Jeg fant den høsten 2007.  Bloggen over alle blogger.  Jeg falt pladask, og har siden vært fast gjest. Jeg hadde funnet radiohode.

I dag er bloggen lagt ned. Det er bare en blogg, sier du til meg. Ja, det er bare en blogg, en radiohode-blogg.

Men mennesket bak bloggen – han finnes også. Et ærlig, redelig og interessant menneske. Mennesket bak bloggen skal behandles med verdighet.

10 Comments on Verdighet

  1. Enig saa til de grader. Det er synd de som roper hoeyest om respekt og aerlighet og rettferdighet er de som later til aa vaere minst i stand til aa utvise det selv. Selv lever jeg i haapet om oppstandelse:-)

  2. Til dere alle: På Bloggrevyen ser jeg at postene om radiohode er blant de som skårer høyest det siste døgnet. Jeg ser jeg får mange lesere på det jeg har skrevet, og jeg setter pris på det. Jeg setter også stor pris på kommentarene. Jeg vet om en annen som også setter pris på dem. En sak har alltid minst to sider. I denne saken har det ikke vært vanskelig for meg å velge side. Nærtagenhet og selvhøytidelighet synes jeg vi skal ha vokst av oss når vi har passert tenåringsstadiet.

  3. Det nytter lite å skrive om ordtaket ”med ondt skal ondt fordrives” til med godt skal ondt fordrives. Jeg konstaterer at med ondt er godt fordrevet.

    Det radioaktive hode sender ikke lenger, men det kan jo tenkes han følger med likevel? Jeg vil ikke vite av så mange eller så mye i Bloggebyen (slik kan kanskje jeg holde ut en stund til), men jeg kommer til å savne de sjenerøse, kloke og gode poster og kommentarer. De betyr noe for meg.

  4. Jeg har fått med meg bare litt av denne ‘krigen’, men det er like trist for det.
    Pioneer Woman har møtt en del motbør i sin blogg pga noen bilder hun la ut, og der er det en som kommenterer oppsummerende (i post nr. 643…!) med adresse til ‘kritikerne’:
    «It’s been my experience (I’m 44) that people who are brutally honest get more satisfaction out of the brutality than out of the honesty.»
    Det er noe med dette. Særlig på nettet. Forbløffende mange mennesker glemmer, eller velger å glemme, sprengkraften det skrevne ordet kan ha på andre mennesker, og de fyrer av ting de aldri ville drømme om å servere ansikt til ansikt. Jeg skulle ønske vi kunne ha litt mer omtanke for hverandre og respekt for mediet, jeg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *