Stikkordarkiv: Anbefalinger

Luke 3 – Julekalender, en annerledes en

Nesten litt trasig er det, at det finnes så mange blogger. Det gjør at man blir utro mot sine gamle favoritter og hopper over til nye som dukker opp. Så lenge de gamle favorittene fortsatt finnes der inne i internetten, er ikke denne utroskapen så farlig, for plutselig kommer en dag man husker igjen sine favoritter fra gamle dager.

I disse adventstider har jeg lovet meg selv å lese blogger, både nye og gamle, og i forbindelse med et spørsmål på twitter i går om gode kvinnelige politiske bloggere kom jeg på bloggen Reality Challenged som skrives av den meget skriveføre dame Mihoe.

dateHva passer vel bedre enn å anbefale Datehælvete Julekalender fra desember 2007? Er du i beit for en julekalender, eller vil du ha en annerledes julekalender? Les om hvordan desemberdaten utvikler seg mellom Mihoe og nyansatt mann på korttidskontrakt. Fornøyelig lesing. Åpne en luke hver dag fram til julaften, eller les alt fortløpende nå i kveld.

Luke 1
Luke 2
Luke 3
Og resten finnes under Desember 2007.

God fornøyelse.

Yellow Polkadot Bikini – part two

Man er fortsatt på jakt etter drømmebikinien. Det er nok å velge i.

il_430xn70860618

Hvis du ikke er så nøye med skiller og slikt, kan jo dette være en grei sak å iføre seg.

il_430xn73206322

Eller hvis du vil riste løs og svinge på sakene, så vises det når du svinger i vei med denne her.

il_430xn52420301

Gryteklutene du arvet etter bestemor kan også brukes.

il_430xn72460524

Eller hva med å gå i ett med naturen?

il_430xn52290760

Dersom du vil skille deg ut på stranda, kan kanskje dette være en idè?  Det er bare å gå i gang med heklenåla.

il_430xn73888681

Og når du først er i gang med hekletøyet – denne her var jo rent prinsesseaktig.  Gull og greier.  Mangler egentlig bare et diadem, så er du kledd for fest.

il_430xn58695390

Eller kanskje denne?  Den vil i alle fall framheve bysten, om den er stor eller liten.

il_430xn67007627

Og når du først er på jakt etter drømmebikinien – hva med å overraske herren i huset?  Denne her var vel nam-nam?

Alt dette å mere til finner du på Etsy.

Ved Nidelvens bredd

img_2647rosen Nidelven, stille og vakker du er, her hvor jeg går og drømmer. Drømmer om deg som jeg hadde så kjær, nu er det bare minner.

Den er både stille og vakker der den bukter seg fra Selbusjøen og ut i Trondheimsfjorden. Sant og si er det ikke så ofte jeg har gått der og drømt, slik det står i sangen. Det gjorde imidlertid han som skrev teksten. Han hadde visst kjærlighetssorg den gangen, en sommernatt i 1940 der han gikk gjennom Lykkens Portal og langs Marinen kanskje, på nedsida av domkirka. Med til historien hører at han fikk kjæresten sin tilbake. Kanskje ble de gift også? Tja, det kan vi sikkert finne ut av dersom vi leter oss fram til Oscar Hoddøs liv der i Trondhjem.
img_2649

Den gamle bybro er lykkens portal,
sammen vi seiler i stjernekorall.
Nidelven, stille og vakker du er,
her hvor jeg går og drømmer.

Å joda, det heter Trondhjem. Det er min barndoms og ungdoms by, og når jeg skal hjem, da skal jeg til Trondhjem.  Ettersom Trondhjem het Nidaros og ligger ved bredden av Nidelva og inneholder selveste Nidarosdoman, så blir denne posten mitt bidrag i serien ABC i ord og bilder denne uka.  For vi har kommet fram til bokstaven N.

maschius_big

Dette er Trondhjem anno 1674.  Det viser ingen stor by, men det er mulig å se at dette faktisk er Trondhjem. Elva bukter seg og den store domen – Nidarosdomen – den står der som et landemerke, slik den gjør i dag. Bildet viser byen og bebyggelsen før Cicignons byplan. Trangt, smale veiter og tett bebyggelse. Temmelig godt egnet for ildebranner, noe som til stadighet har hjemsøkt byen. Husene var av tre, de hadde nevertak og stod i rekker, litt fra hverandre med port imellom. Husrekkene ble brutt av to kirker, Frukirka og Domkirka. Byen bestod av småsamfunn som var sosialt sammensatt. Mot syd var byen dominert av embetsmenn og tjenestemenn, og i byens nordlige del bodde det kjøpmenn og kapitalister av utenlandsk hærkomst. I øst, langs elva, bodde det godseiere, og på Brattøra og vestover bodde det en tallrik gruppe av nordlendinger. Ute ved Sanden bodde det fiskere og sjøfolk, og fra Domkirka og ned til Ravnkloa bodde flere grupper håndverkere. Lengre mot øst bodde dagarbeiderne og fattigfolket. Så sier i alle fall kildene. Boka Trondhjem før Cicignon av Henry Berg, foreksempel.

img_2757

domen

Trondhjem, Trånnhjæm, Trondheim. Nidaros. Norges første hovedstad. Sagaen forteller at Olav Tryggvasson grunnla byen ved utløpet av Nidelva i 997, men arkeologiske utgravinger har påvist bosetning ved munningen av Nidelva lenge før 997.

Helgenkongen Olav Haraldsson – Olav den Hellige – ble gravlagt i Nidaros etter å ha falt i slaget på Stiklestad i 1030. Over denne graven har Nidarosdomen reist seg, og byen og domen ble plutselig et sted å dra til for pilegrimer.

Jeg prøver alltid å få med meg Olavsfestdagene i månedsskiftet juli-august. Dette er en festival, elller et festspill kanskje, som inneholder alt for enhver smak, kan man si, men med forankring i Olsok, Hellig Olav og Nidarosdomen. Hvert år er det marked i Borggården bak domkirka. Det kan være vel verdt et besøk, men man trenger ikke bruke penger der. Man kan ta en titt på ikoner, trønderkeramikk og urter fra Tautra, og man kan bivåne gjøglere og musikere.
img_2785

Og så kan man ta turen over Gamle Bybro. Ta en spasertur på Bakklandet. Gå langs Nidelvens bredd og se at stormannsgalskapen også har nådd Trondhjemmerne når det gjelder å bygge i strandsonen, ta en titt på den runde røde huset på hjørnet, Trondhjemsstudentenes hjem, og ta turen
På elgeseter bru, der fainn æ og du,
det vi leitt ætt i mange år
Vi skuill flyt på drømmen ,høgt over elvestrømmen,
itj drukne som flaskeskår
Vi har det, vi ska klar det

img_2768

Bakklainnet’s vakre Maja
hu’ e’ min hjærtens kjær.
Sjå a’ i dains på kaia
løsti’ i lyse klær.
Skjørte’ de’ flyg når fotan trør
trinnan så lætt mens hu’
smilan’ strør.
Bakklainnet’s vakre Maja
Hu’ e’ min hjærtens kjær.

img_2773

Trondhjæm, Trondhjæm, at æ reist ifra dæ,
at æ koinne finn på nokke slekt!
Når æ tænke på ka godt du ga’ mæ,
e de’ som æ læste dekt!
Trondhjæm, Trondhjæm, no æ rætt forstår dæ,
du min barndoms ailler største vænn!
Oindres på korless det går dæ,
ka som heinne einn,
aildri reise æ fra dæ igjæn!

Korps er….

Bekjennelse: Det er mulig jeg er en korpsnerd. Jeg vet ikke helt. En nerd er vel en person med et ganske så snevert interessefelt. Jeg er da søren meg ikke snever! Mulig jeg er en korpsgeek, da. En geek er visst en som har sterk binding mot noe, og jeg har vitterlig en sterk binding til korpsbevegelsen. Kanskje man kan si det slik. Eller kanskje jeg er ei korpsberte? Jo, jeg vil mye heller være ei berte i denne sakens anledning. Ikke sånn blond bimbo, men bimbo på korpsvis. Ei korpsberte som kaster alle hemninger over bord, som lever seg inn i gode framføringer og tramper takt og svinger kropp, kaldsvetter og forelsker seg. Jeg er en slik en. Jeg forelsker meg uhemmet i harmonier, i solistpartier, i tubagruppens groove, i slagverkets rytmikk, i dirigentens innlevelse. Jeg har gått lenge i denne forelskelsens rus.

Jeg har nå kommet med min bekjennelse. Nå skal jeg føre denne over i en historie om korps. Du kan lese videre eller la være.

Det nærmer seg vårens store korpsdag. Denne dagen kan du gå ut i gatene å se og høre et korps, kanskje for eneste gang dette året, så kan du gå hjem og tenke at dette er traurige saker. Eller kanskje ikke? Ga det mersmak? Da kan du gå inn på hjemmesida til Norges Musikkorps Forbund, finne deg et arrangement i ditt nærområde, og oppleve korps slik korps også kan oppleves. Uten marsjering i gatene og Gammel Jegermarsj. Du kan høre Forsvarets Musikkorps Vestlandet i samspill med saxofonisten Olav Dale som inviterer til konsert med samba, merengue, salsa, bolero og cha-cha-cha, eller du kan dra på brassclinic med Lasse Lindgren i Halden. Eller du kan finne fram til Frikanalen, enten via internett eller på eget TV-apparat, slå på når Talentfabrikken sendes, og der vil du få oppleve en haug med unge og flotte talenter. Det er så masse å velge i at du til slutt vil glemme at du en gang tenkte på korps som et akk så kjedelig, men nødvendig 17-mai-innslag.

img_0838

(Korpspappaer er gode å ha som stortrommebærer)

Jeg satt i en konsertsal på Liseberg i slutten av juni 2005. Jeg var dønn sliten etter måneder med ryggplager og benektelse av at jeg trengte å slappe av. Jeg hadde endelig skjønt at det kanskje var på tide å legge seg litt nedpå, men hadde likevel tenkt å være med skolekorpset på korpstur til Gøteborg. Der satt jeg i konsertsalen, jeg var trøtt og ryggen verket, men jeg satt der. Korpset spilte i underholdningskonkurransen i Gøteborg Musikkfestival, og tonene fra Black is the Colour of my true loves hair fylte lufta. Og jeg gråt. Tårene rant og hårene reiste seg. Og siden – siden har dette vært en av de vakreste melodien jeg vet om. Nå har jeg tenkt å dele den med dere, og hvis du som leser trykker på linken, vil du få Manger Musikklags versjon av Black is the colour fra Appalachion Mountain Folk Song Suite på øret. Når jeg hører den, fryser jeg fra hårrøttene og utover og ned i min minste tå.

Black Is The Colour Of My True Loves Hair – Manger Musikklag

Hvordan det gikk med skolekorpset den gangen i underholdningskonkurransen? Jo, de vant.

Konkurranser er veldig inspirerende. Og fryktelig spennende. Og noe enkelte bare må være med på, år etter år. For vårt skolekorps har det i år vært Sotrafestival og Hordablæsten, og i juni reiser korpset til NM i Stavanger . Korpset har ganske så gode resultat å vise til de siste sesongene. NM tar vi som det kommer, men ungene er ganske gira. Så lenge det er ungene som er gira på konkurransene, synes jeg vi foreldre bare skal ta det med ro. Det viser at de har spilleglede kombinert med konkurranseinnstinkt. En superbra kombinasjon, spør dere meg.

field-band-v

Konkurranser er derimot ikke viktigste forutsetning for at dere skal la ungene bli medlem av et korps:

Korps er inkluderende.
Korps er mer enn 17. mai og marsjer.
Korps er ikke kjedelig.
Korps er gøy!
Korps er kult.
Korps er ikke noe dumt.
Korps er den billigste fritidsaktiviteten som barn og unge kan drive med.

field-band-i

Korps er lagspill uten reservebenk.
Korps er et unikt kulturelt tilbud, det inkluderer skole, foreldre og barn.
Korps er verdens beste hobby!

field-band-xi

Mer enn 30.000 barn i Norge er med i et korps.
Korps er hele livet.
Korps er fellesskap, samhold og trivsel.

field-band-xii

Nå har dere vært ordentlig flink og lest helt ned hit. Så har dere sett noen bilder, og kanskje lurer dere fælt på hva disse bildene har med korpshistorien å gjøre. Dette er ikke et norsk korps. Dette er bilder av et nasjonalt Field Band fra Sør Afrika. Disse ungdommene var på Norgesturné i juni 2008, korpsene i vår lille kommune hadde gleden av å få være med på seminar med dem. Her var det mye bevegelse og mye lyd. Man står ikke stille når man spiller messinginstrument og trommer i Sør Afrika. Norges Musikkorps Forbund og The Field Band Foundation i Sør Afrika har inngått en kulturavtale som gir norske instruktører anledning til et år i Sør Afrika for å lære opp ungdommer til å bli instruktører, og ungdommer fra Sør Afrika kan få et år på Toneheim folkehøgskole.
field-band-xv
Og dere, som kanskje tror at korpsene kommer fram fra gymsalen i møllspiste uniformer med Gammel Jegermarsj på noteklypa nå i mai, har nå lest en tekst og sett noen bilder som forhåpentligvis gir et litt større bilde av en fritidsaktivitet som omlag 70.000 mennesker bedriver i Norge.

[kaltura-widget wid=»ua6v9c1l3k» width=»410″ height=»364″ type=»whiteblue» addPermission=»0″ editPermission=»0″ /]

190Ræva korps i en gymsal, alle vet hva som skal skje og lukker øynene og korser seg, mens Madsen teller ned. Så drønner vi gjennom natten som et rustent bombefly, og Madsen blir gammel, og Valdresmarsjen ny.

191Så bli med i vårt korps hvis du liker musikk.
En oppvekst i ordnede former.
Bli med i vårt korps hvis du liker å gå i takt,
i ganske stilige uniformer.

Så passet det veldig fint da at vi har kommet til bokstav K i Petunias ABC i Ord og Bilder. Dette er mitt bidrag denne uka, og kanskje jeg har overbevist noen sjeler om korpsets fortreffelighet. Eller kanskje ikke. Jeg har bekjentgjort hva jeg er. Ei korpsberte. Men vet dere – marsjering er pyton.

Å kunne æ skrive

Å kunne æ skrive….

Skulle det være lite aktivitet her på bloggen i tida framover, er det kun fordi jeg skriver eksamensoppgave.
Jeg må sitte på hendene mine når det gjelder blogg, men jeg dukker opp med (u)jevne mellomrom.

Egentlig skulle jeg gjerne har skrevet noe om Fritt Ord. Jeg skulle gjerne ha skrevet at jeg er uenig i Nina Karin Monsen i sak, men jeg er ikke uenig i Fritt Ords utdeling av pris til damen. Det har ene og alene med følgende formulering i stiftelsens formål:

Institusjonen Fritt Ords fremste formål er å verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge, særlig ved å stimulere den levende debatt og den uredde bruk av det frie ord.

Også har det vel kanskje å gjøre med at jeg synes man skal lese andres tanker, selv om man er uenig i dem. For henne er det hun skriver og tenker helt rett.

Så – nå har jeg skrevet det da, og hører vel dermed til de politisk ukorrekte. Eller utdaterte. Alt ettersom.

Ellers synes jeg dere skal lytte til sangen til Lars. Han kan skrive. Den har ingenting med ytringsfrihet eller frie ord eller priser eller politisk ukorrekthet å gjøre, og hører dermed ikke hjemme her, sånn sett. Den er bare fin. Veldig fin.

[kaltura-widget wid=»3gygt6cdtc» width=»410″ height=»364″ addpermission=»0″ editpermission=»0″ /]

Og så kan dere ta en tur til
Tove Fridén og Boklesebloggen
bare sånn for syns skyld og for at verden ikke skal framstå så ensartet.

Edvards Erotikk

Øvelse gjør mester, det vet jeg jo, men for en autodidakt i pianokunsten tar det sin tid å få til de rette tonene, den rette takten og den rette fingersettingen. Fingrene mine har ikke det spennet som skal til for å få til akkorden F-C-A i venstrehånden på en og samme ansats. Edvard har skrevet ned at det skal være slik, men jeg må ta lillefingeren først nede på F, bruke pedal, og så sette an C og A. Det blir feil, men feilen er det bare jeg som hører, for jeg har ikke tenkt å holde konsert, og jeg er bare på øvestadiet.

img_4495

På øvestadiet har jeg vært i svært mange år. Jeg hadde aldri den tålmodigheten som skulle til for å bli en skikkelig pianist. Ikke hadde jeg talentet heller. Men jeg liker å leke meg, og jeg tar meg tid og stund til det. Jeg kan noter, og jeg har gehør, og Edvards vakre akkorder kryper inn i sjelen min.

img_4490

Jeg liker pianoet mitt. Eller klaveret. Det er et pent stykke arvegods, og ethvert møblert hjem har et klaver. Her kan jeg spille Edvards Erotikk, eller hans Elegi, eller Ensomme vandrer. Og Efterklang. Edvards lyriske stykker.

img_4486

Edvard Griegs lyriske stykker består av 66 småstykker for piano fordelt på ti hefter som ble utgitt i tidsrommet 1867 – 1901. Det er i hefte III opus 43 vi finner Erotikk. Det sies at han med dette heftet nådde nye høyder som komponist av lyriske musikalske miniatyrer. Jeg spiller min Erotikk og er ikke så nøye med takten og fingersettingen. Ikke bryr jeg meg så mye om dette heftet var en høydare i Edvards karriere heller. Jeg er bare fantastisk glad for at Norge fostret denne komponisten og at det finnes pianister som spiller hans stykker til stor glede for meg og mange andre.

img_4438

Dette var mitt lille bidrag til ABC i ord og bilder der vi denne uken har kommet til bokstaven E. Edvard Griegs hjem kan du besøke hvis du er i Bergensområdet. Du finner det på Hop, mellom Paradis og Nesttun. Edvards musikk kan du lytte til når du vil, eller under Festspillene.

Den ytterste nøgne ø

fedje-i
Fedje. Uttales Feie. Dere kjenner til Fedje, vel? Ubåt og oljesøl fra MS Server. Denne ytterste nøgne ø med omlag 600 innbyggere, og det kan være at noen av dem er gråsprengte også, og underlige kanskje.  Man ønskes i alle fall velkommen til Fedje kommune, landsbyen i havet. Eller som en tidligere kollega der ute, Fruen fra Havet, sier: Ei helsing frå Fidjiøyane.

Jeg tok turen til Fedje her i uka som var. Ferja går noen ganger per døgn. Etter kl 21.20 sånn omtrent er det portforbud, noe det ofte er her ute i distriktet der Tides ferjeruter bestemmer. «Kom deg hjem i tide», tror jeg nok slagordet til Tide er, eller burde være. Du har ikke sjans til å komme deg hverken fram eller tilbake, med mindre du tar din egen båt. Det bør ikke være en liten robåt. Turen over til Fedje kan gå i oppover og nedoverbakke selv om det er vindstille. Nordsjøens storm fra den ene dagen kan komme til dette farvannet dagen etter og gi seg uttrykk i monsterbølger.

Turen til Fedje tar ca 25 minutt. Dersom du skal ha deg en kaffe, må du ha penger klar. Stakkars ambulansepersonellet – de fikk seg ikke kaffe de, enda de hadde kjørt helt fra Bergen og var sikkert kaffetørst. De hadde bare kort, og MS Fedjefjord tar ikke kort. Jeg skrapte sammen 54 kroner og fikk meg kaffe, lefse og hotdog. Jeg kunne like godt latt være. Jeg var på bøljan blå, og hot-dogen hadde mer lyst til å komme ut igjen.

fedje-ii
Fedje kyrkje er av mur. Det er ikke så rart, all den tid øya ikke er så veldig bevokst. Her er det så treløst at de må importere ved, og i tidligere tider har de brukt torv til brensel. Kyrkja er pen, synes jeg. Den er ikke ruvende, men da det ikke er så mange andre høye bygninger på Fedje, er det denne som vises.  Helt fra Masfjorden øst for Fedje kan man på klarværsdager få øye på Fedje kyrkje dersom man har klatret opp på et utkikkspunkt.  Vinduene i kirka har et nydelig grønnskjær, og gråsteinsmuren rundt er vakker. Den ble vigsla i 1941, men det har vært kirke på Fedje siden 1600-tallet.
fedje-iii

Her i januar leste jeg at siste fiskebåten var forsvunnet fra Fedje. Men dette er da vitterlig en fiskebåt, er det ikke? Det skal vel forstås dit hen at det ikke blir drevet kommersiell fiske og fangst fra Fedje lenger. Det er vel ganske synd, og ganske rart også. Holmene ligger jo der ute i sjøen, og fisk er det vel flust av. Fra nå av drives det kun hobbyfiske.  Hm… Jeg er ikke sikker på at jeg liker den tanken så godt.  Ikke at jeg har tenkt meg inn i noe fiske- eller fangstyrke, men jeg synes det er synd at tidligere hovednæringer i et samfunn forsvinner.  Det gjør noe med samfunnet når primærnæringene bygges ned.

fedje-iv

Fedje er nok ikke stedet du vil slå deg ned dersom du er av den urbane typen.  Det er vel heller ikke stedet du vil slå deg ned dersom du er ute etter sol og bad.  Og dersom du er et vintermenneske som liker deg i skibakkene, kan du vel også si farvel til ei framtid på Fedje.  Men de har flerbrukshall der med kinosal og badebasseng.  Og jammen har de ikke spinning og volleyball.  Og kor og korps.  Butikk og post og bank er det også.  Eget NAV-kontor, og det kontoret er meget bra.  Folk som føler de trenger noe bedre saksbehandling kan ringe de gode menneskene på Fedje og hilse fra meg.

fedje-vi

Ferja på vei mot land, og der på ferjekaien står en hel delegasjon med rådmann og ordfører i spissen.  Å, nei, det var nok ikke meg de skulle møte.  De skulle nok ta ferja over til fastlandet, til Austrheim, og så skulle de kanskje videre på et eller annet møte.  Jeg er her også i embeds medfør og håper på å bli møtt på kaien, og der kommer han som skal møte meg.  På sykkel, av alle ting.  Nå er det ikke lange strekningen til dit vi skal, og det er godt med en spasertur etter humpete ferjeoverfart.  Og det blir jo rene trafikkaoset på veien fra ferja når ambulanse, postbil, varetransport og privatbiler skal av, og der kommer sannerlig snøplogen også.  Det var dagens rushtrafikk.

Fedje.  Egentlig kunne man ha plassert hele befolkningen i ei høyblokk der på kaien.  Med butikker og slikt i første etasje, sjukeheim i andre, offentlige kontor i tredje og så resten av folket pent plassert i husvære oppover i blokka.  Praktisk, men akk så kjedelig.  Nei, jeg vil ikke bo på Fedje, men jeg anbefaler en tur.  Både i storm og stille.