeg har forsynt meg av kaken. Kusinen min venter spent på sitt første stykke. Fetteren min har rutete flanellsskjorte og bukseseler, og han er hele 10 år. Også var han en kjekk gutt med brune øyne slik de fleste i min familie på morssiden har, og alle damene som så han hadde alltid noe pent å si om øynene hans. «Å så har æ så pent hår», pleide han å si da, noe som var helt feil, pistrete som det var. Moren hans derimot, hun hadde pent krøllete hår. Jeg tror hun brukte ganske store krøllnåler. Damen rett fram er min mormor, og mater familias. Mormor er den av mine besteforeldre jeg savner mest, og den som døde først. Helt tragisk dødsfall da jeg var 21 og hun bare var 75, nitten år etter at dette bildet ble tatt. Mormor er den jeg gjerne skulle hatt med meg inn i voksenlivet, som kunne tatt del i opp- og nedturer, i barnefødsler og giftemål. Mormor var forut for sin tid. En flott dame, fire barn fordelt over atten år. «De va itj fordi vi itj prøvd», sa hun da man kommenterte aldersspennet blant fire barn. Det bare ble sånn. «Du veit kor gammel a e?», sa hun til min far, tjuetoåringen som kom inn i min mors liv da hun var 16 år. Min far stotret fram et ja-svar på det, og min mormor sa «Da veit du kæm som har ansvaret fra no av».
Det er pappa som har tatt dette bildet, og han har framkalt det selv på et mørkt og lite baderom i Hørlocksvei i Trondheim. Utenfor bildekanten, eller kanskje på et soverom, ligger lillesøsteren min og sover, og de andre mennene i familien, mine onkler og morfaren min, er fraværende. Kanskje de er på arbeid? Kanskje de kommer med båten fra Trondheim senere på ettermiddagen? Dette bildet er tatt på sommerstedet, nemlig. I Husbysjøen, der jeg tilbrakte flere somre som lita jente. Jeg husker nærbutikken med melkeflasker og rosa bruspulver, og jeg husker de stor skumle grisene på nærmeste bondegård.
Jeg liker dette bildet, dette «situasjonsbildet» fra et kaffeslaberas i en gammeldags stue, der ingen bryr seg om fotografen. Jeg kan se på det lenge der det henger på veggen min. Det forteller meg så mye, og det forteller meg om mennesker jeg er og var glad i. Det forteller meg også at mamma så fryktelig voksen ut i det kjoleforkleet og strikkejakken. Nå er hun pensjonist, men ser mye mer ungdommelig ut i klærne. Tidene forandrer seg.
Bildet forteller mye uten teksten din også – tror vi er mange som kan huske lignende familiesammenkomster. Ofte en solo på deling, i glass ja….
Stolene, klærne, duk på bordet og radioen på hylla…. good old times!
Randis ferskeste bloggpost..Blå mandag?
Kjempefin stemningsbeskrivelse fra et bilde som ikke er så veldig gammelt. Har du tatt kurs i bildebeskrivelse også? Eller er du et naturtalent? Jeg kjenner så godt tida, mest fra mammaen dins side. Ut i fra aldersbeskrivelsen din er du tre år eldre enn min eldste datter.
Så heldig du er som hadde en pappa som drev med framkalling og kopiering sjøl. Det har jeg også gjort, men først fra 1980 tallet. Kanskje jeg skal opprette en blogg med gamle svart/hvitt bilder. :-)Jeg har faktisk tenkt på det en stund.
Jeg synes det er flott at du formidler stemninger og opplysninger om fotografier. Det er en del generasjoner som har ventet litt for lenge med å fortelle hvem som er avbildet, og så plutselig en dag er den som vet noe borte. Takk for at du delte dette med meg.
God natt Vibeke.
grethes ferskeste bloggpost..Til mitt tankespeil
Så koselig bilde, og så nydelig formidlet, Vibeke! Jeg er like gammel som fetteren med det pene håret, og du er like gammel som min søster. Jeg kjenner igjen alt. Klær og innredning og situasjonen med mor og mormor og kusiner og fettere og ‘alle er sammen fordi det er sommer’. Jeg kjenner det helt ned i tærne 😀 !
Og så blir jeg også inspirert. Min far, som døde fra oss da jeg var 9, fotograferte mye, og vi har massevis liggende. Jeg skal ønske meg en scanner, skal jeg!
Britt Åses ferskeste bloggpost..Musikk for første søndag i advent
Randi: Hjemme hos farmor hadde vi kusinene (5 stk) hvert vårt glass med fargede striper. Og brusen skulle fordeles likt til den nest øverste stripa. Helt likt skulle det være. Jeg hadde glasset med orange striper, husker jeg.
grethe: Nei, bildet er ikke så veldig gammelt, men allikevel føles det gammelt ut. Pappa drev med framkalling ganske lenge, fram til han fikk dilla på filming og kjøpte seg filmkamera. Så kom jom fargefilmen, og han kjøpte seg et fantastisk speilrefleks fra Øst Berlin. Jeg synes du skal opprette en slik blogg – kanskje det kan bli et slags billedarkiv der flere kan legge inn bilder og skrive litt? Hm….
Britt Åse: Og fetteren hadde bursdag i går, så det passet jo fint å vise bildet, selv om han bare blir sett bakfra.
Det er gøy med slike gamle bilder. Jeg har heller ikke scanner, men har kopiert det med kameraet mitt. Det funka det også.
(Å miste faren sin når man bare er 9 år. Huff. Det var trist.)
Bilder sier egentlig mer og mer med årene. Til og begynne med er vi mest opptatt av situasjonen som bildet ble tatt, men etterhvert blir bildet en knagg å henge opplevelser på.
Jeg vil gjerne vite mer om deg og du er herved tagget!
Simen S.s ferskeste bloggpost..Seks (u)interessante ting om meg
_En knagg å henge opplevelser på_ Fint sagt.
Du skal få vite mer om meg. Både du og Ståle 🙂
Herlig bildemimring. Tenk at et bilde kan si så mye. Jeg var ca ett år da bildet ble tatt, og var neppe i stand til annet enn å gurgle og grine den gang da… Men også jeg har noen bilder fra barndommen med foreldre og besteforeldre som så mye mer voksne ut enn jeg noen gang kommer til å gjøre. Syns jeg selv, da. Klesstilen har mye å si, som du selv skriver. Men jeg tror også at samfunnet krever oss annerledes nå enn da. Det er liksom ikke in å være voksen. Som Halvdan Sivertsen synger «Vi vil leve lenge vi, men gammel vil vi ikke bli…»
Takk for et deilig blikk tilbake i tiden, Vibeke. Jeg trives her på Spindellett, jeg 🙂
Ståles ferskeste bloggpost..Tagging: Smått om Ståle
Ja, du har nok rett, Ståle. Vi vil leve lenge vi, men gammel vil vi ikke bli…… Det gir meg grå hår å tenke på det 🙂
Jeg liker at du trives her.
Slike bilder er uendelig mye bedre og sterkere enn alt det teknisk briljante og sterile digitale vi klarer å hoste fram med våre dyre kameraer. Dette er sjel, nerve, historie og liv i førtisjette potens, og jeg kommer aldri til å ta så bra bilder som det din far og mine foreldre tok med sine enkle rangefinder-kamera på 60-tallet. Jeg blir rent nostalgisk.
Det med å bli eldre. Gjør meg ingen ting, det som gjør meg noe er alle disse grå hårene. De står ikke i stil med resten av meg – bortsett kanskje fra de slakke magemusklene og den greia som begynner å henge ned under haka…
Geirs ferskeste bloggpost..6 uinteressante ting om meg og slutten på memer på denne bloggen
Det er ikke for ingenting jeg har det innrammet på veggen. Er jo vanlig å ramme inn enda eldre bilder, og da gjerne portretter, men dette bildet er jeg veldig glad i, både for hva det inneholder, og fordi det er tatt av pappa. Det er bedre å ha det på veggen enn i en skuff. Pappa tok mange bilder, men mange av dem har bare blitt liggende. Det har jeg tenkt å gjøre noe med.
Og det å bli gammel: Alternativet er ikke noe bedre, så vi får ta vare på de dagene vi får. Han som tok bildet ble bare 56.