Det gode liv på landet?

Det er istida sin skyld. Breen lå over landet, det var kaldt og intet liv, men så en dag begynte noe å røre seg, det ble gradvis varmere, isen smeltet dag etter dag, år etter år, den gnagde seg nedover, og opp steg fjellene og isen for ut i sjøen og til havs. En fjordarm strekker seg fra Holmen Grå der ute ved Fedje og havet, Fensfjorden heter den der ute, den slynger seg innover i Nordhordland, blir til Austfjorden og fortsetter videre innover i den innerste kommunen før Sognegrensa til den ender der inne i dypet, der sola forsvinner i oktober, og gir levelige oppvektsvilkår for små yngel og fisk som skal forskes på. Istida laget denne fjorden, og det kunne den godt latt være. Særlig den innerste delen, den som deler min bostedskommune i tre.

Utsikt fra Vardane

Eller det kunne vært Formannskapsloven av 1837 sin feil. Den gangen kommunikasjonen gikk til vanns, kommuneinndelinga fulgte fjordarmene, og dette så riktig så tilforlatelig ut, helt fram til folket ønsket seg veier. Så la man ned og slo sammen og fikk redusering, men enkelte kommuner opprettholdt sine gamle grenser. Denne, foreksempel, med sin fjord duvende gjennom landskapet. Fjorden som var en nerve i eldre tid, men som i dag stort sett ligger der stille, av og til frådende, noen ganger med fiskende tyskere, på sommerstid et eldorado, men som regel kun som et trafikknutepunkt mellom sør og nord.

Utsikt mot fjellheimen

Fjorden, som gjør at det så og si er portforbud mellom kl 23.00 og 06.00. Den som gjør at man alltid må være innstilt på ferjetider. Den som gjør at det til tider er gnisninger mellom kommunens innbyggere på hver side av denne fjordarmen. Den som gjør at jeg ikke kom inn i kommunestyret den gangen fordi jeg flytta over fjorden, og de sør for fjorden ville ikke ha noen nord fra fjorden inn i kommunestyret, fordi de nord for fjorden var mot noe som de sør for fjorden var for. Eller omvendt. Fjorden gjør at alt styres etter ferjetider, og fjorden gjør at det fremdeles er tre 1 til 10 skoler i kommunen, som gjør at man fremdeles, men heldigvis unntaksvis, er misunnelige på hverandre og vil ha det samme som naboen. Heldigvis ble det tatt til vettet for en del år siden, og kommunelegene fikk en arbeidsplass å forholde seg til og slapp å har tre oppmøtesteder. Men på sørsida av fjorden forsvant banken, den flyttet nordom fjorden, posten ble borte, forsikringsselskapet flyttet hele personalet til Knarvik, butikken har færre og færre varer, barnehagen måtte stenge to avdelinger grunnet barnemangel og de eldre ble satt på ferja og flytta over til nytt og fint sykehjem for noen år siden. Men det bygges, både i sør og i nord og i indre deler av fjorden. De yngre flytter tilbake.

IMG_2292

Hva flytter de tilbake til? De flytter tilbake til nye hus. Det er viktig for dem, og særlig hvis det følger med ei nausttomt. Så flytter de tilbake til full barnehagedekning og makspris på 1500 kroner. De flytter dessuten tilbake til sin egen slekt som gjør at de kan få hjelp for at hverdagen skal gå opp. De flytter tilbake til et sted uten rushtrafikk og der de innen en radius på noen mil har både butikk, frisør, lege, tannlege, fysioterapeut og offentlige kontor. De flytter tilbake til en kommune med gode skoler, de flytter tilbake til en kommune med en velfungerende og ganske rimelig kulturskole, de flytter tilbake til et yrende kulturliv, til fjord og til fjell. De flytter dessuten tilbake til en kommune der de selv er nødt til å trå til og være aktive for å holde hjulene i gang.

De flytter dessverre ikke tilbake til arbeidsplasser. Her er det ikke kundegrunnlag nok for flere enn et par frisører og noen dagligvarebutikker, det trengs heller ikke mer enn tre drosjeløyver, og innenfor gründervirksomhet er det egentlig nok med et firma innen reiseliv og et firma innen fritidsaktiviteter. Er du derimot fiskeforsker, kan du få deg jobb på forskningsstasjonen, og har du et fagbrev innen akvakultur, vil det være en arbeidsplass for deg. Har du varme hender og kan tenke deg en jobb i pleie- og omsorg, kan det sikkert finnes en stilling på noen prosent, og er du lærer… Ja, er du lærer, må du kanskje belage deg på å vente til noen har gått av med pensjon. Kjører du dumpers og har det greit nok med det, kan du kanskje få jobb hos en eller annen entreprenør. Men ellers, ellers må de belage seg på pendling. Til industriarbeidsplassene i Sløvåg og Mongstad er det ikke så langt, og til Nordhordlands hovedsete, Knarvik, er det også overkommelig å komme seg. Likeså til Bergen.

Jeg har lest om Den sunne bygdeflukten hos Jacob Arvola og Draumen om tilbakeflyttaren hos Bjørn Egil Flø, to nokså ulike bloggposter, men begge like tankevekkende. I vår kommune, som vi nok må kalle bygd, eller «landet», som de sier i Bergen, har det gjennom flere år vært fraflytting, men likevel lever drømmen om tilbakeflytting. Ordfører og rådmann drømmer sterkt om dette, og ønsker velkommen tilbake med lovnader om det meste. Foruten arbeidsplasser.

Drømmen lever, men likevel skjer det lite når det gjelder tilbakeflytting, skal jeg tro Bjørn Egil Flø. Det kan skyldes at byene våre er for gode, eller at det er for kort vei til skog og mark, det kan være hyttekulturen vår, eller det kan være at byene er like trygge og sunne som bygdene. Jacob Arvola mener at det er en lokalpolitisk trend når det gjelder å gi ungdommen dårlig samvittighet for ikke å flytte «hjem». Begge bloggpostene burde blitt lest av kommunens ledelse.

IMG_1937

Selv er jeg innflytter og dagpendler. Jeg har ingenting som binder meg til kommunen, utenom familien min, altså min mann og mine barn. Ingen av oss har slekt her. Vi kunne egentlig ha bodd hvor som helst, og så valgte vi denne kommunen der alle de ca 1700 innbyggerne fint ville fått plass i en vanlig boligblokk i Loddefjord. Jeg bor her, selv med de begrensninger en slik liten kommune gir, men jeg vet at jeg bor her på ubestemt tid. Foreløpig fordi det er gode oppvekstvilkår her, og fordi jeg får ro i sjela mi ved å vandre i fjellet, og fordi jeg får brukt meg innen kulturlivet, og fordi jeg kan sette meg i bilen og ta turen til Bergen dersom jeg har behov for andre inntrykk. Jeg er likevel ikke begeistret for snakket om å få ungdommen til å flytte hjem. Flytting til hjemtraktene må først og fremst være et ønske hos dem det gjelder, og der jobbene ikke vokser på trær, er det heller ikke særlig hensiktsmessig å bo.

Æ

(ABC-tema, bokstav Æ)

Å finne et bilde som kan illustrere dagens bokstav, er ikke så lett. Æ e trønder, æ, og skulle selvfølgelig illustrert hele Æen med et bilde av meg selv. I trønderbunad og full mundur, men da må jeg nok lete veldig i bildemappene mine. Jeg har visst ikke et eneste bilde av meg selv i slikt utstyr, og godt kan det være, for jeg er veldig restriktiv med å vise bilder av meg selv her på bloggen. Det er nok fordi jeg verner om min ærbarhet. Tja – den var vel litt drøy, kanskje, men saken er den, at da jeg startet denne bloggen, ville jeg være fullstendig anonym, da kunne jeg være mest mulig ærlig. Trodde jeg. Men ærlighet, hva er det? Er det å fortelle sannheten? For hvis ærlighet er sannhet, så har ikke jeg alltid vært ærlig i bloggen. Jeg legger til og jeg trekker fra, men jeg ser jo at kjernen i det hele, det er ærlighet, eller sannhet. Så jeg har vel kommet fram til at jeg egentlig ikke trenger å være anonym i forhold til den definisjonen jeg har til ærlighet når det kommer til det å skrive. Derfor har jeg blitt mindre og mindre anonym, men jeg setter min ære i (nåja – den er vel også litt drøy) å ikke si mer om meg selv enn det jeg gjør, eller reklamere for bloggen slik at alle og enhver her jeg bor skal kunne lese den. De får finne den selv.

Æ. Trøndere er vel det eneste folkeslag i verden som har daglig bruk av kun denne ene bokstaven. Æ. Selv er jeg veldig utvannet med hensyn til dialekt, men æen har jeg med meg, selv om jeg ofte tar meg selv i å si «eg». Æ e trønder æ, sang Åge og Prudence, og denne sangen hadde fast plass i bussen på korpsturer den gang da. Ingen skulle være i tvil om hva vi var. Å herregud kor tøff æ e.

Jeg kunne illustrert med en tøff trønder med bart, men det har jeg ingen bilder av. Jeg kunne illustrert med en ærbar trønder, men det har jeg heller ingen bilder av. En ærlig trønder? Nei. Jeg illustrerer med Æva – et bilde på noe trøndersk som står, som har stått i lang tid, og som fortsatt vil stå der. Æva er et gammelt ord for lang tid, det sier min norske ordbok fra 1914. Domkirka i Trondheim har stått lenge, og den skal stå «aar og æve» (meget lenge). Og dessuten kan den si: Æ e trønder, æ.

Domkirka I

Dette var bokstav 27 i ABC-tema hos Petunia. Flere Æer er å finne her.

Det var frispark. Det kan jeg se med et blått øye.

soccer_cartoon_penalty

En gang for lenge siden heiet halvparten av guttene i klassen på Liverpool og den andre halvparten heiet på Arsenal. En av guttene var ikke interessert i det hele tatt, og jeg vet vel fortsatt ikke om han overhode var interessert i noe som helst. Læreren oppmuntret guttene, leste gårsdagens VG i timene og kunne disse engelske fotballspillerne på rams. Kevin Keagen var det en som het, husker jeg, og jammen ble ikke lilleboren til Kåre hetende det. Kevin, altså. Vi jentene spilte håndball, og det var i lærerens øyne noe annenrangs noe.

Fotball var aldri greia for meg, selv ikke etter at jeg traff en sportsidiot og hadde den første skikkelige daten på cupfinalekampen mellom Brann og Bryne i 1987. Man var jo med, men husker ikke resultatet, bare bjellene til Bryne, korte fotballshortser, mannbein, deilig vær og hånd i hånd ned fra Ullevåll og middag på kinarestaurant før vi returnerte til Bø. Og jammen hadde vi ikke følge av Sissel Kyrkjebø. Det var høy kjendisfaktor der på Ullevåll.

Fotball er så alvorlig, forstår jeg. Molde slo Rosenborg i går, og jeg vet ikke helt hva som skjedde, annet enn at keeperen slapp inn fem mål. Jeg vet ikke om det er bra eller dårlig for Rosenborg, men jeg kan tenke meg man ikke var særlig høy i hatten der i garderoben. Den tiden er visst forbi da Nils Arne kom fram med tunga og snakket om Go Fot-teorien sin og sa at hvis du ikke klarte å leve med å tape fotballkamper, kunne du ikke holde på med det.

Fotball er nok veldig viktig. Sannsynligvis den mest viktigte sport i hele verden. Særlig på TV2 er det viktig, der en gjeng dresskledde mannfolk sitter rundt det runde bord og diskuterer. Diskuterer og analyserer. Det er kjempeviktig. Jeg vil tro det er derfor de har på seg dress. Mørk dress, må vite, slik at vi ser viktigheten i det hele. Ingen må komme i lys dress å stille seg opp her hos viktigheten selv, slik han gjorde Jørgen Kosmo da han ble avbildet i sin beige dress på Natos toppmøte. Det ser ikke like viktig ut med lys dress. Derfor sitter Mini der i sin mørke, og han kan le så mye han vil. Fotball er og blir viktig. Der på TV.

Det er mange som nesten dør der ute på banen, og så er det så voldsomt mye å ergre seg over. Motstanderen, foreksempel. Og dommeren. Hvis det ikke hadde vært for motstanderen og dommeren, så hadde vi jaggu tatt tre-poengeren i dag. Og Brann, de har vunnet. Etter første seriekamp har de vunnet. År etter år. Og Stabæk? Ja, ikke vet jeg hva jeg skal si om Stabæk. Det klarer Nannskog helt fint selv. Putt en mikrofon i hans retning, og ut kommer de, ordremsene.

Og ellers vet jeg ærlig talt ikke så mye om fotball, jeg, annet enn 22 mann på banen, en ball og to mål. Og at det var frispark. Det kan jeg se med et blått øye! For å sitere Terje Dalby, som har levert svært mange udødelige fotballsitat, selv om han sannsynligvis ikke slår Ivar Hoff: Har du en fotball, så har du alt.

Jeg lar fotball på TV gå sin gang og setter meg godt til rette med en bok om lek og idrett fra det herrens år 1910. I 1910 var det en helt annen stil over fotballen. Ikke noe alvor, bare lek, og noe av det viktigste i 1910, i følge denne enestående boka Friluftslek av Hans Hegna, var følgende

Leken består deri at hvert lag forsøker at sparke fotballen gjennem motstandernes maal, og forsvarer sitt eget.

Noen har det med å glemme akkurat det, særlig det første om å sparke fotballen gjennom motstanderens mål. 90 minutter med springing fram og tilbake på en bane med en ball er liksom ikke særlig interessant dersom ballen ikke av og til kommer mellom beina på keeperen.

Leken, ja. I 1910 var det visst slik at man var i ferd med å glemme leken, og det ville Hans Hegna gjøre noe med. Derfor denne lille hendige håndboken på 114 sider med utvalgte leker og idrætsformer for skoler og ungdomslag.

Vor ungdom er kommet bort fra leken, bl.a. fordi forældre og foresatte i lang tid har pekt paa skolearbeidet, den intelektuelle træning som ungdommens fornemste syssel. Det er blit tat mere hensyn til kundskaper end til karakter og helse. I byene er det gaat fortest med tilbakegangen, fordi der er det mer som fører bort fra et sundt ungdomsliv, likesom leiligheten til et saadant er blit mer og mer indskrænket. Men da bygdene gjerne henter sine forbilleder fra byene, har det ogsaa gaat tilbake der.

Skulle nesten tro dette var et sitat fra dagens lokalavis. Det lokale fjerdedivisjonslaget må trekke seg fra serien pga mannefall. Kanskje noen av følgende balleker er et alternativ mens de venter på ertstatninger, eller hvis det viser seg at det blir en tung vei å gå for dem:

Langball, slagball, ringball, stikkeball, stokball, is-stokball, ballonball, slængeball, kurvball, taarnball, netball, skiveball, keiserball, grindball, munk, jagtball, Per i gropen og ball i hat.

Faktisk er både ringball, stokball, ballonball, kurvball, netball, skiveball, keiserball, jagtball og Per i gropen ballspill som også jenter kan bedrive. For som Hegna så fint sier det:

Nogen av de sterkeste kampspil er ikke egnet til at øves av jenter. For dem vil sang og danseleker faa en mere utstrakt anvendelse.

Så vet jeg også det. Og skjønner med det samme hvorfor de dresskledde rundt det runde bord er menn. Det er jo klart man må ha tyngde bak ordene når man skal diskutere og analysere fotball. Når du ikke er god nok som fotballtrener lenger, får du jobb som ekspert på TV. Var det visst Tom Nordlie som sa.

Førstegangsvelger

gfon442l

Sønnen er førstegangsvelger. Slikt er litt skummelt. Han sitter ved kjøkkenbordet i sin røde t-skjorte påtrykt CCCP, hammer og sigd. Han er jo helt åpenbart en raddis. Han var i alle fall det, tidligere. Da han var langhåra og Marxlesende og ukonfirmert. Ukonfirmert er han forsåvidt fortsatt, men ikke langhåra, og Marx er erstatta med både annen rød, men også blå litteratur. Og grønn. Men heldigvis ikke brun.

Men selv med denne røde CCCP t-skjorta, så kan man jo aldri vite. Det er det som gjør det litt skummelt, ikke sant? Det man ser med det blotte øye, er kanskje ikke det man egentlig skal se? Og jeg husker tilbake, ja tilbake til i vinter og hans velformulerte ytringer om John McCain og denne Palin. Han snakket om disse i slike rosende vendinger at mor ble helt perpleks, før hun ble sint. Og det var akkurat der han ville ha meg. Som sint mor. Han ville ha diskusjon, gutten. Hadde du hatt stemmerett i USA, gutten min, hadde du da brukt stemmeretten din på disse to?

Og det er det jeg fortsatt ikke vet.

Ta valgtestene, vennen min, sier jeg. Han blåser det bare vekk. Valgtester er for pingler, mener han. Men det er da du får den helhetlige politikken, sier den gamle mor, ja, hun føler seg plutselig gammel, enda det ikke er så mange årene mellom henne og sønnen, hvis man ser stort på det. Man går ikke til valg på helhetlig politikk, sier han, påståelig. Skråsikker er han på akkurat det. Folk orker nemlig ikke for mange ord, mener han. Mulig han har rett i det, men jeg hører ikke til akkurat den kategorien, og sier at til og med jeg har tatt valgtester, og finner ut at jeg står der ganske trygt i mitt politiske terreng.

Vet du hva du skal stemme da, sier jeg, hvis du bare ser på noen få saker? Er det slik at den t-skjorta bare er noe du har på deg uten at det er noen tanke bak, og så mener du helt oppriktig det du sa om McCain her i vinter?

Jeg gruer for de neste seks ukene, plutselig.

Mamma, da, sier han. Det blir ingen diskusjon hvis vi alle er enige, sant?

Men Torstein Dahle, sier han etter en stund, Torstein Dahle bør vi få inn på Tinget.

Så kanskje det ikke er så ille likevel.

Vestlandet svikter sine mørkemenn

Vestlandsvelgerne svikter KrF. Jeg tenkte jeg skulle sette et utropstegn og et hurra etter denne setningen.

Vestlandsvelgerne svikter KrF! Hurra!

De tror ikke noe på det selv da, for de har visstnok både et bredt verdibudskap og et kjempepotensiale:

Nestleder i KrF, Inger Lise Hansen vil ikke være med på at partiet er i ferd med å miste taket på Sør- og Vestlandet.

– Jeg tror ikke det. Klarer vi å kommunisere det brede verdibudskapet vårt tror jeg vi har et kjempepotensial.

Men – enn så lenge: Vestlandsvelgerne svikter KrF! Hurra!

Thailandske bruder

Tenkte ikke jeg skulle kaste meg på bølgen av blogginnlegg om Hanne Nabintu og de thailandske damene som visstnok skal stå høyt i kurs hos norske menn. Men jeg bare må.

Hanne forstår jo hvorfor norske menn velger de thailandske damene. Vil det da si at hun også forstår og godtar at den norske mannen opptrer slik BT gir oss et innblikk av i dag?

Hva Hanne sier:

Sex og mat
— Det er på tide å gi opp kvinnekampen. Det er så mange fæle norske kvinner. Noen ganger skal kvinner være stille og gjøre som mannen sier. Jeg forstår godt at norske menn heller vil ha russiske og thailandske koner. De liker i det minste sex og er gode til å lage mat, sier Herland foran den lydhøre, overveiende kristne forsamlingen.

Hva den norske mannen gjorde:

Allerede den første sommeren i Norge skal overgrepene ha begynt. Ifølge tiltalen, som er tatt ut av statsadvokat Jogeir Nogva, skal mannen ha brukt grove trusler for å skaffe seg sex med kvinnen.
Mannen i trettiårene skal ha sagt at hun ellers ville bli sendt hjem til Thailand dersom hun ikke hadde sex med ham. Han skal også å truet med å sende sin kone og hennes sønn hjem, og at familiemedlemmer av henne i Thailand ville bli drept.
Ifølge tiltalen ga hun etter. I en periode på to år skal de ha hatt samleier en rekke ganger.

I BTs papirutgave i dag (14. juni 09) kan vi dessuten blant annet lese følgende:

På de to største krisesentrene på Vestlandet var èn av fire beboere i fjor innvandrerkvinner med norske menn.

Og

Slik behandler enkelte norske menn sine utenlandske kvinner: Slår. Voldtar. Låner dem ut til venner. Nekter dem norskkurs og busspenger. Lar dem jobbe som slaver. Truer med å ta barna.

Nå må vi for all del ikke gjøre den tabben å påstå at enhver konstellasjon norsk mann – thailandsk brud er slik. Vi vil rett og slett ikke havne på samme lavmål som Hanne Nabintu og store deler av kommentarfeltet i Dagbladet. Damen er visstnok forsker på området, så noe sted må hun jo ha tatt det fra når hun kommer med utsagnene sine. Og ettersom vi nå bor i et fritt land med ytringsfrihet og alt sånn, står det henne helt fritt å si det hun mener. Og det kommer på trykk. Noen tar det til sitt bryst og synes det er storartet, slik som i kommentarfeltet til Sissel og Britt-Åse.

Selv tenkte jeg å ta fram boka I Herrens Vold. Jeg lurer på om vi ikke må ha en dose Eva Lundgren nå.

Blipp – Blopp

Blopp

Nå kan du bloppe, Vivi! Sannsynligvis er det ikke manglende pinge-tjenester som har holdt deg borte fra blogginga i det siste, men nå, når du har fått unna andre preserende saker og ting, som eksamen og slikt, da vet du, da kan du starte å bloppe blogginnleggene dine. Hvordan du gjør det? Ta en titt her, også her – hos Petter. Det er Petter som står bak, skjønner du, og det skal vi takke mannen for. Stor takk til Petter! Og så skal vi bruke tjenesten, og kanskje være flinkere til å stemme på innlegg. Og kanskje vi kan bli flinkere til å kommentere der på Blopp også, når vi avgir stemmen vår.  Det kan kanskje føre til mer trafikk på bloggene og kanskje oppdager vi noe nytt også.  Nå er det bare om å gjøre at denne pingetjenesten blir kjent – så derfor denne reklamen.  Blipp – Blopp.

(Bildet er fra vi.sualize.us)

Status

2870967841_7041a4670b

Nåværende status… Skriver eksamensoppgave
I det siste har jeg tenkt på… At eksamen snart er overstått
Tenker på akkurat nå i dag… et bursdagsbarn
Leser… Ingenting for tida. Utenom fag….
Huske… bare glemme tanken på å sørfe i bloggebyen
Bør helst… Slutte å blogge
Talerstolen: Jobbintervjuer er ofte et skalkeskjul. Det er ofte bestemt på forhånd hvem som skal ansettes.

Bildet er funnet her

Dønn ærlig mann

Jeg liker sånne ærlige, fine gutter, altså, med stort selvbilde og tro på seg selv. Rune, foreksempel. Glattbarberte, muskuløse Rune. Rune har en nattbordsskuff med kondomer, glidemiddel og dorull. Og så er han singel. Det har han fortalt til Dagbladet Fredag, 8. mai (sorry, er bare å finne i papirutgaven).

Hvor mange jenter er på besøk da? spør Dagbladet.

– Nå er jeg singel, men det blir vel tre ganger i uka uansett. Men, nå sier jeg det rett ut, jeg kunne pult ti jenter hver helg. De er helt gærne. Men jeg vil ikke bli sett på som en horebukk, heller, så jeg tar det med ro.

Joda, jentene er helt gærne etter Rune. Han er mannen i forholdene, og dermed ganske lytefri. For det er jentene som liker å bli klådd på. Jenter godtar det, nemlig. Dette i følge sosiolog Hannah Helseth. Til avisa Vårt Land forteller Helseth blant annet at jenter foretrekker seksuell trakkasering framfor usynliggjøring.

Rune er vel med på å fremme denne trakkaseringen ved å fortelle at jentene er gærne. Både han og jentene har vel kommet forbi klå-stadiet. Rune kjører full pakke, men ettersom han ikke er horebukk, blir det ikke ti hver helg, men tre i uka.

Bruk dem og kast dem. Dønn ærlig mann, du Rune. Det er fint du tar det med ro. Hold deg til tre i uka, og husk kondomene. Selv om det er noe herk.