Stikkordarkiv: Diktet

Danserinnen

(ABC-tema, bokstav D, runde 2)

IMG_3579

Jeg danset ballet ved Hjørdis Ellefsens Ballettskole i min barndoms by Trondheim. Første posisjon og andre posisjon og tredje posisjon. Chassé! Den høyverdige dansekunst gikk ikke glipp av et stort dansetalent da jeg i en alder av ni bestemte meg for å legge opp. Plié! Men så lenge det varte, var det sikkert en fin tid, selv om Ellefsen var en gammel dame, ja, jeg kan huske henne som eldgammel med lang hals, og vi småpiker skulle strekke på hals og på tå. Arabesque! Vi skulle være små svaner med lange halser og grasiøse armbevegelser. Assemblé!

Ballettskolen lå i Kongens Gate så vidt jeg husker. Opp en trapp og en trapp til, og gulvet var stort og blankt og ved klaveret satt en gammel herre ved navn Oskar. Vi trippet og øvde og hadde oppvisning i Frimurerlosjen. Som blåveis, eller som nisser. Eller her, som svane eller noe. Vakker, ikke sant. Struttekjole som mamma sydde. Se forresten det vakre 70-talls møblementet der i Block Watne-huset fra 1969. Men det var altså denne ballettskolen der borte i Kongens gate. Jeg husker ikke så mye av det, egentlig. Kongens gate husker jeg fordi mormor og morfar hadde parfymeri i ei lita veit like bortenfor, og oldemor bodde i trygdeleilighet like ved. Vi besøkte henne alltid etter balletten og kjøpte med oss vafler fra melkebutikken på gateplan. Ah – minner….

Denne danserinnen kom seg aldri opp på tåspissen, noe hun heller aldri har savnet. Hun har ikke særlig spisse albuer en gang. Hun er forøvrig særdeles myk i kroppen og går fremdeles ned i spagaten, så noe godt førte disse årene i dansens verden med seg.

Dance me to your beauty with a burning violin
Dance me through the panic ’til I’m gathered safely in
Lift me like an olive branch and be my homeward dove
Dance me to the end of love
Dance me to the end of love
Oh let me see your beauty when the witnesses are gone
Let me feel you moving like they do in Babylon
Show me slowly what I only know the limits of
Dance me to the end of love
Dance me to the end of love
Dance me to the wedding now, dance me on and on
Dance me very tenderly and dance me very long
We’re both of us beneath our love, we’re both of us above
Dance me to the end of love
Dance me to the end of love
Dance me to the children who are asking to be born
Dance me through the curtains that our kisses have outworn
Raise a tent of shelter now, though every thread is torn
Dance me to the end of love
Dance me to your beauty with a burning violin
Dance me through the panic till I’m gathered safely in
Touch me with your naked hand or touch me with your glove
Dance me to the end of love
Dance me to the end of love
Dance me to the end of love

Leonard Cohen

Piroutte!

Catwalk

(ABC-tema, bokstav C, runde 2)

Catwalk

Søstrene Sisters på Catwalken i Det Herrens Aar Fryktelig Lenge Siden. Det er Mini-Mini-Motens år, i alle fall markerer det starten på minimotens inntreden i den norske motesfæren. Man trengte ikke så mye stoff for å sy disse kjolene. Lyseblå var de, i et ubestemmelig, litt kløende stoff. Sølvborder og sølvknapper. Både stoff, border og knapper var kjøpt i en liten stofforretning på Lademoen. I den tverrgata som går inn fra Innherredsveien og bak Lademoen Kirke, kjøpt en slapsete desemberdag dette Herrens Aar, og etterpå besøkte vi Nelly og Jan som bodde i øverste etasje i en av de grå murblokkene der på Lademoen. Snålt hva man husker.

Catwalken er egentlig podiet hos Fotograf Schrøder på Nordre. Jeg tror mamma må ha brukt litt for lite stoff i lillesøster sin kjole, jeg skjønner ikke helt hva det skal være godt for. Hun hadde sikkert en lekker liten blondetruse under. Lillesøster er flinkere til å smile enn hva storesøster er. Storesøster er litt sjenert, nemlig. Hun var det. I fryktelig lang tid var hun fryktelig sjenert. Det kan man se på smilet, hun tør ikke helt å ta den helt ut, for å si det slik. Storesøster er glad sjenertheten forsvant.

Min nye kjole

Når kedsomheden plager mig,
Og dagene blir altfor grå,
Så smider jeg det gamle kluns
Og tar min nye kjole på.

Den hang en dag i en butikk
Jeg gikk derind og købte den,
Nu bor den i mit klædeskab,
Og er min allerbedste ven.

Min nye kjole er så sød,
Frimodig og litt let på tå,
Men den er god å krybe i,
Når dagene blir altfor grå.

Tove Ditlevsen

(Dette var mitt ABC-bidrag denne uken, i Petunias «lille» ABC-lek)

Augustkveld

(ABC-tema, bokstav A, runde 2)
For å minnes de vakre augustkvelder, slik de kan være. Når kornaksene står nesten gule. Et bilde av aks i Trøndelag og et lite Jakob Sande-dikt å ta med seg denne siste fredag i september, nå når Petunia starter opp andre runde i ABC-bloggen.

Linnsus syng over åker og eng,
gullguli aksi svagar.
Solvarme drag over bygi gjeng,
– det mognast i kyrre hagar.
Og fuglen fløyter so mjukt og stilt,
so langt, so langt burti skogen.

Blånande fjell i kveldssol og dis,
skjelvande bjørk frampå stupet.
Havet det femner i voggande bris,
langt ned i det blåsvarte djupet.
Og fuglen fløyter so mjukt og stilt,
so langt, so langt burti skogen.

Aks i August

Skjelvande sus i det gule korn,
– hauking og lokk i lider.
Ljomande lokkar eit gjætarhorn,
– tagnar og døyr umsider …
Og fuglen fløyter so mjukt og stilt,
so langt, so langt burti skogen.

Jakob Sande

Hendelser ved vann

knoppskyting

hendelser-ved-vann1

If you have forgotten water lilies floating
On a dark lake among mountains in the afternoon shade,
If you have forgotten their wet, sleepy fragrance,
Then you can return and not be afraid.

But if you remember, then turn away forever
To the plains and the prairies where pools are far apart,
There you will not come at dusk on closing water lilies,
And the shadow of mountains will not fall on your heart.

Sara Teasdale

Lovers Love the Spring

img_4880
It was a lover and his lass
With a hey, and a ho, and a hey nonino,
That o’er the green corn-field did pass
In the spring-time, the only pretty ring-time.
When birds do sing, hey ding a ding, ding;
Sweet lovers love the spring.
img_4887
Between the acres of the rye,
With a hey and a ho, and a hey nonino,
These pretty country folks would lie,
In the spring-time, the only pretty ring-time,
When birds do sing, hey ding a ding, ding;
Sweet lovers love the spring.

This carol they began that hour,
With a hey, and a ho, and a hey nonino,
How that a life was but a flower
In the spring-time, the only pretty ring-time,
When birds do sing, hey ding a ding, ding;
Sweet lovers love the spring.
img_4879
And therefore take the present time,
With a hey, and a ho, and a hey nonino,
For love is crowned with the prime
In the spring-time, the only pretty ring-time,
When birds do sing, hey ding a ding, ding;
Sweet lovers love the spring.

(William Shakespeare)

It was a Lover and his Lass

Blått

img_3856

Jeg synger meg en blå, blå salme når dagen svinger hatten til farvel og ror med sakte åretak mot strender dit alle dager ror når det blir kveld. Da søker jeg min hvile ved treets trygge rot mens sankthansormer gløder grønt i gresset ved min fot. Da synger jeg min salme.

img_3858

Jeg synger meg en blå, blå salme og takker for all grøde som ble min. For lyse døgn, for barneskritt i tunet og dine gode kjærtegn mot mitt kinn. Men òg for våkenetter som aldri unte ro men gav min dag et dunkelt drag jeg aldri helt forsto. Nå synger jeg min salme.

img_3861 Jeg synger meg en blå, blå salme til deg, du Hånd som sanker og som sår og senker deg med signing over jorden med legedom for alle våre sår. Som byr oss rette ryggen stå opp og gå i strid. med løftet hode skal hver sjel gå inn i Herrens tid. Så synger vi vår salme.

Erik Bye

Vendepunkt

18. juli 2008 er et vendepunket i livet mitt. En del av identiteten min er borte når jeg nå har valgt å forlate arbeidsgiveren jeg har hatt i flere år. Det har vært vemodig, og jeg har grått noen tårer, men livet stopper ikke opp – det gir meg bare nye muligheter.

«Men ikke gråte», sier en god kollega og venn, «familie og barn og venner er viktig. Jobb er ikke viktig.» Det er helt rett. Og for meg har det også vært viktig å ha en slik kollega, en som har vært der, ikke i kraft av seg selv, men i tanker og ord.

Vendepunktet mitt sies best med Olav H Hauges dikt Det er den draumen.

Det er den draumen me ber på
at noko vidunderleg skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

Til Prinsesser og Kjærester og alle andre forelskede sjeler

Fordi man bare vet enkelte ting uten at det er sagt, ja – man har egentlig visst det et halvt år, og fordi noen historier bare berører fordi man blir en del av det uten at andre vet det, og fordi sommeren kommer og det er lov «å være glad i», og fordi jeg har en jeg elsker, og fordi jeg har noen jeg er glad i, og fordi og fordi og fordi – vil jeg avslutte kvelden med Lars Bremnes – Å kunne æ skrive…………..

Å, kunne æ skrive på himmelen så skreiv æ ditt navn og hvis mitt liv va ei skute skulle du ha vært mi havn. Å, kunne æ hente ned skyan og re dæ ei seng og dette fjellet va et flygel så spelte æ Chopin. Men æ måtte ha øvd på forhånd -ville du forstå? Musikken begynn førr alvor snart – æ snur mæ førr å se om du skal gå.

Å, va æ mektig som stormen som herske og rår -æ skulle ikkje røre huset ditt kun lyske lett ditt hår Og om du skulle bli redd mæ fordi det blei kaldt så skulle æ blåst den akkorden som kunne forklare alt. Men æ måtte ha øvd på forhånd – ville du forstå? Musikken begynn førr alvor snart – æ snur mæ førr å se om du skal gå.

Å, kunne æ skrive på himmelen så skreiv æ ditt navn og hvis mitt liv va ei skute sku´ du ha vært mi havn. Å, kunne æ hente ned skyan og re dæ ei seng og dette fjellet va et flygel så spelte æ Chopin. Men æ må øve litt på forhånd håpa du forstår Musikken begynn førr alvor nu Æ veit den vil forstumme hvis du går