10-åringen hevder hardnakket at hun er halvt bergenser og halvt trønder. Hun er i alle fall ikke stril, selv om hun pr. definisjon skulle vært det, oppvokst som hun er i Nordhordland. Strilene er de som kan ro til Bergen på en dag. De fleste robåtene på strilelandet ligger dårlig vedlikeholdt i gamle naust, dersom de ikke gikk på bålet for en mannsalder siden. Strilene har sluttet å ro og har i stedet kjøpt seg cabincruisere og seilbåter og kommer seg til Bergen i løpet av et par timer, dersom de bor helt nord i fylket. Strilene er de som kommer i disse hvite vidunderne sine på fine sommerkvelder og sitter der i alles påsyn i sine hvite plasstoler og drikker vin de har kjøpt på polet i Knarvik. De legger ikke igjen penger i Bergen når de kan nyte medbrakt på eget båtdekk. Strilene er de som ikke bor i Bergen, altså de som bor i Austevoll, Sund, Fjell, Øygarden, Fedje, Austrheim, Radøy, Meland, Askøy, Os, Fusa, Samnanger, Osterøy, Vaksdal, Lindås, Masfjorden og Modalen.

Før var de striler de som bodde i Åsane og Fana også, men fordi Bergen ønsket å bli større enn Trondheim kommune, karret de til seg en del nabokommuner på begynnelsen av 1970-tallet. I Fana bor det derfor ingen strilen lenger, bare rikinger.
Om striler sier Wikipedia:
Strilane var rekna for å vera annleis enn byfolk. Ein typisk stril kunne peikast ut på kleda og på talemålet strilamål, som klart skilde og skil seg frå bergensk. Urtypen av stril var sagt å vera liten av vekst, tettvaksen og med svært lange armar. Armlengda kom seg av all roinga. Av strilar fanst typar som «havstril», «mjølkestril», «bygningsstril» og «fjordstril». Kategoriseringa kom av kva strilane dreiv med, og kvar dei budde.
Og om striler sier Ikkepedia:
Striler er alle personer som bor utenfor bompengeringene i Bergen.
Slostril er de som kommer laaaaaangt utenfor Bergen, gjerne ved grisgrendte strøk ved kysten. Alle Bergensere kaller mennesker de ikke liker for striler, untatt Mons Ivar Mjelde, som er Branns trener. Striler må ikke ses på som sterile, det betyr noe helt annet. Ein stril er ein person som køyrar traktor frå dei er 16. Har minst ein Jhon Deer kjeldress i skapet.
Eller som sønnen sier:
Jeg ser det med en gang jeg kommer med bussen over Nordhordlandsbrua. De henger langt etter i klesstilen her. Og bruker alt for mye stylingmidler i håret.
Sier han, guttongen, som går på videregående i byd’n, bor i hytten vår i Sandviken et sted, og som er så langt fra en moteløve det går an å bli, kledd som han alltid er i treningstøy. Men kameratene, de er bergensere og stammer fra Landås og Sandviken og Bønes og Starefossen og rundt omkring. Bergensere, som sier jei og mei og ikke og kirken og hytten og jenten. Bergensere med mor fra Bodø og far fra Stavanger.

Noen er erkebergensere. Jeg vet ikke helt hva det vil si. Jeg har hørt om erkeengelen Gabriel, og Erke, han gamle blånissen i Blåfjell. Erkeengel betyr «den øverste engelen». Erkebergenser må da bety «den øverste bergenseren». Det er mulig de øverste bergenserne er de som bor på oversiden av byen. Da er man jo litt over de andre. Og det er visst også finest å bo på oversiden av byen. På Nattlandsfjellet, foreksempel. Der bor de absolutt rikeste og de med høyest utdannelse. Kanskje heter de von Erpekom og Kroepelin også. Eller Grieg. I Loddefjord, derimot, der bor Ronny og Johnny, for der er det størst kriminalitet og flest på sosialstønad. Skal vi tro levekårsundersøkelsen da, og det bør vi jo, bygd på fakta som slike undersøkelser visstnok er.
Noe er krampebergensere også. Det er de som krampaktig holder fast på det bergenske. Jeg vil tro man finner noe av dette blant det erkebergenske folkeslaget, men mest av alt tror jeg man finner det blant utflytta bergensere, de som tar ens ærend over fjellet i november for å skaffe skikkelig pinnekjøtt. Krampebergenseren har ellers fått en fantastisk definisjon i en alle tiders kronikk i Bergens Tidende:
Ein liten, men plagsam, underkategori innan alle de tre gruppene ovanfor, er krampebergensarane. Dei ser Bergen som sivilisasjonens (?) vogge og legg stor vekt på å markere sin bemerkelsesverdige identitet overfor oss andre. Dei snakkar triumferande om strilar og andre mindreverdige, har ein flaum av referansar til det bergenske: Markens bataljon, bekkalokk (?) Madam Felle, Knøsesmauet, Peddien og Pesen, bergenserne, flaggtoget og Fisketorget. (De feimus fishmarket). Og deira unike fraseologi og veremåte.
Skarre – r er veldig bergensk. Skal du prøve deg på bergenskdialekt, må du i alle fall klare skarre – r. For å få til lyden må du la drøvelen vibrere mot den bakerste delen av ganen. Du tror du får det til, men du kan lett bli tatt i juks. Trøndere, sånn som meg, har lett for å la r-en vibrere litt for mye. Det skal du ikke. Jeg har derimot blitt en mester på å imitere gamle damer i Kalfaret. Da biter du tennene sammen mens du snakker, lager en aldri så liten skarre-r, er fiiin i målet med jei og mei og sei, og du er nesten bergenser.

For ordentlig bergenser kan du visstnok ikke bli så lenge du ikke er født på en tinntallerken i Marken eller deromkring.
Du kan likevel bli en nesten-bergenser. Hvis du vil det, kan du følge Bergen Kommunes råd – eller 7 steg for å bli en ekte bergenser.
Meld flytting til Bergen. Det er om mulig det enkleste. Også bidrar du til noen skattekroner ekstra.
Lær deg nystemten. Reis deg, hold deg på brystet og syng, gjerne med regnvann i munnen – jeg tog min nystemte Citar i Hænde, Sorgen forgik mig paa Ulrikens Top…
Bli venn med regnet. Bare la vær å sutre, ta på deg oljehyret og plask deg gjennom byen.
Finn en strategi for hvordan du skal overleve patriotismen. If you can’t beet them, join them.
Lær deg bergenske ord og uttrykk. Gåmann, gosjamei, boss, belite, månebedotten………
Dette bør du aldri si: Buekorps bråker, trønderbart er stilig……..
Kjenn byfjellene. Alle 7.

Det kan vere eg va’ ani bekkalokket, men eg belite meg ikkje, for eg va ute for å hive bosset, då fekk eg øye på madammens daier. Gå mann, knall i padden! Hon sto der, med løvangen, helt mådebedotten. Hallaien, ka’ det går i, kjusa meg, for itt syn.