Langs en landevei en søndag. En grå landevei? I utgangspunktet, kanskje, men med et åpent blikk for detaljene og kameraet parat, fikk jeg i dag et helt annet inntrykk av denne landeveien. Det var rett og slett et fargerikt skue. Og jeg er litt stolt av meg og mitt lille digitale kompaktkamera. Jeg når nok ikke nivået til Randi, Selsius, Simen, Ståle, Maria og alle andre fotograferende bloggere, men jeg har prøvd å fange en sommerdag i juni med mitt blikk og mitt fotoutstyr.

Denne nydelige grønne smaragden tittet på meg fra en rosebusk. Hvilken smykkestein er grønn, spurte jeg niåringen. Grønn smaragd, svarte hun. Rød rubin og blå safir.

…..og der er ørn og hjort og maar, og tropelys hvor revebjellen staar giftig skjønn…..

Og humla suser og drikker fornøyd sin nektar. Jo, fargerikt var det langs landeveien i dag.

18 Comments on Langs en landevei

  1. Ingen grunn til beskjedenhet, Vibeke. Du står ikke noe tilbake for de andre. Nydelige detaljer! Takk for sommerstemning!

  2. Flotte bilder Vibeke! Det er ikke alle som tar seg tid til å stoppe opp når de kjører på en ellers så grå og kjedelig vei- de bare haster videre..

    På bilde nr. 2 er det ikke «kisto» sør for Masfjorden?

  3. Det var noen deilige bilder fra en landevei du har klart å formidle som alt annet enn grå. Du har virkelig fanget en sommerdag i juni med ditt blikk og ditt fotoutstyr 🙂

  4. Gode sommerbilder, jo 🙂 Jeg fikk med meg fra fotokurs at digitale kompaktkamera har mye kortere nærgrense enn speilrefleks. Det skal visstnok ha et eller annet med størrelsen på bildebrikken å gjøre. Dermed er kompakt godt egnet til makrobilder. Sånt trenger man eget objektiv for til speilrefleks -og det har langt i fra alle.

    Også har dere mer eller mindre modne blåbær og (mark?)jordbær allerede… De blå her er litt grønne enda.

  5. Takk, Oda! Jeg holder på å lære meg finessene på kameraet – og det er ganske mange av dem. Blir helt overveldet egentlig over hva det kan fange opp.
    Simen: Du er på rett spor når det gjelder fjell og sted, men ta en prat med din nissemann-venn; han dreiv og guglet litt her rundt påsketider, og har både navn og nummer – på meg, altså 🙂
    Ståle: Man tager hva man haver 🙂 Før hadde jeg ordentlig speilrefleks med objektiv og greier, men ettersom det var øst-tysk 1970 modell og veldig godt brukt, både av min far og meg, fikk det for seg å gå av med pensjon for noen år siden.
    Petter: Der lærte også jeg noe 🙂 Og joda – BÅDE blåbær og markjordbær på mine kanter. Og hvis trosten ikke finner det for godt å være før meg, kan det hende jeg får spist noen bjørnebær også. Og tatt noen bilder før de er oppspist.
    Titta: Takk – det samme 🙂
    selsius: Jeg tok 100 bilder – noen av dem helt ubrukelig – men det er jo det fine i denne digitale verden.

  6. Nydlig stemningsrapport! 😀
    Og den smaragdbilla satt på en usedvanlig flott plante – med små lillarøde knopper ytterst på bladspissene. Hva slags plante er det?

    Det er morro med nærfotografering. En ser ting som man vanligvis ikke ser, og jeg tror man øver seg opp til å se bedre etter også, legge merke til detaljer 😉

    Sommer er deilig….. 😎

  7. Synes det var kjempefine bilder jeg, godt fanget og fin stemning. Det er så lett å bare gå forbi alle de små tingene men det er jo det som er spennede.

    (du kunne jo godt redusert bildene litt i størrelse da, få skjermer som tar så store bilder)

  8. Dette var jo mye mer sjarmerende enn de tekniske vunderbaumene som verdens fotobloggere presterer. Med litt selvstudium i kamerateknikk og et Nikon speilrefleks på Obs (2300 med objektiv) kommer du til å slå oss andre ned i støvlene med håret stikkende opp over støvlekanten – og så kan du ta bilde av det!

    Det østtyske kameraet: Var det en Praktika eller en Zenith? Husker at objektivene rusta fast i kameraet, so to speak. Skikkelig stilig!

  9. Synes bildene dine er rålekre jeg! Bare vent til du får se mine. Har hatt mitt lille digitalkamera i tre år og først nå skjønt at det går an å zoome *ler*
    Humla er jo rene koseklumpen jo. Hvilken fjærlett pels… bare drømmer

  10. Randi: Det var en tmes tid langs en vei, faktisk en grå vei der støvskyen stod etter passerende biler. Egentlg joggeruta mi når jeg skal ha en kort og grei tur, men så hadde jeg sett en del revebjeller jeg bare måtte ha bilde av, og så dukket alt det andre opp også. Og etter hvert skjønner man jo hvordan man skal bruke apparatet. Smaragden står på bladene til en villrosebusk.
    Graylady: Takk skal du ha. Når det gjelder størrelsen skal jeg tenke på det til neste gang. Jeg har 22» skjerm og tar inn store bilder og tenker derfor ikke på slikt.
    Geir: Et Pentacon-kamera http://www.camerapedia.org/wiki/Praktica_Super_TL
    Hele «filmhuset» er rustent.
    Takk for ros! Jeg skal prøve å ta et slikt bilde 🙂
    grøftekanten: Der var grøftekanten tilbake 🙂 Sommer er fint – helst i sol og varme, men sånne grå dager går det også. Når man finner mye fint langs veien.
    Åshild: Rålekre – det var bra 🙂 Med zoom kan du finne deg en sånn kosehumle du også.
    Simen: Ja, man kan i det hele tatt ikke være anonym lengre 🙂

  11. minneapolise: Det er utrolig hvor mange farger naturen gir oss. Selv kunne jeg tenkt meg en kjole i den grønnfargen til flua – en silkekjole med litt dyp utringing og som lå elegant rundt hoftene. Da hadde jeg følt meg ganske lekker 🙂
    Jeg skal holde fast ved kompaktkameraet mitt enda en stund, ser jeg – og utnytte alle dets finesser.

  12. Heidi: Man får et annet «syn» på saker og ting når man har fått slike ting i linsa. Men det gjelder å være stø på hånda. Masse bilder kan bare forkastes.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *