Stikkordarkiv: uvesentligheter

Trønderglimt: Rockheim

Ingen grønnmalt benk i haven, men en rødmalt en. Flere rødmalte, i stål. Står så lekkert til betongen og denne mastodonten av et byggverk.  Arkitektonisk lekkert. Og som skapt for aktivitet.  Slik også den innvendige siden av byggverket er. Skapt for aktivitet. Har du ennå ikke besøkt Rockheim, har du gått glipp av noe.  For oss blir det en fast aktivitet på våre sommerlige Trondheimsbesøk.

(klikk på bildet, og du får det i større format)

35/52: Grønt og vått

Høst. Dette fossefallet skiller meg fra stien og kantarellstedet. Fossefall og fossefall. Egentlig en liten bekk, men store nedbørsmengder, ja, som er tildels store denne sommeren og høsten, gjør at jeg får vansker med å passere.

Vått og grønt. En av de mange grønne lunger i mitt nabolag, men ikke det typiske furugrønne. Her er mest gran, plantet selvfølgelig. Det er mose, det er bregner. Og det er sopp. Et kantarellsted. På motsatt side av fossefallet.

Grønne lunger er tema for X/52 – et bilde i uka i uke 35. Endelig ble det litt liv også på egen blogg, som har ligget i det stille siden midt i juli.

Andre deltakere har løst oppgaven slik:
Line Aakre: Regnvått
Geir Ertzgaard: Green Spot
Stines hverdag: Grønn lunge
Linn Cathrin Skår: Stille

27/52: Den ble aldri særlig vakker

Jeg innrømmer det gladelig: Jeg er ingen tilhenger av å fotografere mat. Visst har jeg vært inne på matblogger, og visst ser det delikat og tiltrekkende ut det som er laget og fotografert, som oftest veldig nært og med dus bakgrunn, fine farger, bevares. Men der stopper det. Det er sjelden jeg leter etter oppskrifter på nettet. Jeg har mine kokebøker og er fornøyd med det. Maten min blir god, den ser også pen ut, som oftest, men jeg kan ikke tenke meg noe kjedeligere enn å fotografere et matfat. Så dere får ha meg tilgitt, dere matbloggere. Kjedeligere enn å fotografere matfat må muligens være å fotografere rekved som er pyntet på. Eller prikkete kopper.

Reker. Jeg kunne ha laget en rekecoctail, et rekesmørbrød. Jeg kunne ha pyntet, lagt dem i glassbolle. Men jeg ville fotografere rekene i seg selv. De jeg kjøpte på Spar, fra frysedisken. Ikke ferske, ikke vakre. Men hvilke reker er vakre? Jo, de rekene jeg spiste en sommerkveld i Furneset, store og saftige, de var vakre. Og de jeg spiste på en bryggekant i Bodø i min ungdom. Ellers har reker en tendens til å være ganske like. Rosa, visstnok. Hjemme serverte vi dem alltid på grønt glassfat. Vi hadde grønne glassboller med vann og sitron ved hver kuvert for å skylle hendene etter nærkontakt med de små rosa. At en reke havnet på avveie en maidag i 1985 og forpestet huset noen dager til vi fant synderen, skal jeg ikke si så mye om. Ikke annet enn at hunder heller ikke er til å stole på når det gjelder å finne slike små syndere. Så det er nok noe i historien om den forsmådde fruen som tredde rekeskall inn i gardinstengene før hun flyttet fra sin mann og hans elskerinne flyttet inn. Siden flyttet både han og elskerinnen. Reker lukter ille når de ikke lenger er mat for folk.

«Gladmat» er ukas tema på X/52 – Et bilde i uka. Selv har jeg latt meg inspirere av ukas oppgavemaker Geir og hans bilde av What do monks eat? Jeg liker det bildet, og det sier meg mye mer enn alskens lekkerbiskener som matbloggene tyter over med. Det er vederstyggelig uapetittelig. Selv har jeg bare rekene, ikke fatet de ligger på. Jeg har også fiksa litt på kuløren, lyset og brukt waterpencil. Jeg har rett og slett juksa. Uten å oppnå annet enn at reker aldri kan bli særlig vakre.

Men måltidet smakte.

De andre deltagerne i X/52-prosjektet løser oppgaven slik:
Geir Ertzgaard: First among equals – one happy pork chop
Yngve Thoresen: Reconnaissance
Line Aakre: Grillkos
Jelrik Nylund-van Berkel: Summertemptations
Line Storlid: gladmat på Sørlandet

19/52: Hverdagsliv

Sånn innimellom mestrer jeg ikke hverdagens krav til den gode husmor. Hun som, i tillegg til vask og skrubb av gulv, vegger og tak, også har de grønne fingrene. De som får plantene til å trives. Inne som ute. Som passer på. Gir dem vann. Akkurat nok vann. Aldri slurver med prikling og slike viktige saker.

Hverdagslivet går sin gang. Plantene også. Den gule, som så ut til å mangle vann, den begynte nesten å gå av seg selv. Nærmere undersøkelse viste, o’ skrekk og gru, en hinne av tynn spindelvev med kravlende kryp. Lus? Midd? I alle fall nok til at planten fikk forlate stuas trygge tilværelse og endte sitt liv i en kompostdunge. De andre plantene er gjennomsøkt. Enn så lenge lever de i beste velgående. Som best de kan, i alle fall, hos en husmor uten grønne fingre.

Skrekk og gru var tema for uke 19 i X/52 – Et bilde i uka. Mitt skrekk og gru fant jeg i umiddelbar nærhet, innenfor husets fire vegger. Ekkelt og ufyselig og lite tiltalende.

Andre har løst oppgaven slik:
Jelrik Nylund-van Berkel: Sticky Fingers
Anne Ueland: In Fire and Flame
Line Aakre: Iiiik
Naturglede/Randi Lind: Skrekk og gru i trollskogen.

17/52: Lys og skygge

Man kan spre lys omkring seg på to måter: Enten ved selv å være et, eller ved å være speilet som kaster lyset tilbake.
Edith Wharton

Lyset og skuggen er syskjen på jorda, sier Skjæraasen. Jeg står på ferja, en tidlig morgenstund. Mellom natt og dag. Mellom himmel og fjord. Mellom det våte element og ferjas harde stålkonstruksjon. Mellom det varme og det kalde. Mellom lyset og skyggen.

Sola, lyskilden, når ikke ned på ferjedekket, fordi den ennå henger for lavt på himmelen. Den bryter heller ikke helt gjennom et tynt skylag. Skyggene er lange før kl 07.00 en maimorgen.

Kontraster er tema for X/52 i uke 17. Jeg har valgt kontrasten mellom lys og skygge, eller lys og mørke. Egentlig kom temaet et par uker for tidlig; jeg hadde faktisk selv tenkt å velge det i «min» uke, og da hadde også bildet blitt et helt annet. Men slik er livet. Når Ståle og jeg tenker likt, på en måte. Ja, for det er han som står bak ukas tema.

Andre har løst oppgaven slik:

Sonja Middelhuis Kontraster i en midtsommernattsdrøm
Naturglede/Randi Lind Vårens kontraster
Anne Ueland Chess
Ståle Ertzgaard: Storveis
Jelrik Nylund-van Berkel: The Burned House
Yngve Thoresen: Fire And Ice
Line Storlid:Sand & kontraster
Anne:Vann

16/52: Morgenfrisk

Hva er vitsen med et Fabergéegg når egg er så vakre i sin naturlige tilstand? Mine påskeegg er naturlig hvite, de ligger der i sin rosa kartong fra Prior. Egg fra Morgenfriske Høner. Jeg vet ikke om slike friske morgenhøner er frittgående, økologiske eller burhøns. De hadde vel vært merket med «økologisk» dersom eggeleggeren hadde vært av den typen. Ei økologisk høne får jo trippe rundt og rote i jorda og har god plass. Sikkert så god plass at hun ikke driver og hakker på andre. Det gjør visst de frittgående, nemlig. Selv om de har god plass, er de ikke så frittgående som økologihøna. 9 høner pr m2, visstnok. Blir nok en del hakking da. Burhønsa, som ikke må forveksles med burugler, de får bo i lag tre og tre. Så sier visst reglene. En sittepinne må de ha, og en skjermet plass til å legge eggene.

Men egentlig, egentlig ligner disse vakre vesener på kvinnebryst der de ligger. Morgenfriske.

Egg var tema i X/52 – Et bilde i uka – uke 16. Et eggende tema. De andre har løst oppgaven på sin måte:

Jelrik Nylund-van Berkel: Pure egg
Line Storlid blanda » egg»
Yngve Thoresen: Glowing Egg
Anne Ueland: Finally In Freedom
Naturglede: Flere egg!
Sonja Middelhuis: Tema uke 16/52: Egg
Anne: Del 3 egg

15/52: Furet værbitt

Furet værbitt klorer naustet seg fast til underlaget. Det står på påler helt nede i vannkanten, tæret av tidens tann. Grått, og en tanke rødt der det er vølet. Egentlig totalt til nedfalls. Hadde det ikke vært for taket. Denne vakre skifersteinen i ulike grånyanser. Lagt av de som kunne det, den gang da, direkte på bordtaket. Slitesterkt. Om naustet søkk i saman, ligger steinen der. Og kan gå til gjenbruk den dagen naustet ikke står mer.

Ut mot Austfjorden står dette grå. Denne blå fjorden, av og til stille og blank, av og til med skumtopper på, slik som nå.

To farger er tema for uke 15 i X/52 – et bilde i uka. Mine farger er grå og blå. Mitt eget hus er også grått og blått, med hvit mur. Det er noe med det grå og blå som tiltaler meg.

Andre deltakere løser oppgaven på sitt vis:

Sonja Middelhuis: Alpakka i sort og hvitt
Jelrik Nylund-van Berkel: Jeckyl and Hide
Ståle Ertzgaard: Vårtur
Line Storlid: ” Warmer than my dream of summer heat “
Anne: Rødt/Sort
Yngve Thoresen: Elusive
Anne Ueland: Friends Forever
Line Aakre: Frosken

14/52: I blanke messingen

Messing – en legering av kobber og sink, med gylden overflate. I mitt hus finnes flere kilo messing. Brass kalles det på engelsk, og det er i forbindelse med brass denne messingen brukes. Dette er min messing, fullstendig i sin blanke messing. To tuba, et althorn, en kornett. Og en trompet, som så absolutt ikke brukes i brassband. Den har plassen sin som små-messing i janisjarkorps.

A brass instrument is a musical instrument whose sound is produced by sympathetic vibration of air in a tubular resonator in sympathy with the vibration of the player’s lips. Brass instruments are also called labrosones, literally meaning «lip-vibrated instruments».

Derfor er messingblåsere gode kyssere. Det visste dere vel.

Huset med det rare i var tema for uke 14 i X/52 – Et bilde i uka. Og da måtte man bare finne fram det rare i sin bolig. De andre deltagerne har løst oppgaven på denne måten:

Ståle Ertzgaard: Krus i hus
Line Aakre: Tursti
Line Storlid: Weird things in my house
Anne Ueland: Happy Moon
Sonja Middelhuis: Rar pynt
Jelrik Nylund-van Berkel: The Old Violin
Anne: Eggstokker på utstilling
Yngve Thoresen: The Old Typewriter
Randi Lind: I huset Mitt

13/52: Syklus

 

Syklus – tidsrom mellom hendelser som gjentar seg jevnlig. Krokusen er de første, noen lilla små tuster, som hvert år brøyter seg rydning gjennom jord og råtne blad fra i fjor. Påskeliljene, satt ned av husets forrige eier, for minst tredve år siden, hvert år kommer de i sine klynger. De får stå i fred for meg, unntagen litt kompostjord i ny og ne.  Rododendroen, den orange og den hvite, som jeg selv har plantet på husets nordside. De knopper seg på denne tiden. Om litt over en måned står de i full blomst. Dette skjer år etter år, stadig tilbakevendende.

Tilbake er ukens tema på X/52 – Et bilde i uka. Du vil tilbake til noe, noe kommer tilbake. Noe kommer tilbake igjen og igjen. Årstidene er slik, denne syklusen som et år jo er. Jeg liker det, liker å kjenne og oppleve de ulike årstidene. Det er noe trygt ved det.

Andre har løst oppgaven på denne måten:

Ståle Ertzgaard: Ingen vei
Randi Lind/Naturglede: Tilbake i tiden
Anne: Tilbake
Yngve Thoresen: The Spectacled Caiman
Line Aakre: Tilbake til hverdagen
Anne Ueland: Flashback
Jelrik Nylund-van Berkel: Saucisson, fromage et vin

12/52: Spilleglede

Spilleglede og fellesskap heter det, og jeg gleder meg over blås og slag. Jeg gleder meg over den hobbyen jeg har hatt siden jeg var 10 år, som har vist meg vei inn i musikkens verden, der jeg har spilt de enkleste Sousamarsjer og de vanskelige, men nydelige brassbandverker. Der jeg har fått spille i et stevnetelt på Lundamo, en gymsal i Nordhordland, i et øvingsrom på Toneheim, i Nidarosdomen og i Grieghallen. Der jeg har fått føle fellesskapet med folk som liker det samme som meg, der vi har øvd og slitt, vært sinte og sure, stått og gjespet av nervøsitet, vært på scenen, strålt av lykke, fått dommerkommentarer. Korps er spilleglede og fellesskap. Og så får andre si hva de vil. Vi som er der og blir der, vi ville ikke valgt annerledes.

Glede var tema for X/52 i uke 12. Jeg er på etterskudd, jeg vet, men synes det vil være dumt å hoppe over et ukesinnlegg.  Bildet viser en konsentrert slagverker. Ikke en korpsmusikant, men elev i kulturskolen. Bildet er tatt i forbindelse med den årlige kulturskolekonserten. Hans hamring på slagverket gleder meg,  jeg vet det gleder ham, og det gleder de andre tilhørerne.

Andre har løst ukesoppgaven slik:

Line Aakre: Smiiiiiiletabelett
Geir Ertzgaard: Nummer 14
Anne: Glede
Line Storlid: LOL: Glede
Ståle Ertzgaard: En fargesymfoni
Stein-Evert Pettersen: “Hoppende glad”
Naturglede: Gledesutbrudd
Jelrik Nylund-van Berkel: Gledelig gjensyn
Sonja Middelhuis: “PUR GLEDE”
LykkeYade: Vårlig glede
Yngve Thoresen: Cafe mocha

Les gjerne mine bloggposter hos Norges Musikkorps Forbund