Stikkordarkiv: blogg-greier

19/52: Hverdagsliv

Sånn innimellom mestrer jeg ikke hverdagens krav til den gode husmor. Hun som, i tillegg til vask og skrubb av gulv, vegger og tak, også har de grønne fingrene. De som får plantene til å trives. Inne som ute. Som passer på. Gir dem vann. Akkurat nok vann. Aldri slurver med prikling og slike viktige saker.

Hverdagslivet går sin gang. Plantene også. Den gule, som så ut til å mangle vann, den begynte nesten å gå av seg selv. Nærmere undersøkelse viste, o’ skrekk og gru, en hinne av tynn spindelvev med kravlende kryp. Lus? Midd? I alle fall nok til at planten fikk forlate stuas trygge tilværelse og endte sitt liv i en kompostdunge. De andre plantene er gjennomsøkt. Enn så lenge lever de i beste velgående. Som best de kan, i alle fall, hos en husmor uten grønne fingre.

Skrekk og gru var tema for uke 19 i X/52 – Et bilde i uka. Mitt skrekk og gru fant jeg i umiddelbar nærhet, innenfor husets fire vegger. Ekkelt og ufyselig og lite tiltalende.

Andre har løst oppgaven slik:
Jelrik Nylund-van Berkel: Sticky Fingers
Anne Ueland: In Fire and Flame
Line Aakre: Iiiik
Naturglede/Randi Lind: Skrekk og gru i trollskogen.

18/52: Mer enn en benk

Det er mulig noen mener at benker er til for å sitte på. Denne benken derimot, den er som skapt for gymnastiske øvelser. Støpt i betong, moderne i uttrykksformen. Plassert i et hvitt landskap, ved et stilfullt skolebygg. Om benken blir brukt slik i det daglige, det vet vi ikke, datteren min og jeg, for ved denne skolen går det bare gymnasiaster. Vi er litt i tvil om hvor mye lek de har lagt inn i skoledagen sin. Enn så lenge finner i alle fall en 12 åring som om et halvår runder 13 gleden i en benk som kan være mer enn bare en benk.

Portrett i svart hvitt: på en benk er tema for uke 18 i x/52 et bilde i uka. Selv liker jeg svart-hvitt fotografiet veldig godt, og her jeg har funnet benken min, er det en del kontraster i landskap og bakgrunn som egner seg til den «fargløse» tilværelsen. Det blir faktisk ikke fargeløst i svart-hvitt. Det blir spennende.

Andre har løst oppgaven slik:

Jelrik Nylund-van Berkel: HC Andersen
Anne Ueland: Don’t Tickle me

17/52: Lys og skygge

Man kan spre lys omkring seg på to måter: Enten ved selv å være et, eller ved å være speilet som kaster lyset tilbake.
Edith Wharton

Lyset og skuggen er syskjen på jorda, sier Skjæraasen. Jeg står på ferja, en tidlig morgenstund. Mellom natt og dag. Mellom himmel og fjord. Mellom det våte element og ferjas harde stålkonstruksjon. Mellom det varme og det kalde. Mellom lyset og skyggen.

Sola, lyskilden, når ikke ned på ferjedekket, fordi den ennå henger for lavt på himmelen. Den bryter heller ikke helt gjennom et tynt skylag. Skyggene er lange før kl 07.00 en maimorgen.

Kontraster er tema for X/52 i uke 17. Jeg har valgt kontrasten mellom lys og skygge, eller lys og mørke. Egentlig kom temaet et par uker for tidlig; jeg hadde faktisk selv tenkt å velge det i «min» uke, og da hadde også bildet blitt et helt annet. Men slik er livet. Når Ståle og jeg tenker likt, på en måte. Ja, for det er han som står bak ukas tema.

Andre har løst oppgaven slik:

Sonja Middelhuis Kontraster i en midtsommernattsdrøm
Naturglede/Randi Lind Vårens kontraster
Anne Ueland Chess
Ståle Ertzgaard: Storveis
Jelrik Nylund-van Berkel: The Burned House
Yngve Thoresen: Fire And Ice
Line Storlid:Sand & kontraster
Anne:Vann

16/52: Morgenfrisk

Hva er vitsen med et Fabergéegg når egg er så vakre i sin naturlige tilstand? Mine påskeegg er naturlig hvite, de ligger der i sin rosa kartong fra Prior. Egg fra Morgenfriske Høner. Jeg vet ikke om slike friske morgenhøner er frittgående, økologiske eller burhøns. De hadde vel vært merket med «økologisk» dersom eggeleggeren hadde vært av den typen. Ei økologisk høne får jo trippe rundt og rote i jorda og har god plass. Sikkert så god plass at hun ikke driver og hakker på andre. Det gjør visst de frittgående, nemlig. Selv om de har god plass, er de ikke så frittgående som økologihøna. 9 høner pr m2, visstnok. Blir nok en del hakking da. Burhønsa, som ikke må forveksles med burugler, de får bo i lag tre og tre. Så sier visst reglene. En sittepinne må de ha, og en skjermet plass til å legge eggene.

Men egentlig, egentlig ligner disse vakre vesener på kvinnebryst der de ligger. Morgenfriske.

Egg var tema i X/52 – Et bilde i uka – uke 16. Et eggende tema. De andre har løst oppgaven på sin måte:

Jelrik Nylund-van Berkel: Pure egg
Line Storlid blanda » egg»
Yngve Thoresen: Glowing Egg
Anne Ueland: Finally In Freedom
Naturglede: Flere egg!
Sonja Middelhuis: Tema uke 16/52: Egg
Anne: Del 3 egg

15/52: Furet værbitt

Furet værbitt klorer naustet seg fast til underlaget. Det står på påler helt nede i vannkanten, tæret av tidens tann. Grått, og en tanke rødt der det er vølet. Egentlig totalt til nedfalls. Hadde det ikke vært for taket. Denne vakre skifersteinen i ulike grånyanser. Lagt av de som kunne det, den gang da, direkte på bordtaket. Slitesterkt. Om naustet søkk i saman, ligger steinen der. Og kan gå til gjenbruk den dagen naustet ikke står mer.

Ut mot Austfjorden står dette grå. Denne blå fjorden, av og til stille og blank, av og til med skumtopper på, slik som nå.

To farger er tema for uke 15 i X/52 – et bilde i uka. Mine farger er grå og blå. Mitt eget hus er også grått og blått, med hvit mur. Det er noe med det grå og blå som tiltaler meg.

Andre deltakere løser oppgaven på sitt vis:

Sonja Middelhuis: Alpakka i sort og hvitt
Jelrik Nylund-van Berkel: Jeckyl and Hide
Ståle Ertzgaard: Vårtur
Line Storlid: ” Warmer than my dream of summer heat “
Anne: Rødt/Sort
Yngve Thoresen: Elusive
Anne Ueland: Friends Forever
Line Aakre: Frosken

14/52: I blanke messingen

Messing – en legering av kobber og sink, med gylden overflate. I mitt hus finnes flere kilo messing. Brass kalles det på engelsk, og det er i forbindelse med brass denne messingen brukes. Dette er min messing, fullstendig i sin blanke messing. To tuba, et althorn, en kornett. Og en trompet, som så absolutt ikke brukes i brassband. Den har plassen sin som små-messing i janisjarkorps.

A brass instrument is a musical instrument whose sound is produced by sympathetic vibration of air in a tubular resonator in sympathy with the vibration of the player’s lips. Brass instruments are also called labrosones, literally meaning «lip-vibrated instruments».

Derfor er messingblåsere gode kyssere. Det visste dere vel.

Huset med det rare i var tema for uke 14 i X/52 – Et bilde i uka. Og da måtte man bare finne fram det rare i sin bolig. De andre deltagerne har løst oppgaven på denne måten:

Ståle Ertzgaard: Krus i hus
Line Aakre: Tursti
Line Storlid: Weird things in my house
Anne Ueland: Happy Moon
Sonja Middelhuis: Rar pynt
Jelrik Nylund-van Berkel: The Old Violin
Anne: Eggstokker på utstilling
Yngve Thoresen: The Old Typewriter
Randi Lind: I huset Mitt

13/52: Syklus

 

Syklus – tidsrom mellom hendelser som gjentar seg jevnlig. Krokusen er de første, noen lilla små tuster, som hvert år brøyter seg rydning gjennom jord og råtne blad fra i fjor. Påskeliljene, satt ned av husets forrige eier, for minst tredve år siden, hvert år kommer de i sine klynger. De får stå i fred for meg, unntagen litt kompostjord i ny og ne.  Rododendroen, den orange og den hvite, som jeg selv har plantet på husets nordside. De knopper seg på denne tiden. Om litt over en måned står de i full blomst. Dette skjer år etter år, stadig tilbakevendende.

Tilbake er ukens tema på X/52 – Et bilde i uka. Du vil tilbake til noe, noe kommer tilbake. Noe kommer tilbake igjen og igjen. Årstidene er slik, denne syklusen som et år jo er. Jeg liker det, liker å kjenne og oppleve de ulike årstidene. Det er noe trygt ved det.

Andre har løst oppgaven på denne måten:

Ståle Ertzgaard: Ingen vei
Randi Lind/Naturglede: Tilbake i tiden
Anne: Tilbake
Yngve Thoresen: The Spectacled Caiman
Line Aakre: Tilbake til hverdagen
Anne Ueland: Flashback
Jelrik Nylund-van Berkel: Saucisson, fromage et vin

12/52: Spilleglede

Spilleglede og fellesskap heter det, og jeg gleder meg over blås og slag. Jeg gleder meg over den hobbyen jeg har hatt siden jeg var 10 år, som har vist meg vei inn i musikkens verden, der jeg har spilt de enkleste Sousamarsjer og de vanskelige, men nydelige brassbandverker. Der jeg har fått spille i et stevnetelt på Lundamo, en gymsal i Nordhordland, i et øvingsrom på Toneheim, i Nidarosdomen og i Grieghallen. Der jeg har fått føle fellesskapet med folk som liker det samme som meg, der vi har øvd og slitt, vært sinte og sure, stått og gjespet av nervøsitet, vært på scenen, strålt av lykke, fått dommerkommentarer. Korps er spilleglede og fellesskap. Og så får andre si hva de vil. Vi som er der og blir der, vi ville ikke valgt annerledes.

Glede var tema for X/52 i uke 12. Jeg er på etterskudd, jeg vet, men synes det vil være dumt å hoppe over et ukesinnlegg.  Bildet viser en konsentrert slagverker. Ikke en korpsmusikant, men elev i kulturskolen. Bildet er tatt i forbindelse med den årlige kulturskolekonserten. Hans hamring på slagverket gleder meg,  jeg vet det gleder ham, og det gleder de andre tilhørerne.

Andre har løst ukesoppgaven slik:

Line Aakre: Smiiiiiiletabelett
Geir Ertzgaard: Nummer 14
Anne: Glede
Line Storlid: LOL: Glede
Ståle Ertzgaard: En fargesymfoni
Stein-Evert Pettersen: “Hoppende glad”
Naturglede: Gledesutbrudd
Jelrik Nylund-van Berkel: Gledelig gjensyn
Sonja Middelhuis: “PUR GLEDE”
LykkeYade: Vårlig glede
Yngve Thoresen: Cafe mocha

Les gjerne mine bloggposter hos Norges Musikkorps Forbund

11/52: Trying to escape

Den eneste forskjellen mellom tåke og skyer, er at tåken er i kontakt med bakken. Her han vandrer innover, kan han bare så vidt skimte noe gjennom den tykke tåkeveggen. En bjørkelegg her, en stein der. Går han noen meter til, vil han forsvinne for meg. Trying to escape. Bli borte. Usynlig.

Flukt er ukens tema i X/52 – Et bilde i uka. Flukt som substantivet en flukt, eller flukt, som i verbet å flykte. Eller som i det engelske escape. Og som i trying to escape, som i get away, komme bort. Og det er det jeg har grepet fatt i. Escape – komme bort, forsvinne. Og det gjør han, forsvinner inn i tåkeheimen, og skynder jeg meg ikke etter, vil jeg komme bort. Eller gå meg bort. Selv.

Andre løsninger på oppgaven:

Jelrik Nylund-van Berkel: Flowerpower
Ståle Ertzgaard: Hverdagsflukt
Anne: Flukt
Randi Lind: Ekornflukt
Line Storlid : Virkelighetsflukt
Sonja Middelhuis: Flukt fra fatet
Yngve Thoresen: A Safe Place For Books
Stein-Evert Pettersen: Flukt
Vanja S. Lund: Plopp
Geir Ertzgaard: Hvis blikk kunne drepe

10/52: Rusten holk

Den en gang så vakre cabincruiser kruser ikke fjorden mer. De var nok stolte, eierne, som en gang fikk denne i hende. Signalgul og hvit, lekker og smekker. Skai i setene, radar, badetrapp. Godt på vannet, lå den. Far bak rattet, mor med nesa vendt mot sola. Kanskje en tur inn til byd’n. Vise seg fram, ta noen øl der ved bryggekanten. Billigere enn å besøke restaurantene der inne i storbyen. Kruse tilbake til strilelandet.

Kildesortering. Gjenvinning. Vrakpant.

En dag var ikke båten mer verdt, eieren fikk kanskje en ny, en stor fjordseiler. Den signalgule og hvite får mer og mer rust, den er fraktet langt opp på land. Sakte til nedfalls.

Forlatte steder er tema for X/52 denne uka. Det finnes noe forlatt overalt. Denne båten var en gang et sted for forlystelse og fritid. Nå er den tappet for energi og er lite egnet for turer mellom øyene. Jeg ser på den som et forlatt sted. Og nei, den er ikke min.

Andre deltagere har løst oppgaven på sin måte:
Jelrik Nylund-van Berkel: Windoweyes
Sonja Elisabeth Middelhuis: Forlatte steder
Anne: Naust i fjæra
Anne Ueland: Abandoned and destroyed
Geir Ertzgaard: Rundown
Ståle Ertzgaard: Forlater detforlatte
Vanja S. Lund: Stille
Stein-Evert Pettersen: “Forlatt sted”
Yngve Thoresen: Snail Shell