Jeg oppdager Harald Sverdrup for tiden. Jeg vil dele enda et av hans dikt, og ettersom jeg er i litt lørdags-modus og vil ha en litt rolig og lat dag, og fordi jeg har en kjæreste og fordi….., blir det igjen et dikt i den litt erotiske sjangeren.

(Erotik I, Heidi Bresinsky)

Skal jeg så ikke synge?

To grønne blad
i dine øyne,
og mellom grenene
tett ved ditt hjerte
to hvite duer
som rører seg sakte,
og under stammens buer
blåfjær i blomst.

Siden nå engang mitt ansikt
er født mellom blomster,

skal jeg så ikke hylle meg i blåfjær
og kysse ditt hjerte?

Siden nå dine to grønne blad
skjelver i vinden
og duene stiger og synker
i vindens blå vindeltrapp
mellom jorden og vår felles sol,

skal så ikke min svarttrost synge
med solen ytterst i nebbet?