En helt egen sound, en helt særegen stemme. Bror og søster, på overflaten «the boy and girl next door», men med hver sine problemer. Opprinnelig var hun trommeslager. Akkurat det synes jeg er ganske fantastisk – for hvor mange kvinnelige trommeslagere finnes det innenfor populærmusikken? Hvor mange jenter er det som satser på trommer som hovedinstrument? Dette var forøvrig en digresjon. For meg er Karen Carpenter «stemmen», denne mørke lyden i den smale kroppen. Og soundet – man hører det med en gang – det er Carpenters soundet. 70-tallet blir ikke det samme uten denne pop-gruppa, skjønt noen vil vel kalle det sukkersøtt.
Posted In Dagboknotat
Tagged
Det ER sukkersøtt. Og deilig. I passelige doser er The Carpenters genial musikk. Så får det bare være at en kan få hull i tennene hvis det blir for mye av det 🙂
Jeg elsker The Carpenters! Og for meg er det absolutt sommer, rett og slett.
Du er jo alt for ung for Carpenters, virrvarr 🙂 – men det viser vel bare at musikk er tidløs når både du og Ståle og jeg har sansen.