«Kverulant», sa min lærer på ungdomsskolen til en gutt i klassen som hele tiden eglet til bråk og diskusjon. Læreren mente det var vel og bra med diskusjonen, men vedkommende hadde jo som mål å få til bråk. Kverulere. Han angrep, rett og slett.
«Kvel en debbatant», sa Lothiane i en post for ikke så lenge siden.
Jeg setter pris på å følge gode diskusjoner, der folk kan være sterkt uenige om en sak men likevel diskutere på en sivilisert måte, uten latterliggjøring eller drittslenging. Du vet, dette med å ta ballen og ikke spilleren. …….
Jeg er så enig så enig. I går la jeg meg – å skrekk og gru – med hele min tyngde – inn i en debatt her på internetten. I ettertid ser jeg jo at bloggerne der er mye tyngre enn meg. Mye også. De mente en ting om barnehager. Jeg mente noe annet. Og sånn var det med den saken.
Jeg orker ikke kverulering, jeg vil heller ha noe oppbyggelig, noe som kan gi meg noe å tenke på, noe varmt og lyst og fint. Tekster og bilder jeg kan fantasere og filosofere rundt. En blogg med en blogger som tar i mot deg. Derfor har jeg mine daglige turer til Bridgehill. Der havnet jeg i går kveld også. Det gjorde godt.
(Kommentarfeltet er slått av. Besøk en oppbyggelig blogg istedet)