Luke 3 – Julekalender, en annerledes en

Nesten litt trasig er det, at det finnes så mange blogger. Det gjør at man blir utro mot sine gamle favoritter og hopper over til nye som dukker opp. Så lenge de gamle favorittene fortsatt finnes der inne i internetten, er ikke denne utroskapen så farlig, for plutselig kommer en dag man husker igjen sine favoritter fra gamle dager.

I disse adventstider har jeg lovet meg selv å lese blogger, både nye og gamle, og i forbindelse med et spørsmål på twitter i går om gode kvinnelige politiske bloggere kom jeg på bloggen Reality Challenged som skrives av den meget skriveføre dame Mihoe.

dateHva passer vel bedre enn å anbefale Datehælvete Julekalender fra desember 2007? Er du i beit for en julekalender, eller vil du ha en annerledes julekalender? Les om hvordan desemberdaten utvikler seg mellom Mihoe og nyansatt mann på korttidskontrakt. Fornøyelig lesing. Åpne en luke hver dag fram til julaften, eller les alt fortløpende nå i kveld.

Luke 1
Luke 2
Luke 3
Og resten finnes under Desember 2007.

God fornøyelse.

Istid

(Petunias ABC-tema. bokstav I, runde 2)

Dette våte vestland gir meg i vinterhalvåret lengsel etter tørt innlandsklima og hvite snødekte heier. I dag styrter det ned, og beveger du deg ut, er det som å entre et steambad.

Det er langt ute i november, og jeg ønsker meg kuldegrader. Jeg ønsker at de kuldegradene skal fryse vann til is, jeg ønsker meg skøyteis, jeg ønsker å stå der ute, midt på den blanke isen, og jeg vil få sommerfugler i magen av å titte ned i det svarte dypet. Og det skal brake i isen, det skumleste som finnes, nesten, når jeg er helt på andre siden, og jeg må fly det forteste jeg kan tilbake til motsatt side. Og jeg vil fryse på tær, drikke varm kakao, grille pølser. Kose meg.

Det ønsker jeg. Men vet ikke om jeg får det, for denne verden er så uforutsigbar.

Ishotellet i Alta

Like uforutsigbart er det ikke i Alta. Drar du opp til Ongajok, kan du være sikker på at du finner Alta Igloo Hotel. Selv var jeg i 2008-utgaven av hotellet etter først å ha vært på snøskutersafari på Finnmarksvidda. Snøskutersafari anbefales ikke for vonde rygger, dessuten er jeg ikke fullt så begeistret over at vidda skal besøkes av durende kjøretøy med høy fart og til dels store utslipp. Men det er en helt annen sak. Ishotellet, derimot, det er verdt et besøk. Ikledd kjeledress, votter og lue kan du ta en drink der ved isbaren, og du kan overnatte i fem grader med skinnfeller over og under deg. Og så kan du gifte deg der, hvis du skulle finne på det.

Iskapellet

Og der står hotellet hele vinteren før det i juni en gang føres med Altaelva ut i fjorden, og bygges opp igjen rundt juletider. Et helt utopisk prosjekt for Vestlandet.

Høstsonate

(Petunias ABC-tema, bokstav H, runde 2)

Høsten har vært strålende. Stort sett. Eller er det bare jeg som har tatt bilder i det strålende været? Jeg vet ikke. Men når jeg ser meg tilbake, tilbake til begynnelsen av september, så har været ikke vært så aller verst, tatt i betraktning at dette er en del av det våteste Vestlandet. Det er ikke langt over til den dalen der det er våtest og hvor det er aller mest nedbør.

IMG_5632

Men strålende har det altså vært. For det meste. Strålende. Som her, på en tur i fjellet en søndag i oktober. Ikke strålende i den forstand at himmelen var blå. Himmelen var grå, men bak det grå, der er himmelen alltid blå, og sola gjorde det hun kunne for å nå gjennom.

Høstsonate har jeg kalt innlegget mitt. En sonate består av fire satser, og ser vi året som en sonate med de fire årstidene, er høsten den siste satsen, og fjerde sats i sonaten skal være en middels hurtig finalesats. Og vi kan vel gjerne si at høsten er det, en middels hurtig tid med dager som går opp og ned rent værmessig sett. Regn og blåst den ene dagen, sludd den andre, strålende indian summer den neste.

Jeg tenkte å bryte sonateformen hva bilder angår ved å sette inn et helt galleri.  Derfor bryter jeg også mitt prinsipp om bruk av ett bilde i forbindelse med abc-temaet.  Og tradisjonen med bruk av gamle bilder blir også brutt.  Dessuten var jeg nesten i ferd med å bryte abc-runden, men bare nesten.  Min H blir derfor min Høstsonate, og mitt lille galleri er en del av min høst.

Og som avslutning:  Litt Eva Cassidy og Autumn Leaves.

Navlebeskuende blogger søker Ping-tjeneste

Jeg vet ikke helt hva som gjør det, men den gangen jeg var ny i Bloggeby, da fant jeg så mange spennende blogger, men nå er liksom ikke Bloggeby den samme lenger, for mange av de bloggene jeg fant den gang, de er borte. Bare helt borte. Og med Bloggrevyen forsvant en del av «miljøet», hvis man i det hele tatt kan kalle det et miljø. Flere miljø var det vel kanskje, og litt småkriging bloggere i mellom. Det var litt morsomt der innimellom, særlig når diskusjonen gjaldt det fantastiske begrepet metablogging. Men, men, ting er ikke som det en gang var, og ingen steder skjer det vel slike raske endringer som i interveven. Det som en dag var et nytt fenomen, er plutselig den neste dagen gammeldags og avleggs. Også sakker vi akterut, vi som ikke helt klarer å følge med. Jeg klarer f.eks ikke å følge med i bloggverdenen lenger. Det er så mange blogger, og alle har sitt å si, og vil opp og fram og bli synlig for alle og enhver. RS-leseren min forteller meg at mine faste blogger oppdaterer seg, men av og til må jeg ut å prøve upløyd mark, men enten så er det meg, eller så er det bloggene: jeg klarer ikke å finne fram til nye som virkelig – virkelig – blir mine nye favoritter. Blopp er jeg innom i ny og ne, men heller ikke der oppdages noe spennende. Twitter – jo, sikkert en bra tjeneste det, til sitt bruk, men jeg ser ikke at jeg har fått noen nye lesere av bloggen min gjennom Twitter, og jeg er ikke den som på død og liv forteller om nye poster og nye kommentarer, jeg mener, vil du oppdage bloggen min, så gjør det gjerne, men jeg nøder ingen. Jeg har blitt fast leser av et par blogger gjennom Twitter, jeg, og et par tre nye er på trappene. Men ellers hopper jeg galant over de fleste. Og jeg har en følelse av at de fleste hopper galant over min også. For egentlig er vi noen navlebeskuende krek hele gjengen. Se på meg, roper vi, og glemmer å se til og på hverandre.

Som det selvsentrerte navlebeskuende vesenet jeg er, prøver jeg derfor atter en gang å registrere meg på Bloggurat
Jeg aner ikke om jeg får flere lesere, skjønt jeg trenger egentlig ikke flere sånn sett. Det er jo ikke kvantiteten det kommer an på, jeg vil jo heller ha kvalitetslesere. Men altså, jeg prøver atter en gang denne tjenesten. Var her med min gamle blogg en gang, prøvde å komme meg inn i vår, men jeg vet da søren, noe gjør jeg visst feil, og det skjer kanskje denne gangen også.

Vil du lese bloggen min, så er den her. Vil du ikke, så hopp for all del over. Galante hopp, vel og merke.

Æ

(ABC-tema, bokstav Æ)

Å finne et bilde som kan illustrere dagens bokstav, er ikke så lett. Æ e trønder, æ, og skulle selvfølgelig illustrert hele Æen med et bilde av meg selv. I trønderbunad og full mundur, men da må jeg nok lete veldig i bildemappene mine. Jeg har visst ikke et eneste bilde av meg selv i slikt utstyr, og godt kan det være, for jeg er veldig restriktiv med å vise bilder av meg selv her på bloggen. Det er nok fordi jeg verner om min ærbarhet. Tja – den var vel litt drøy, kanskje, men saken er den, at da jeg startet denne bloggen, ville jeg være fullstendig anonym, da kunne jeg være mest mulig ærlig. Trodde jeg. Men ærlighet, hva er det? Er det å fortelle sannheten? For hvis ærlighet er sannhet, så har ikke jeg alltid vært ærlig i bloggen. Jeg legger til og jeg trekker fra, men jeg ser jo at kjernen i det hele, det er ærlighet, eller sannhet. Så jeg har vel kommet fram til at jeg egentlig ikke trenger å være anonym i forhold til den definisjonen jeg har til ærlighet når det kommer til det å skrive. Derfor har jeg blitt mindre og mindre anonym, men jeg setter min ære i (nåja – den er vel også litt drøy) å ikke si mer om meg selv enn det jeg gjør, eller reklamere for bloggen slik at alle og enhver her jeg bor skal kunne lese den. De får finne den selv.

Æ. Trøndere er vel det eneste folkeslag i verden som har daglig bruk av kun denne ene bokstaven. Æ. Selv er jeg veldig utvannet med hensyn til dialekt, men æen har jeg med meg, selv om jeg ofte tar meg selv i å si «eg». Æ e trønder æ, sang Åge og Prudence, og denne sangen hadde fast plass i bussen på korpsturer den gang da. Ingen skulle være i tvil om hva vi var. Å herregud kor tøff æ e.

Jeg kunne illustrert med en tøff trønder med bart, men det har jeg ingen bilder av. Jeg kunne illustrert med en ærbar trønder, men det har jeg heller ingen bilder av. En ærlig trønder? Nei. Jeg illustrerer med Æva – et bilde på noe trøndersk som står, som har stått i lang tid, og som fortsatt vil stå der. Æva er et gammelt ord for lang tid, det sier min norske ordbok fra 1914. Domkirka i Trondheim har stått lenge, og den skal stå «aar og æve» (meget lenge). Og dessuten kan den si: Æ e trønder, æ.

Domkirka I

Dette var bokstav 27 i ABC-tema hos Petunia. Flere Æer er å finne her.

Den yndige yngste

(ABC, bokstav Y)

Kath

Det er en mors privilegium, ikke sant? Ens egne barn er de vakreste, yndigste, flinkeste, beste, klokeste i absolutt hele verden. Her er min yndige yngste, som i min bloggeperiode har vært niåringen, tiåringen og nå ellveåringen. Hun er en racer i engelsk, er musikalsk, dansende og syngende, kulturell sterk, og meget oppdatert på verden omkring. Blant annet mener hun at politikk bare er smisking, og at hun politikeren med det lyse håret ikke holdt det hun lovet da hun sa at de skulle få varm mat på skolene. Så det så.

Min yndige yngste har fått det for seg at shopping er noe som må bedrives i hennes alder. Shopping er ikke mors aller største interesse, så det er mulig hun har falt et stykke fra stammen akkurat der. Og det er også mulig at Disney har en viss påvirkningskraft. Egentlig er det akkurat det samme hva som shoppes. Det kan godt være en penn til 19,90. Hovedsaken er at det blir lagt inn litt shopping når vi er på våre utflukter. En tur til York, foreksempel. Så her er den Yndige Yngste etter en shoppingrunde i York.

shopping

Og da fikk vi lagt inn en Y til. York er en by som bør besøkes. Jeg har vært der flere ganger, sist på skolekorpstur for ett år siden. Her er det mye å se og oppleve, særlig for den som er historisk interessert. York Cathedral er i alle fall verdt et besøk, her i redigert form, gjort av den Yndige Yngste.

York

Dette er 25. runde i ABC-leken hos Petunia. Flere Y-bidrag er å finne her.

Grønt er håpets farge

(Fargeutfordring fra Moseplassen)

with love

Et bilde fra et vann i nærheten av der jeg bor. Vi padlet kano i blankt, stille vann, og disse grønne bladene lå der og duvet. Grønne hjerteblader. Og så disse gule knoppene. Grønn er håpets farge, heter det, men jeg har hørt at det også skal stå for ro, trygghet og stabilitet. Angst og sjalusi er derimot det negative som knyttes til grønt. Det hopper vi galant over, ikke sant? Grønt er ro og trygghet og stabilitet. Og dessuten håp.

To tweet or not to tweet #5

sheep,cartoon,drawing,bonitinho, ,,ovelha,p,b-d736086737fc7c219350e01587eb5467_h

Overfor ferjekaien bor en flokk sauer, kanskje en 20 til 30 stykker i stort og smått. De vandrer der på den grønne marka, av og til høyt oppe i skogbrynet, andre ganger nesten på andre siden av gjerdet, der gresset selvfølgelig er mye grønnere enn på innsiden. Det er som regel ledersauen som sier at det er grønnere der, og da må de prøve det, hele gjengen. De står som regel alldeles i flokk, men selskapssyke som de er, oppdager de fort at tobeinte er på vei til deres lille verden. Da starter brekinga. Og når selveste bjøllesauen starter å breke, breker hele gjengen, til det til slutt er en kakofoni av ulike brekestemmer. Besøk der ved gjerdet skaper nemlig litt spenning i hverdagen deres. Etter hvert stilner brekinga av, og de kan fortsette med det de holdt på med. Som regel er det å spise. Og det er ledersauen som bestemmer tingenes gang der i saueverdenen, overfor ferjekaien.

Let’s face it, most people are sheep. It is much easier to follow than to lead, and on Twitter it is no different.

På Twitter er de fleste sauer. Det er mye lettere å følge enn å lede. I artikkelen jeg leser, blir det hevdet at 80 prosent av twitterbrukerne har færre enn 10 følgere. Dette baserer seg på en eller annen undersøkelse. Sikkert en amerikansk en. Det hevdes videre at 30 prosent av brukerne har 0 følgere.

The fact that an estimated 32 million people around the world visited Twitter.com alone in April certainly indicates that there is something going on there. It just may be that Twitter really isn’t as much about two-way micro-conversations as it is about one-way micro-broadcasting. Indeed, a recent Harvard Business School study suggested that the top 10 percent of Twitter users produce more than 90 percent of all Tweets.

Tallene fra denne studien sier altså at en hel drøss brukere ikke følger noen, at en hel rekke brukere ikke har følgere i det hele tatt, og at ganske mange ikke noen sinne har kvitret så mye som et lite kvirrevitt.

«Wow» – sier du kanskje, «her er noe jeg kan prøve.» Så lager du en konto, prøver deg, og så blir det liggende. Og så en dag har du glemt både brukernavn og passord og kan ikke fjerne kontoen en gang. Kanskje det er det som har skjedd med min gamle skolekamerat? Sitt siste pip-pip framførte han 3. mai. Enda han er kapabel til å si mer enn et lite pip-pip. Kanskje man bør starte en kampanje for å få han på nett igjen?

Det er altså slik, sies det i artikkelen (ja, den er gammel, jeg vet det, helt fra juni 2009 faktisk), at Twitter er fylt med sauer. 63,6 prosent følger flere enn de selv har følgere. Altså – man dilter etter bjøllesauen.

But that is what you’d expect. When only 22 percent of accounts have more than 10 Tweets, people who bother to Tweet on a regular basis will attract more followers than people who prefer to sit back and read. Twitter is no different than any other form of participatory media. A small fraction of users produce the overwhelming amount of content, even if it is just 140 characters at a time. Everyone else just drinks from the stream. Baaaa!

Du kan hete Martha Stewart og ha 1039361 followers og selv følge 29, blant dem Ellen DeGeneres. Som Ellen DeGeneres kan du ha 2476013 followers og følge 26, blant dem Oprah Winfrey. Er du Oprah, har du 1890437 followers og følger hele fjorten stykker, blant dem den fantastisk storslåtte skuespiller Demi Moore. Demi, med sin unge husbond og sitt ene ansiktsuttrykk, blir fulgt av 1541852 disipler, og hun følger jaggu meg 99 stykker, den dama, det er jo strålende, blant dem Dame Elizabeth Taylor. Elizabeth deimot blir fulgt av skarve 113428 personer – ja, ja – her må det mobilisering til – My love goes out to Katherine and Michael’s beloved children – sier hun, og følger sine 58 mer eller mindre kjente personer, blant dem – nei, nå ser jeg at Elizabeth følger slike hjelpeorganisasjoner, og for ikke å snakke om Aidsorganisasjoner. Får håpe hun donerer noen av sine penger også. Hun følger jo også Botox-legen sin Arnold Klein. Han har ikke så mange følgere, enn så lenge, men han følger bl.a Yoko Ono, som blant annet sier: «In your head, a sunset can go on for days. You can eat up all the clouds in the sky.» Og det var egentlig ganske vakkert sagt. Yoko Ono følger Birte Nordahl – i NORGE! – sanger, tror jeg. Ikke så mange følgere, foreløpig, men hun følger NRK P3. og de følger jo de fleste av sine egne followers.

Så hvis du da ønsker å blir fulgt av de riktig store på denne enorme møteplassen, kan du jo starte herfra. Følg P3, som igjen vil føre deg over til Birte, og du kan bli introdusert for Yoko, som kan legge inn et godt ord for deg til han Klein-fyren, og han snakker sikkert pent om deg til Dame Elizabeth, og du vil være inne i varmen hos Demi, som igjen forteller om dette kvitrefantomet fra Norge i et Oprahshow, og så går det slag i slag. Du blir venn av Oprah, og Ellen plukker deg opp, og da kan ikke Martha være verre, og du blir nr. 30 på hennes følgeliste. En stor og deilig familie, dette Twittersamfunnet. Assymetriske vennskap over landegrensene. Ingen sosiale skiller. Bare lykke og fordragelighet. En helt ny verden åpner seg. Kan det bedre være?

Ved Nidelvens bredd

img_2647rosen Nidelven, stille og vakker du er, her hvor jeg går og drømmer. Drømmer om deg som jeg hadde så kjær, nu er det bare minner.

Den er både stille og vakker der den bukter seg fra Selbusjøen og ut i Trondheimsfjorden. Sant og si er det ikke så ofte jeg har gått der og drømt, slik det står i sangen. Det gjorde imidlertid han som skrev teksten. Han hadde visst kjærlighetssorg den gangen, en sommernatt i 1940 der han gikk gjennom Lykkens Portal og langs Marinen kanskje, på nedsida av domkirka. Med til historien hører at han fikk kjæresten sin tilbake. Kanskje ble de gift også? Tja, det kan vi sikkert finne ut av dersom vi leter oss fram til Oscar Hoddøs liv der i Trondhjem.
img_2649

Den gamle bybro er lykkens portal,
sammen vi seiler i stjernekorall.
Nidelven, stille og vakker du er,
her hvor jeg går og drømmer.

Å joda, det heter Trondhjem. Det er min barndoms og ungdoms by, og når jeg skal hjem, da skal jeg til Trondhjem.  Ettersom Trondhjem het Nidaros og ligger ved bredden av Nidelva og inneholder selveste Nidarosdoman, så blir denne posten mitt bidrag i serien ABC i ord og bilder denne uka.  For vi har kommet fram til bokstaven N.

maschius_big

Dette er Trondhjem anno 1674.  Det viser ingen stor by, men det er mulig å se at dette faktisk er Trondhjem. Elva bukter seg og den store domen – Nidarosdomen – den står der som et landemerke, slik den gjør i dag. Bildet viser byen og bebyggelsen før Cicignons byplan. Trangt, smale veiter og tett bebyggelse. Temmelig godt egnet for ildebranner, noe som til stadighet har hjemsøkt byen. Husene var av tre, de hadde nevertak og stod i rekker, litt fra hverandre med port imellom. Husrekkene ble brutt av to kirker, Frukirka og Domkirka. Byen bestod av småsamfunn som var sosialt sammensatt. Mot syd var byen dominert av embetsmenn og tjenestemenn, og i byens nordlige del bodde det kjøpmenn og kapitalister av utenlandsk hærkomst. I øst, langs elva, bodde det godseiere, og på Brattøra og vestover bodde det en tallrik gruppe av nordlendinger. Ute ved Sanden bodde det fiskere og sjøfolk, og fra Domkirka og ned til Ravnkloa bodde flere grupper håndverkere. Lengre mot øst bodde dagarbeiderne og fattigfolket. Så sier i alle fall kildene. Boka Trondhjem før Cicignon av Henry Berg, foreksempel.

img_2757

domen

Trondhjem, Trånnhjæm, Trondheim. Nidaros. Norges første hovedstad. Sagaen forteller at Olav Tryggvasson grunnla byen ved utløpet av Nidelva i 997, men arkeologiske utgravinger har påvist bosetning ved munningen av Nidelva lenge før 997.

Helgenkongen Olav Haraldsson – Olav den Hellige – ble gravlagt i Nidaros etter å ha falt i slaget på Stiklestad i 1030. Over denne graven har Nidarosdomen reist seg, og byen og domen ble plutselig et sted å dra til for pilegrimer.

Jeg prøver alltid å få med meg Olavsfestdagene i månedsskiftet juli-august. Dette er en festival, elller et festspill kanskje, som inneholder alt for enhver smak, kan man si, men med forankring i Olsok, Hellig Olav og Nidarosdomen. Hvert år er det marked i Borggården bak domkirka. Det kan være vel verdt et besøk, men man trenger ikke bruke penger der. Man kan ta en titt på ikoner, trønderkeramikk og urter fra Tautra, og man kan bivåne gjøglere og musikere.
img_2785

Og så kan man ta turen over Gamle Bybro. Ta en spasertur på Bakklandet. Gå langs Nidelvens bredd og se at stormannsgalskapen også har nådd Trondhjemmerne når det gjelder å bygge i strandsonen, ta en titt på den runde røde huset på hjørnet, Trondhjemsstudentenes hjem, og ta turen
På elgeseter bru, der fainn æ og du,
det vi leitt ætt i mange år
Vi skuill flyt på drømmen ,høgt over elvestrømmen,
itj drukne som flaskeskår
Vi har det, vi ska klar det

img_2768

Bakklainnet’s vakre Maja
hu’ e’ min hjærtens kjær.
Sjå a’ i dains på kaia
løsti’ i lyse klær.
Skjørte’ de’ flyg når fotan trør
trinnan så lætt mens hu’
smilan’ strør.
Bakklainnet’s vakre Maja
Hu’ e’ min hjærtens kjær.

img_2773

Trondhjæm, Trondhjæm, at æ reist ifra dæ,
at æ koinne finn på nokke slekt!
Når æ tænke på ka godt du ga’ mæ,
e de’ som æ læste dekt!
Trondhjæm, Trondhjæm, no æ rætt forstår dæ,
du min barndoms ailler største vænn!
Oindres på korless det går dæ,
ka som heinne einn,
aildri reise æ fra dæ igjæn!

Vibeke er….

v2Fant en søt liten sak hos svenske Marie da jeg var på tur rundt i bloggebyene i kveld. Ettersom jeg for tida ikke er i modus for de store tankene her på bloggen (det har visst med noen høyskolestudier å gjøre), sper jeg på med litt pludrestoff.

Instruksjonen er slik: Gugle navnet ditt pluss «er» i hermetegn. F.eks «Vibeke er». Kopier de fem første treffene der meningene inneholder «Vibeke er….» og lag en bloggpost av det.

Vibeke er en opprinnelig dansk skrivemåte av kvinnenavnet Wiebeke, en frisisk og lavtysk kjæleform av Wiebe – og så betyr det visst Lille Kvinne, har jeg hørt.

Vibeke er veldig glad i India!! – Det visste jeg ikke. Indiske filmer er morsomme, men jeg har aldri vært i India. Kanskje jeg skal ta en tur?

Vibeke er meget interessert i tannmedisin og kirurgi. – Tja. Jeg var faktisk ganske inne på tannmedisin og kirurgi den gangen jeg jobbet i tidligere trygdeetaten og hadde spesialkompetanse på mitt kontor innenfor den greina av Folketrygdloven. Men meget interessert?

Vibeke er en engasjert kvinne. – Ja, det kan nok være mye sant i det.

Vibeke er nå i Helgen med i Finalen i Miss Norway for andre gang! Lykke til du er best! – Det visste dere ikke det!!

Nå er det din tur!