Han er en blautfisk, sier mannen min. Gilbert, altså. Irske Gilbert O’Sullivan. Når jeg tenker på Gilbert, tenker jeg skoleuniform og sixpence i tweed. Samtidig tenker jeg Norsk Ukeblad og «hjemme-hos»-reportasje, og jeg kan ikke helt finne ut av hvorfor jeg gjør det. Mulig fordi han på den tiden, på 70-tallet, var gift med en lyshåret dame, og var ikke hun norsk tro? Ikke nok med deg. Jeg tenker Uri Geller og bøyde teskjeer, og kan det være fordi dette var vår underholdning den gangen, for 30 år siden, da Gilbert satt der ved pianoet sitt? Alone again er ikke så verst. Dessuten er jeg uenig med mannen min. Gilbert er vel ingen blautfisk?
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=D_P-v1BVQn8&feature=related]
å…fantastisk 😀 lindis rett og slett elsker Gilbert!!
Hahaha…-for et vanvittig gjensyn…med tider man nesten ikke var født en gang…kremt 🙂
Blautfisk? Nehei, kan jeg da aldri tenke meg!!
Gilbert var jo gift med Anita Hegerland!
Oda: Næi??? Det må ha vært senere? Nå måtte jeg inn på en sånn offisiell Gilbert-side: In January 1980 Gilbert married his Norwegian girlfriend Aase…..
http://www.gilbertosullivan.net/
Og Anita – hun var jaggu meg samboer med surpompen Mike Oldfield.
lindis: Og Gilbert er fremdeles i drift, ser jeg. Trodde han hadde lagt opp for lengst. Til og med vært på Europaturnè i år. Makan 🙂 Kan ikke være noen blautfisk da.
Åh ja, det var Oldfield ja. Jeg og kjendiser altså. Lurer på om jeg skal skrive en surrekjendisbok hvor jeg tar feil av alle og gjør helt ville koblinger. (Hva tror du om det? Ville du ha lest den?) Men jeg kunne vel fått injuriesøksmål, hehe.
Oda: Gilbert og Åase og Mike og Anita. Eller omvendt. Who cares? Min farmor kunne lest den boken. Og hun hadde trodd alt sammen 🙂
Enig med mannen din!
Betty da! Ok – jeg er tilbøyelig til å være LITT enig. Men bare LITT 😀
Nyyydelig! Drømmer meg tilbake til ungdommen, ikke så veldig fin, men fin musikk var det fullt av. Det var så mye fin musikk at jeg har glemt det meste, men så diller jeg innom blogger som denne, og da dukker det opp igjen: en av min ungdoms absolutte favoritter, og fremdeles så fin at jeg blir varm innvendig! Jippiii!
Tomas: Hyggelig å treffe med musikk. Vi har jo alle forskjellig smak, og jeg og mannen min har i alle fall ulik smak når det kommer til enkelte, som det at han synes Gilbert er en blautfisk, og jeg ikke er fullt så enig i det. For mannen min sin del gjelder blautfiskstempelet både musikken og utseendet på Gilbert. Jeg kan strekke meg så langt som til blautfisk når det gjelder utseendet, men musikken – nei, masse av det er veldig bra, og denne sangen / melodien er i all sin enkelthet en favoritt også hos meg. Den er nynnbar 🙂
Liker Gilbert, jeg. Ikke alt. Men massevis. Clare, f.eks. tar meg tilbake til Kenya og de første ukene på skole der. Alene som elev sammen med min egen lille Clare. Kanskje min aller første dundrende forelskelse. Ikke rart jeg er svak for Gilbert 🙂
Oisann – forelskelser skal man ikke kimse av, heller ikke i ung alder. Og er det ikke fint når musikk får fart på minnene 🙂