Stikkordarkiv: Anbefalinger

Korpsberter i konkurranseform

tubaNå blir jeg borte noen dager fra denne blogg for å dyrke en av mine andre store lidenskaper her i verden, en lidenskap helt uforståelig for mange, men helt livsnødvendig for en god del av oss. Lidenskapen er så gedigen at vi møtes til kappestrid i Grieghallen. NRK Hordaland sender 20 timer direkte fra denne begivenheten, denne happeningen for korpsberter og deres mannlige medsammensvorne. Blogg blir det også, der på NRK Hordaland sin side. Men de kunne jammen ha spurt meg om å blogge, ikke sant dere? Jeg hører et unisont kor av JA her jeg sitter.

Men jeg skal altså ikke blogge. Jeg skal heller ikke spille. Jeg skal være en av

the wonderful volunteer people we meet each year back stage at their National Championships and in the organisation from NMF Hordaland (Bergen County).

Slike konkurranser er desverre veldig ofte kun tiltenkt menigheten. Det er synd, vet dere. Når vi ikke ut til andre, vil folk for alltid tro at vi er en gjeng kjedelige, uniformerte mennesker i marsjtakt. Grieghallen er altså stedet de nærmeste dagene.

We have a situation here…

Jack is back, og det blir noen mandager framover i sitrende spenning. For noen. Selv kan jeg styre min begeistring for denne usannsynlige reddende engelen, men – det er noe med 24 som får meg en smule beveget. Ikke at jeg gråter eller noe, men det får tankene på gli, og tankene streifer verken tv-serien eller seriens hovedrolleinnehaver.

Noen av oss husker så langt tilbake som bloggeby anno august 2007. I blogg- og internettsammenheng er dette evigheter siden. Mange blogger er født og avgått ved døden siden da. August 2007 var da jeg startet å blogge så smått, jeg oppdaget Bloggrevyen og jeg tittet innom blogger for å orientere meg om tilstanden. Det var da, en dag, jeg husker ikke hvilken, at jeg ble oppmerksom på en blogg som akkurat denne dagen ble oppdatert time etter time etter time. Et helt døgn stod det på. 24 poster, og blogge-Jack i større eller mindre utsatte posisjoner gjennom hele dette døgnet. Jeg var fjetret. Hvem stod bak denne vanvittige produksjonen?

Dette var før den tiden jeg forstod at bloggposter kunne skrives lenge på forhånd og arkiveres for utsending på gitte tidspunkt. En novise var jeg i denne bloggebyen, men han som produserte 24 var ingen novise. Bloggen finnes ikke lenger, og serien er derfor ikke å oppdrive som nettutgave.

Skulle jeg ønske meg bare en ting, en eneste ting, så skulle jeg ønske meg en reprise av radiohodes 24-serie. Jeg tror denne augustdagen i 2007 var et vendepunkt for meg, på flere måter, og satte siden standard for hvordan en bloggpost skal være for å treffe meg midt i solar plexus.

Schnuller, Nuckel, Duddu oder Diddi

11192_cute_baby_monkey_in_a_diaper_sucking_on_a_pacifier_and_carrying_a_teddy_bear_while_swinging_on_vines_in_a_rainforestDet er bare en filleting, jeg vet det. Men av og til legger man merke til filleting, og da kan filletingen vokse seg ut av sine proposjoner inne i hodet mitt. Filletingen er noe så enkelt som en smokk, eller som overskriften sier så vakkert på tysk:  Schnuller, Nuckel, Duddu oder Diddi.  En liten fargerik dings med gummihode. Laget for at små barn med suttebehov skal suge på noe annet enn mammas pupp. Smokk er greit det. Noen år er smokk faktisk veldig greit. Men når man er 3 år, eller 3 1/2, ja sågar snart 4, ja, da er det jaggu meg på tide å slutte med suttinga.

Jeg så en slik rosa dings i munnen på en 3 åring her om dagen.  Ja, 3 1/2 er hun, og jammen snart 4.  En liten pike i det offentlige rom, sammen med kongen og dronninga og halve kongeriket, i sin søsters dåp.  Hun kan sikkert snakke, tenker jeg, og når man snakker med smokk i munnen, låter det en smule grumsete.  Ja, ganske ullent til tider.  Men de forstår henne sikkert, de som har med henne til daglig.

Neida, jeg skal ikke rakke ned på smokkbruken til jentungen, jeg, og foreldrene vet vel hva de gjør.  Har bare tenkt å komme med noen gode råd. 

Det har seg nemlig sånn at jeg har erfaring på området smokkavvenning.  Smokkavvenningen kan starte i toårsalderen.  Sakte, men sikkert kan man gå fra full smokkbruk til smokk kun ved leggetid.  Til slutt, når man er 2 1/2 eller snart 3, da kan man starte den skjulte manipuleringen.  Kanskje er det slik at andungene trenger smokken mye mer enn ungen?  Har barnet tenkt på det tro?  Vips, en dag har han tenkt ganske mye på det, og på dagens tur til den lille dammen, så kastes smokken langt ut på vannet.  Det er selvfølgelig dumt for naturens del, den blir forsøplet og alt sånn, men det kan vi ta en prat om siden.  Nå, derimot, er det om og gjøre å få resten av dagen til å gå, uten smokk, og natten til å komme, uten smokk.

Eller så kan man grave ned smokken.  For det er jo slik at det som graves ned i jorda blir til jord.  Og om dette er en plastdings, gjør ikke det så mye, så lenge 3-åringen vil prøve.  Og når kvelden kommer, hun vil ha smokken, og prøver å grave den opp, så er den borte.  Så fort går det nemlig,  å få en smokk omdannet til jord.

Eller man kan ha en samtale med barnet rundt alder og smokkbruk.  Nå nærmer du deg 3 år, kan vi si, og da har du vel ikke bruk for smokk, vel?  Da er du jo stor jente.  Og jenta nikker og sier at jo, når hun har bursdag og blir 3 år, da skal hun kaste smokken i søpla.  Og når 3 års dagen opprinner, da skjer akkurat da.  Smokken i søpla.  Og er den dagen på akkurat samme dag som søppeltømminga, da har du virkelig skutt gullfuglen.

Det var vel fine råd, vel?  Brukt med stort hell på i alt tre, en gang 3 år gamle barn.  Lykke til.

I dag anbefales…

Ståsteder i det politiske bildet jeg kan like!  For andre som føler det samme som meg, anbefaler jeg følgende poster på programmet:
Nok nå… fra Vigdis vesle verden

Nyheter jeg gjerne skulle ha lest fra Utsikt fra en Isbit

– Geirs bilder fra Israel Round Trip fra Ertzgaardportalens fotosider

Jeg har det ikke med å lese politiske blogger, men har gjort det de siste dagene, og jeg regelrett steiler når jeg møter enkeltes standpunkt.  Derfor er det frigjørende å lese blogger som i utgangspunktet ikke er politiske, men som med en liten snert i penna eller på tastaturet og med noen bilder med kommentarer får fram sine meninger.

I dag anbefales altså disse.