Flere tema på WordPress.com?

Noen som vennligst kunne tenkt seg å hoste opp flere tre-kolonne tema?  Jeg liker dem best, skjønner dere, men her er det da så få å velge i.  Det er flust med to-kolonne tema, men de appelerer ikke til meg på samme måte.  Nå har jeg levd med samme tema i tre og en halv måned, men så kjente jeg at jeg bare måtte ha en bli-ny dag.  Men det er jo litt kjedelig for oss som har litt for lite å velge i, er det ikke?  Skaff deg eget domene, jente, hører jeg noen hviske i det fjerne.  Jeg har på en måte skjønt at da kan jeg få det litt som jeg selv vil.  Jammen, jammen – det er ikke såååå lett!  Ikke for oss som ikke helt har skjønt det der med innstikk og html og sånne greier.  Jeg må ha egen privatlærer til slikt.

Ikke noen som føler seg kallet?

I Blogg-terreng med kart og kompass

Som relativt ny blogger har jeg sett det som nødvendig å skaffe meg et kart over bloggene som finnes for å finne fram til dem. Dette kan jeg enten gjøre – i mitt tilfelle – via Bloggrevyen, på WordPress dashbord, eller via bloggroller hos andre bloggere. Jeg har etter hvert en del blogger jeg besøker, og har egen feed via Bloglines.

kompass_illustrasjon.jpg

Etter en stund i dette bloggterrenget begynner kartet å bli noe kjedelig. Ikke misforstå – postene jeg besøker er fortsatt interessante, men når man løper for mye i kjent terreng, kan det etter hvert bare gå på rutinen – man vet letteste vei til posten på en måte. Nye terreng er derfor spennende, og da med nye poster – både de man ser med det blotte øye, og de man finner sånn litt etter litt, bare man setter kompasskurs. Noen små sleiver innimellom, men så er man der, ved den posten man kanskje har lett etter en stund, men som akkurat denne dagen gir deg det du er ute etter.

Jeg har sett et kart over Bloggebyen. Et utvidet et. Dessuten har jeg sett sammenligningen bloggere og tube-systemet i London. Jeg er skeptisk til kartet over Bloggebyen, men har mer til overs for sammenligningen med tube-systemet. Allikevel synes jeg begge beveger seg innenfor et snevert område. Det blir for likt. Jo, jeg tror det blir for likt fordi Esquil og Hjorthen stort sett har de samme leserne og de samme kommentatorene, og det er også mulig de leser de samme bloggene – hva vet vel jeg, men i alle fall mener jeg det blir feil å kalle det kart over Bloggebyen, når byen er så mye større. Eller: det finnes flere byer. Terrenget er faktisk mer omfattende. Vi trenger å bevege oss ut i mer ukjent lende, finne ny poster – ikke drive den der «Følg Jon»-leken. Vi må ha litt mer «gafling», for å holde oss til O-språket. Det der tube-systemet holder kanskje for noen – der vil man se at noen bloggere er «trafikknutepunkt», men noen av disse knutepunkta er ikke jeg innom av den enkle grunn at jeg finner noen av dem vel arrogante. Så fikk jeg sagt det, liksom.

La oss nå si at vi skal ut i et o-løp. Ettersom jeg er ganske kjent med kart og kompass og vet forskjell på «hardt» og «vått», på farlig myr, stup, hogstfelt, kurver og høyder, så har jeg laget meg et litt mer avansert kart. Startposten er min egen blogg. Ut fra denne plasserer jeg poster som jeg kan nå til ganske lett, fordi jeg har løpt i terrenget før, og de vil også være lett å finne for andre, fordi disse postene har masse besøk. Det ligner på det utvida kartet over Bloggebyen minus en del av byens innbyggere. Så legger jeg ut noen poster jeg er innom sånn dann og vann, men jeg stempler sjelden. Jeg stemplet på en her om dagen, og han ba meg om å komme med en alternativ metode til Bloggebyen i stedet for å kritisere hans, noe jeg nå er i ferd med å prøve å gjøre. Jeg lager i alle fall min egen metode.

Publikumsposten er den enkleste å finne, jeg står liksom ikke og nøler, men løper rett i, noe jeg tror de aller fleste gjør før eller siden. Publikumsposten vil vel også i dag ha rundt 500 besøk. Egentlig er dette en post for turorienterere, lett tilgjengelig, alltid hyggelig å besøke, både i storm og stille, men den er likevel ikke så lett å finne at du står der uten å ha opplevd noe. Stemple gjerne på den, og du vil alltid få et godt ord tilbake.

Så har jeg lagt ut poster jeg ikke finner i den såkalte utvida Bloggebyen. Disse postene finnes i mitt terreng, og jeg har brukt kart og kompass for å finne fram til mange av dem, og noen av dem har funnet meg før jeg fant dem. Jeg har mange slike poster, noen besøker jeg ofte, andre ikke fullt så ofte, men jeg har plassert dem der fordi jeg liker turen dit. Jeg vil nevne en av dem. Denne posten er det alltid en glede å finne, og den hører til noe nord for startposten; vi må over noen fjell og fjorder, men så er vi der – og vi får den nydeligste utsikt fra toppen og blir beriket med gode tanker. Denne posten ligger på Bridgehill. Den bør besøkes hvis du har tid og finner rette kompasskurs.

Det var tida da! Det finnes millioner av blogger. De mest trivielle familieblogger, fantastiske hageblogger, hundeblogger, håndarbeidsblogger, politiske blogger, veldig personlige blogger, forfatterblogger, kjendisblogger, kjedelige blogger, ekle blogger, tankevekkende blogger, faglige blogger, blogger som min og blogger som din. Hva som er elite og hva som er amatør er et skjønnsspørsmål. Jeg vet at ved å bruke kartet mitt finner jeg fort ut at jeg ikke skal trampe ut i den våtmyra, at det hogstfeltet der er greit å komme seg gjennom, men man trenger ikke stoppe for å stemple, det er liksom litt uinteressant der, man må passe seg for stupene, og gjerne gå utenom det litt harde politiske, man kan komme seg over på mosen og ha det hyggelig der en stund, og man kan nå de høye toppene, de med utsikt, det som gir innsikt, det som gir viten.

God tur.

Stolt til tross for motvind

«Stolt til tross for motvind», sier min nestøverste sjef. Enig. Om bare skuta bærer, og det gjør den jo. Vi står han av, som de sier der nord. Og jeg sender tankene mine til han som føler seg litt innestengt for tiden, som føler noe har gått for langt. Som trenger en pause. Gjør det du føler er riktig, kritikk får du uansett. Men meg irriterer du aldri.

Flyttemeldinger i Bloggebyen

Jula var visst tida for flytting innad i Bloggebyen. Plutselig var både den ene og den andre å finne på ny adresse, og med nye, stilige sider. Det finnes sikkert en hel drøss måter å få seg blogg på, og man prøver seg jo fram, både utseendemessig og innholdsmessig. Selv har jeg forlatt Blogger til fordel for WP. Egentlig et bevisst valg, ikke noe uoverveid greie. Og en ting har slått meg: Så og si all flyttinga foregår den vegen. Man flytter fra Blogger til WP. Aldri motsatt. Hva er årsaken til det mon tro?

Det var jenta si, det. Det er ett eller annet udefinerbart “feil” med blogspot. Gratulerer! ble det sagt i en kommentar til meg da jeg hadde flyttet. Hva er den «feilen»? Jeg vet ikke helt eksakt hva det er for noe, men det er vel det som er det udefinerbare da. Eller er feilen opp i dagen, men vanskelig for oss uten den helt store dataerfaringen å finne? Jeg likte ikke å være der fordi mine innlegg ikke kunne pinges automatisk. Jeg måtte innom noe Haloscan-greier, og han var amerikansk og kunne ikke æ, ø og å, og da så det jo helt kaudervelsk ut når det dukket opp noe fra min side på Bloggrevyen. Ellers fant jeg meg til rette der sånn sett fordi jeg ikke er så opptatt av de der tekniske greiene. Sånn i utgangspunktet.

Men gresset kan jo være grønnere på andre siden av gjerdet, det vet sauene, og de er det mange av her på bondelandet, og jeg har forsåvidt funnet meg til rette. Selv om bildebehandlingen i WP ikke er helt etter min smak (ja – jeg har lært!), så er det jo mange tekniske finesser her da. Man kan følge bedre med. Man kan se hvor mange som er innom. Og det er jo ikke mange, ikke i dag i alle fall. Sist torsdag fikk jeg helt hakeslepp av besøkstallet, helt til jeg leser om folk som har 300 og 700 treff og sånt. Og jeg bestemmer meg da brått for at jeg gir vel blanke i det. Skal jeg virkelig ha besøkstall, bør jeg vel skrive om pupper og sex og utroskap og mine egne følelser og sånt, kanskje.

Så nå i kveld er jeg her inne og leker og leser litt, og oppdager til min forskrekkelse noe CSS-greier. Og jeg leser kommentarene borte hos en viss radio, og jeg skjønner mindre og mindre. Ser jo ut som man må ha en master for å få til dette her. Jeg skjønner jo for fanden ikke stammespråket! I det minste må jeg visst ha en eller annen form for sertifisering før jeg kan ta til med det der CSS-opplegget.

Fra Blogger til WordPress – dumme Blogger!

Æ e så eitranes førbainna! Jeg kan godt si dette på kav nordnorsk for at det skal få den rette schvungen, men jeg vet ikke om det hjelper. Vet ikke om det hjelper å si faen heller. Om jeg så sier faen hundre ganger etter hverandre, tror jeg ikke det vil hjelpe det spøtt. Nå er jeg heller ikke av den typen som slenger om meg med kraftuttrykk selv om det av og til trengs for å sprite opp det man har å si. Jeg nøyer meg derfor med det litt for nøytrale «dumme Blogger».

Jeg skulle være så effektiv. Her hadde jeg god tid og satt og lekte meg med alle finessene i WordPress. Hadde funnet fram til den presentasjonen som passet meg best akkurat nå, hadde piffet det hele opp med avatar og greier. Hadde til og med hatt mange besøkende. Så tenkte jeg som så at det er her jeg vil være. Her på WordPress. For her var det så fint atte! Og hva er da vitsen med å operere med to like blogger. Min Spindellett på Blogger skulle derfor legges ned for godt, men den måtte være åpen en stund for de stakkarane som forvillet seg der inne slik at de kunne se at jeg hadde tatt med meg mine saker og flyttet. Derfor slettet jeg poster. En etter en. Jeg hadde jo ført dem over til WordPress, og der lå de så fint med tekst og bilder.

Det var ingen som fortalte meg at når jeg slettet fra Blogger så forsvant bildene i WordPress. Eller skulle jeg ha skjønt det? «Vil du slette?», spurte Blogger. «Ja», svarte jeg. «Bildet også?», spurte Blogger. «Ja», svarte jeg. Så stod det et eller annet der om at det innen 24 timer ville forsvinne. Men stod det noe om at bildet også ville forsvinne fra WordPress? Nei…….. Og hvorfor er det noen bilder som ligger der mens andre er helt borte? Den første som faller meg inn å rope på nå i nødens stund er Audun W.

Æ e så eitrandes førbainna!