sheep,cartoon,drawing,bonitinho, ,,ovelha,p,b-d736086737fc7c219350e01587eb5467_h

Overfor ferjekaien bor en flokk sauer, kanskje en 20 til 30 stykker i stort og smått. De vandrer der på den grønne marka, av og til høyt oppe i skogbrynet, andre ganger nesten på andre siden av gjerdet, der gresset selvfølgelig er mye grønnere enn på innsiden. Det er som regel ledersauen som sier at det er grønnere der, og da må de prøve det, hele gjengen. De står som regel alldeles i flokk, men selskapssyke som de er, oppdager de fort at tobeinte er på vei til deres lille verden. Da starter brekinga. Og når selveste bjøllesauen starter å breke, breker hele gjengen, til det til slutt er en kakofoni av ulike brekestemmer. Besøk der ved gjerdet skaper nemlig litt spenning i hverdagen deres. Etter hvert stilner brekinga av, og de kan fortsette med det de holdt på med. Som regel er det å spise. Og det er ledersauen som bestemmer tingenes gang der i saueverdenen, overfor ferjekaien.

Let’s face it, most people are sheep. It is much easier to follow than to lead, and on Twitter it is no different.

På Twitter er de fleste sauer. Det er mye lettere å følge enn å lede. I artikkelen jeg leser, blir det hevdet at 80 prosent av twitterbrukerne har færre enn 10 følgere. Dette baserer seg på en eller annen undersøkelse. Sikkert en amerikansk en. Det hevdes videre at 30 prosent av brukerne har 0 følgere.

The fact that an estimated 32 million people around the world visited Twitter.com alone in April certainly indicates that there is something going on there. It just may be that Twitter really isn’t as much about two-way micro-conversations as it is about one-way micro-broadcasting. Indeed, a recent Harvard Business School study suggested that the top 10 percent of Twitter users produce more than 90 percent of all Tweets.

Tallene fra denne studien sier altså at en hel drøss brukere ikke følger noen, at en hel rekke brukere ikke har følgere i det hele tatt, og at ganske mange ikke noen sinne har kvitret så mye som et lite kvirrevitt.

«Wow» – sier du kanskje, «her er noe jeg kan prøve.» Så lager du en konto, prøver deg, og så blir det liggende. Og så en dag har du glemt både brukernavn og passord og kan ikke fjerne kontoen en gang. Kanskje det er det som har skjedd med min gamle skolekamerat? Sitt siste pip-pip framførte han 3. mai. Enda han er kapabel til å si mer enn et lite pip-pip. Kanskje man bør starte en kampanje for å få han på nett igjen?

Det er altså slik, sies det i artikkelen (ja, den er gammel, jeg vet det, helt fra juni 2009 faktisk), at Twitter er fylt med sauer. 63,6 prosent følger flere enn de selv har følgere. Altså – man dilter etter bjøllesauen.

But that is what you’d expect. When only 22 percent of accounts have more than 10 Tweets, people who bother to Tweet on a regular basis will attract more followers than people who prefer to sit back and read. Twitter is no different than any other form of participatory media. A small fraction of users produce the overwhelming amount of content, even if it is just 140 characters at a time. Everyone else just drinks from the stream. Baaaa!

Du kan hete Martha Stewart og ha 1039361 followers og selv følge 29, blant dem Ellen DeGeneres. Som Ellen DeGeneres kan du ha 2476013 followers og følge 26, blant dem Oprah Winfrey. Er du Oprah, har du 1890437 followers og følger hele fjorten stykker, blant dem den fantastisk storslåtte skuespiller Demi Moore. Demi, med sin unge husbond og sitt ene ansiktsuttrykk, blir fulgt av 1541852 disipler, og hun følger jaggu meg 99 stykker, den dama, det er jo strålende, blant dem Dame Elizabeth Taylor. Elizabeth deimot blir fulgt av skarve 113428 personer – ja, ja – her må det mobilisering til – My love goes out to Katherine and Michael’s beloved children – sier hun, og følger sine 58 mer eller mindre kjente personer, blant dem – nei, nå ser jeg at Elizabeth følger slike hjelpeorganisasjoner, og for ikke å snakke om Aidsorganisasjoner. Får håpe hun donerer noen av sine penger også. Hun følger jo også Botox-legen sin Arnold Klein. Han har ikke så mange følgere, enn så lenge, men han følger bl.a Yoko Ono, som blant annet sier: «In your head, a sunset can go on for days. You can eat up all the clouds in the sky.» Og det var egentlig ganske vakkert sagt. Yoko Ono følger Birte Nordahl – i NORGE! – sanger, tror jeg. Ikke så mange følgere, foreløpig, men hun følger NRK P3. og de følger jo de fleste av sine egne followers.

Så hvis du da ønsker å blir fulgt av de riktig store på denne enorme møteplassen, kan du jo starte herfra. Følg P3, som igjen vil føre deg over til Birte, og du kan bli introdusert for Yoko, som kan legge inn et godt ord for deg til han Klein-fyren, og han snakker sikkert pent om deg til Dame Elizabeth, og du vil være inne i varmen hos Demi, som igjen forteller om dette kvitrefantomet fra Norge i et Oprahshow, og så går det slag i slag. Du blir venn av Oprah, og Ellen plukker deg opp, og da kan ikke Martha være verre, og du blir nr. 30 på hennes følgeliste. En stor og deilig familie, dette Twittersamfunnet. Assymetriske vennskap over landegrensene. Ingen sosiale skiller. Bare lykke og fordragelighet. En helt ny verden åpner seg. Kan det bedre være?

12 Comments on To tweet or not to tweet #5

  1. He he he! God post, Vibeke!
    Kanskje jeg skulle føle meg truffet ettersom jeg er på Twitter? Ler! Joa, innrømmer at jeg kjenner meg truffet. Men bare litt. Jeg laget meg konto der da jeg startet Oslobloggen i fjor høst. Kaller meg for Ordinaryoslo/Anne-Sophie. Jeg har fått mange lesere og faktisk en del gjengangere via Twitter.
    .-= Anne-Sophie´s last blog ..Quick Search =-.

    1. Anne-Sophie: Neida, du trenger ikke føle deg truffet 🙂
      Mine poster om To tweet or not to tweet er en «tenketank» for meg, en form for «prosess» på en måte. Det å ha tenkt gjennom en del ting før man eventuelt trår over dørstokken til denne fuglekassa. Jeg synes at alt for mange bare har kastet seg på en bølge og følger uhemmet de «store», og at mange av disse såkalt «store» kvitrer så lite interessant at det er utrolig at de får disse disiplene sine, eller hva vi skal kalle det.

  2. hei, fornøyelig lesning om flokken :_D

    jeg har ikke våget meg opp i trærne ennå og dette gav jo ingen lyst til å bli en av flokken …

    må jo innrømme at jeg er ganske nysgjerrig så kanskje jeg skulle starte med å twitre og følge NRK P3 … for å se hvor det fører meg, det kunne være artig å teste ut J;_)))
    .-= EgoIST´s last blog ..sommer og blåskjell hører sammen =-.

    1. Heissann, EgoIST! Kanskje du blir den tredevte som følges av Martha Stewart! Verdt et forsøk 😀
      Mulig at min til nå kritiske lesing og skriving om Twitter fører meg over og opp i trærne sammen med de andre fuglene en dag også. Foreløpig vet jeg ikke. Da er det i alle fall etter nøye overveielse 🙂

  3. Jeg tvitrer. Vil helst ikke følge for mange, for da forsvinner de interessante oppdateringene. Som kan være linker til interessante eller aktuelle artikler. Alt i alt ikke så verst. Dessuten en fin plass å rope ut om du har en bloggpost du vil flest mulig skal lese. Ellers er jeg litt som deg. Undrer meg over alle møteplassene i cyber.
    .-= Caterina´s last blog ..KULTUR OG INNAVL =-.

    1. Caterina: Slik tror jeg det må bli hvis jeg også skal bli med i kvitrekoret. Tror jeg vil få store problemer dersom jeg skal følge for mange. Likte så godt det Knut A.G. Hauge sier i sin bloggpost «Stakkars meg som krangler»:

      For det første er Twitter ikke noe medium for debatt. Som jeg viser i min artikkel på NRKbeta er Twitter et medium for utveksling av informasjon, ikke et medium som simulerer samtale. På Twitter blir det utvekslet og kommentert informasjon, til dels veldig store mendger informasjon (avhengig av hvor mange en følger). For mye informasjon utløser et oppmerksomhetsparadoks, en må forholde seg til så mye informasjon at en ikke klarer å prosessere den.

      Men jeg skulle jo hatt en twitterkonto her sist uke da Erik Fosnes Hansen la igjen en kommentar på bloggen og at papirkula han kastet var gjort med velberådd hu. Og den kommentaren kom før han skreiv om det i Aftenposten 🙂

  4. Morsomt og velskrevet som vanlig Vibeke, men jeg har lyst til å ta sauen i forsvar.:-)En gang tilbake i tiden hadde jeg sauer, og det var en meget interessant erfaring. En sau som individ har absolutt personlighet. Akkurat som oss mennesker. Det er i flokk en del av personligheten forsvinner. Lederen følges, ofte fordi det er enkelt og bekvemt, og det gjelder vel i høyste grad mennesker også. Nå skal jeg kose meg med flere av skriveriene dine. Ha en god mandagskveld.
    .-= Grethe´s last blog ..Måke i morgenstemning. =-.

    1. Grethe: Ja – vi har nok flokkmentaliteten i oss, både mennesker og dyr. Det vises bare så godt på sauene 🙂

  5. Hei Trine. Du følger ikke Oprah heller? Hun kommuniserer jo ikke akkurat med sine followers. Det er mye enveiskjør der, slik det også er hos Martha. Ja, ja – dem om det.
    Hyggelig med tilbakemelding på mine skriverier. Prøver å meddele meg på min måte. Jeg provoserer vel ikke på samme måte som deg, men jeg synes egentlig det er spennende at folk har ulik skrivestil og ulik væremåte. Det gjør denne bloggsfæren til et interessant sted.

    1. Birte Nordahl: Artig å se at du stakk innom. Jeg lurte på om du ville legge merke til at du var nevnt 🙂
      Jeg har lyttet til musikken din, og den gir gode vibrasjoner.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *