Ikke at jeg har tenkt å oute slektninger og deres laster. Neida. Skal ikke si noe om hva jeg synes om svigerinnens oppbevaring av forelesningsnotater fra hine hårde dager, ja, vi snakker tidlig 1970-tall og flower-power, egentlig, og at disse permene med sos.øk og ex.phil og sosialantropologi faktisk befinner seg på «hennes» rom «hjemme» i huset hun flyttet ut fra for sånn omtrent 38 år siden. «Rekvedbukten» heter rommet. Døra er rød, og det har den visstnok vært i 50 år. Og der inne, der bugner det av permer og ting og tang, satt igjen av den nå forsåvidt voksne og forlengst utflytta dame. Doktorgrad har hun også skaffet seg. Nå kan hun kanskje bruke litt av tiden til å flytte ut av Rekvedbukten? Sa jeg at jeg ikke skulle oute? Huffda, det er visst det jeg er i god gang med å gjøre.
Ok, da. Jeg kan oute meg selv også. Jeg har også fylt boden med rekved, men ikke i min mors hus. Her, hjemme hos meg, er hyllene derimot fulle. Nå har jeg jo lest i IKEA-katalogen i flere år om hvordan vi skal installere oss i heimen for å få utnyttet plassen best, og hvordan jeg skal oppbevare ting. Der er IKEA gode. Masse hyller og bokser, og du skal stable i høyden. Men alt har en grense, og dersom du bare stabler, vil det en dag si stopp. Og som det har sagt stopp i hodet mitt, har det også sagt stopp i boder og hyller.
I det siste har jeg lest mye hos Betty. Betty har en fin serie gående om å tørre å lykkes i eget liv, og dette har inspirert meg de siste månedene da jeg har hatt det litt turbulent, på en måte. Jeg må rydde, inne i hodet, og for å ikke bli sittende i myra og lete etter måter å komme opp på, er det bare å gå på med 100% innsatsvilje. Man skal opp og fram her i verden, og da nytter det ikke å grave seg ned. Og fordi jeg har vært så fast bestemt fra første stund, er jeg også på god vei ut av negative tanker. Jeg har tatt dem ved roten, før de ble alt for negative og ble liggende som rekved å plaske der inne. For jeg må si, jeg er ikke så flink med rekved, sånn i fysisk forstand, mener jeg. Rekved ligger der i strandkanten, og ikke spør meg hvordan slikt skal brukes. Noen finner nytten i rekveden, men for meg er det kun søppel.
Søppel. Eller godt gammeldags boss. Svarte boss-sekker er nå fylt til randen av papir. Nostalgisk har jeg nok vært når sirlige forelesningsnotater fra attenhundreoggrønkål har blitt stående i hyllene. «Narcissisme», leser jeg en plass i notatene, og ser for meg auditoriet i Bø og en bebrillet høgskolelektor svinsende rundt. Vi var ikke alltid så våkne, særlig ikke på torsdagene. Jeg har brukt penn og blekk, ser jeg. Mulig det er derfor jeg har tatt vare på dette? Jeg har forsåvidt hatt god bruk for kunnskapen jeg fikk, men lest i permene har jeg ikke på lenge. Bøkene, derimot, de gir jeg ikke frivillig i fra meg. Ikke med det første. Nå ligger narcissismen og dens kamerater på bunnen av en sekk, og skal i papirbosset. Permene kaster jeg også, ellers er det jo lite vits i dette arbeidet. Nå er jeg jo snart student igjen, og det vil atter en gang komme til å hope seg opp. Bortsett fra at nå foregår det meste på den maskina jeg sitter ved. Det blir ikke så mye rot av sånt, skjønt jeg er nok nødt til å ha en viss orden i mappene mine.
Betty – mine svarte sekker er snart ute av huset. Skal se jeg lar meg inspirere til mer opprydding. Dette skal ikke bli en bukt der rekveden samler seg opp, og så lenge jeg ikke har kreativitet nok til å bruke rekveden til noe fornuftig, går den på dynga. Og det er jo grenser for hvor mye fornuftig man kan bruke rekved til.
Det krever noe å kvitte seg med alt som samles i løpet av årene! 🙂
Hmmm – det må vist jeg i gang med også! Det hoper seg opp! Har flyttet noen ganger de siste årene og DET hjelper men nå, etter tre år på samme sted ser jeg at det er på tide å rydde !
Takk for «sparket bak» 😉
Rekvedbildet i strandkanten, var et godt bilde. Ligger der og skvulper, ført inn av noe. I livet våres trenger vi ikke å akseptere det, men det skal mot til å «trigge» gamle vaner.
Gratulerer med jobben, kjenn på resultatet, nyt det (sa hun 🙂
Cat: Når det gjelder den «fysiske» oppsamlingen, krever det i alle fall at man ikke må høre på den stemmen som sier at «dette kan komme til nytte en gang». For når den stemmen har sagt det samme om og om igjen i mange år, og du enda ikke har fått bruk for det, da er det på tide å lukke ørene.
randi: Ta tak og rydd! Da blir det jo så mye lettere neste gang du skal flytte. For du skal kanskje det en gang?
Betty: Jo, rekveden ble liksom et bilde både på noe som er fysisk til stede der og da, og noe som ligger der inni oss, som vi egentlig ikke har bruk for. Mange lager jo mye flott av rekved, men egentlig kan jeg styre meg 😉
Mye med IKEA er bra, men av og til virker det som om de er litt vel «kreative». Jeg så blant annet på en TV-benk som hadde smale og lave hyller- slik at ingen forsterker ville få plass. Og under hyllene var en KJEMPESKUFF som det umulig ville vært umulig å ha orden i.
Rekved kan være en fin ting. Mangt et St.Hans bål er laget av det. Det kan også være en og annen «gullskatt»- som en tønne eller detaljer fra gamle fiskebåter.
Det som er litt snodig med rekved og annet boss, er at du finner det meste av det i viker og på strender som er i motsatt retning av det den veien det vanligvis blåser.
Simen: Gullskattene kan jeg like. Skatter skal man ta vare på.
Bekjennelse: jeg kan ikke fordra IKEA. Får alltid vondt i hodet der. IKEA er et nødvendig onde 🙂
Jeg også, trenger ikke flere tørre kvister innabords 🙂