Haldis Moren Vesaas Tung tids tale Det heiter ikkje eg – no lenger. … Alt det som bror din kan ta imot av lykka di, må du gi. Alt du kan løfte av børa til bror din, må du ta på deg. Det er mange ikring deg som frys, ver du eit bål, strål varme ifrå deg! Hender finn hender, herd stør herd, barm slår varmt imot barm.
Jeg oppdager Harald Sverdrup for tiden. Jeg vil dele enda et av hans dikt, og ettersom jeg er i litt lørdags-modus og vil ha en litt rolig og lat dag, og fordi jeg har en kjæreste og fordi….., blir det igjen et dikt i den litt erotiske sjangeren. (Erotik I, […]
Hemmeligheten (Harald Sverdrup) Dine øyne er blankere enn kastanjer dine bryst to hvite dyrehoder opp mot meg – deres herre – og ditt skjød er mykere enn muld. Likevel glemmer jeg alt dette når dine trekkfugler synger gjennom mitt hjerte og forsvinner i grønt gress blå himmel hvite skyer. Da […]
Sebra (Shel Silverstein) Jeg spurte en gang en sebra: Er du sort med hvite striper eller hvit med sorte striper? Og sebraen så på meg og sa: Er du sterk med svake sider Eller svak med sterker sider? Er du god med onde påfunn eller ond med gode påfunn? Er […]