Luke 9 – Gaveønske

20090510120131

“How do you feel?” Spørsmålet kommer fra terapeuten. Skjønnhetsterapeuten. Vet ikke helt hva jeg skal kalle henne. Selv sa hun “My name is Ines. I’m your physioterapeut”. Men aldri har fysioterapeuter utført dette på meg. Her ligger jeg totalt passiv. Ikledd en liten lekker sak. G-streng. I papir. Ines gnir meg inn med havsalt. Det svir. Hun har tatt for seg hele kroppen. Unntatt akkurat på puppene. “Ok” – sier jeg. Hva annet kan jeg si da. Dette skal jo være godt. SPA og greier. Det er det vi damene unner oss når vi tar storbyferie med venninnene. Nå ligger jeg her på min benk iført den lekre lille. Det samme gjør venninnene. Vi har fnist mye i forkant av denne seansen. Det blir vel ikke mindre fnising etterpå. “Now you go to the bath”- sier Ines. Ines er fra Riga. Hun er høy og lys og ganske kraftig. Hun følger meg til badet. “Relax”- sier hun. Javel, jeg skal prøve. Vannet føles godt. Det er varmt og boblene får hele meg til å relakse noe så til de grader at jeg er nær ved å sovne. Etter hvert kjenner jeg at havsaltet er borte. Kroppen kjennes myk og deilig. Og deiligere skal den bli. Iført ny, tørr g-streng ligger jeg atter på benken. Nå skal det masseres. Fra den ytterse nakne lilletå opp til stresskulene i nakken. Ines bruker alle sine krefter. Denne massasjen er det tak i. Jeg vil ikke at det skal ta slutt, men selvfølgelig gjør det akkurat det. Bare litt til der på den kulen. Du fant den vonde kulen du Ines, den jeg aller helst vil ta vekk med en isskje. “Now you will have a mask made of seamud”- sier Ines. Hun gnir inn mage, rumpe og lår med denne leiren. Etterpå ligger jeg der, inntyllet i leire, plast og teppe. “Relax”- sier Ines. Ok, jeg relakser atter en gang, lytter til sånn der Enya-musikk og er nær ved å sovne. Men – hvor lenge var man i paradis? Leiren skal av, dusje må jeg også. Iført min tredje lekre lille g-streng denne dagen avsluttes min to timer lange SPA med body-lotion over hele kroppen. Ines har gitt meg en Rest by the ocean. Huden min er tilbake til baby-stadiet. Kropp og sinn er løftet en smule. Veldig relaxed.
Posten «Relax by the ocean» fra 31. juli 2007

Foreksempel så ønsker jeg meg en slik stund i julegave. Et spa-opphold på Selje hotell hadde ikke vært å forakte. Litt thalassoterapi med algeinnpakninger og undervannsmassasje hadde vært fint. Bli knadd etter alle kunstens regler. Bli skjemt bort til de grader.

Jeg tar gjerne i mot en slik julepresang.

(Illustrasjon: Beach Queen; Graham Carter)

Luke 6 – Å finne roen

Fine bloggedamen Petunia ønsker å finne roen før jul, men hun vet ikke helt hvordan, selv om hun har kastet mopp og vaskefille. Jeg håper hun finner roen, slik kjøkkennissen hennes har gjort.

Jeg har ikke kastet mopp og vaskefille. Jeg har ikke tatt det fram ennå. Nå før jul er det liksom ikke juleforbedredelser jeg sliter meg ut på. Det er de teoretiske perspektivene jeg skal se eksamensoppgaven min gjennom som sliter mest. Hodet mitt føles som det skal sprenges. Jeg har visst for mye der oppe akkurat nå; det må bare ut og ned på papiret.

Etterpå, når alt har kommet ned på papiret, og jeg på fredag får sendt fra meg rubbel og bit til høyskolen på Lillehammer, da skal jeg roe helt ned, før jeg skal ta noen skippertak for å få jula i boks. Men innimellom der, da skal jeg også finne roen, sammen med Tine og hennes trompet, kanskje. Bare å se på Tine, så føler man ro. Det å være så helt uten fakter med trompeten foran munnen, det ser ikke ut som hun puster en gang. Bare blåser de nydeligste toner gjennom rørene.

Men man burde nok ha tatt fram adventsstaken.

Luke 3 – Julekalender, en annerledes en

Nesten litt trasig er det, at det finnes så mange blogger. Det gjør at man blir utro mot sine gamle favoritter og hopper over til nye som dukker opp. Så lenge de gamle favorittene fortsatt finnes der inne i internetten, er ikke denne utroskapen så farlig, for plutselig kommer en dag man husker igjen sine favoritter fra gamle dager.

I disse adventstider har jeg lovet meg selv å lese blogger, både nye og gamle, og i forbindelse med et spørsmål på twitter i går om gode kvinnelige politiske bloggere kom jeg på bloggen Reality Challenged som skrives av den meget skriveføre dame Mihoe.

dateHva passer vel bedre enn å anbefale Datehælvete Julekalender fra desember 2007? Er du i beit for en julekalender, eller vil du ha en annerledes julekalender? Les om hvordan desemberdaten utvikler seg mellom Mihoe og nyansatt mann på korttidskontrakt. Fornøyelig lesing. Åpne en luke hver dag fram til julaften, eller les alt fortløpende nå i kveld.

Luke 1
Luke 2
Luke 3
Og resten finnes under Desember 2007.

God fornøyelse.

Luke 2 – Lys (#LysForRegine)

lys

Velsigna du dal over fjordan
velsigna du lys over land
velsigna de evige ordan
om håp og ei utstrakt hand
verg dette lille du ga oss
den dagen du fløtta oss hit
så vi kjenne du aldri vil la oss
førkomme i armod og slit

Vi levde med hua i handa
mæn hadde så stærk ei tru
og ett har vi visseleg sanna
vi e hardhause vi som du
no har vi den hardaste ria
vi slit med å kare oss fram
mot lyset og advensti’a
d’e langt sør te Betlehem

Guds fred over fjellet og åsen
la det gro der vi bygge og bor
Guds fred over dyran på båsen
og ei frossen og karri jord
du ser oss i mørketidslande
du signe med evige ord
husan og fjellet og vannet
og folke som leve her nord

Med Nordnorsk julesalme av Trygve Hoff tenner jeg lys i mørketida, et lys for Regine, et lys for alle, et lys for min far, et lys for de som står mitt hjerte nærmest, et lys for håpet.

Vokal Nord

Luke 1 – Adventstanker

Det lå et tynt lag melis på bilvinduet i morges, såpass mye at jeg måtte finne kosten. Snø, årets første i lavlandet her i Nordhordland. Godt og herlig, fullmåne og kuldegrader. Jeg tok litt av det hvite i munnen, uten tanke på formaninger man fikk som liten om ikke å spise snø. Tenk om du får mark i trusa? Det var advarsler man fikk, men likevel ikke nok til å la være å smake. Og jeg så aldri den marken i trusa, ergo var vel snøen fri for slikt.

Desemberettermiddag 047x

Jeg burde vel, som den gode mor jeg visstnok håper å være, begynne å tenke på disse juleforberedelsene. Men dette blir nok en desember der meg og mine behov står i første rekke. Behovene mine for nok tid til skriving. Slik at jeg får levert fra meg en eksamensoppgave jeg kan være noenlunde stolt av. Voksne damer tar studiene sine så alvorlig, sier min bedre halvdel, men støtter opp om meg som best han kan. Han kan ikke hjelpe så mye med det faglige, men han gir sitt bidrag som venn og elsker, og det er da noe.

Desemberettermiddag 033

Jula er kanskje oppskrytt? Jeg vet ikke. Jul blir det åkke som, om det er jeg eller mannen min som henger opp adventskalenderen, om gavene blir pakket inn i siste liten, om vi ikke får sendt de julekortene i år heller. Jula kommer. Og adventskalenderen er hengt opp, med 25 gaver. Fem til hver, og jeg gleder med til i overmorgen, for da får jeg kalendergave, pent pakket inn av 11-åringen. Jeg skal være snill mamma og lese Jostein Gaarders Julemysteriet for henne. Det er juletradisjon. Vi vet så godt hva som skjer, men det er like spennende hver gang.

Desemberettermiddag 030

Selv om jeg sitter midt oppi en eksamensoppgave har jeg bestemt meg for å gjennopplive denne bloggen. En gang skrev jeg hver dag. En gang hadde jeg ikke prestasjonsangst og kunne skrive om hver minste lille filleting. Nå merker jeg at det går lang tid mellom hvert innlegg, men prøver å få til et hver uke. Ikke leser jeg blogger lenger heller. Mitt lille adventsønske til meg selv blir derfor å skrive et lite stykke her i bloggen hver dag, og å lese en annen blogg hver dag. Jeg kan gjenoppdage de gode gamle, eller jeg kan finne noen nye. En ny blogg å lese hver dag og et nytt lite innlegg fra meg på denne bloggen blir min adventskalender til meg selv.

Jula ringes inn

j0172484Om et lite døgn ringes jula inn. Få gjør det på en slik måte som Singers Unlimited. Med tette vokaler gir de meg et høydepunkt i a capellasang.
Faste lesere av denne bloggen, lesere som sporadisk tar seg en tur innom og lesere som plutselig befinner seg her fordi google kanskje har geleidet dem hit – alle dere ønskes en god jul med vakker sang.

Caroling, Caroling

Søndagstanker

Det er ettermiddag, og jeg har brukt formiddagen på å være husmor. Jeg har fått krumkaker, kanelstenger og nøttesjokoladetopper i boks, og hendene mine har også tryller fram grove rundstykker, fine horn med sesamfrø og focaccia med oliven og rødløk. Jeg er veldig stolt av meg selv. Senere skal jeg fikse tyrkiske kjøttboller og lage fiskekaker fra bunnen av. Vi skal ha besøk til julelunsj her første juledag, og jeg prøver å sette andre ting på julebordet enn den vanlige julematen. Egentlig er dette en slik «må-gjøre»-ting, men det gjøres med lyst-følelse, og da kommer gleden også.

Jeg sitter her og leser blogger. Det har vært dårlig med det i det siste. Jeg leser Alter Egos «Har du sett» og blir voldsomt fascinert av den norsk-islandske kunstneren Björg Thorallsdottirs malerier der det å ta valg er et av temaene. Jeg har tenkt mye på valg i det siste. Valg jeg har tatt. Det har vært et år med en del bølgedaler, dette året her, og de siste dagene har jeg vært litt nede for telling. Jeg merker at jeg lar ting gå inn på meg, ting relatert til min gamle arbeidsplass. Jeg merker at jeg ikke har godt av det, og at jeg bare må luke ut svada og personer og hendelser som virker utmattende på meg. Dette var liksom året jeg fant ut at jeg hadde en psyke, for å si det slik. Og jeg sitter og leser noen ord i en mail jeg fikk her om dagen:

«….og tenker at det er ikke bare en vei man kan gå. Hver dag gjør man ulike valg, og det som betyr noe er mer hvor «flink» man er til å foreta disse valgene. Man må skape sin egen skjebne, på en måte.»

Han har så utrolig rett, han som har skrevet disse ordene til meg. Og det er derfor jeg blir så fascinert av Thorallsdottirs malerier. Jeg har tatt noen valg som fører meg inn på et nytt spor, men jeg vet ikke helt hvor det fører meg.

Etterpå har jeg tenkt å tenne noen stearinlys. De lilla må få brenne ned, for lengsel, glede, håp og fred, som det heter i versene. Så kan jeg tenke at det er seks måneder til sola snur igjen. Å neida, jeg skal tenke på at sola snur i dag, og det går mot lysere tider. Vintersolverv er det visst i dag, og i tolvtida var sola på våre breddegrader på sin absolutt laveste høyde over horisonten. Jorda står på skrå, og det skal vi være glade for, da får vi nemlig variasjoner både i lys og mørke, og ikke minst i årstider. Det hadde vært ganske kjedelig med 12 timer lys og 12 timer mørke året rundt og ingen endring i årstidene. Skjønt her jeg bor, kan man oppleve alle årstider på en gang. Jeg vet ikke hvorvidt jeg synes det er så spennende. Jeg kunne vel godt tenkt meg stabilt vintervær når kalenderen sier det skal være vinter.

img_3713

Vi går inn i julehøytiden, og så kommer et nytt år. Jeg har stor tro på kjærlighet og vennskap, det skal jeg fortsette med å ha når årets siste døgn går over i et nytt døgn i et nytt år. Kjærlighet, vennskap og familiesamhold. Toleranse for andre. Respekt for andre. Og jeg håper andre har toleranse og respekt for meg. Jeg skal legge det gamle bak meg og gå inn for min nye tilværelse i min nye jobb og som student. Men først – først skal jeg ha juleferie.

Tanker i førjulstid

Det er noe godt i det å samle på minner, synes jeg. Kirkeboka fra min skoletid er et slikt minne. Vi snakker absolutt ikke om steinalder her, minnene er forholdsvis nye, sett fra mitt ståsted, men det var likevel en helt annen skolehverdag enn hva mine barn har. RLE heter det nå. Niåringen vibeke hadde ikke hørt om så mange andre livssyn hun enn det frøken stod for. Og frøken het frøken selv om hun var gift og egentlig visstnok het Gunhild. Frøken hadde et lite grønt trøorgel som hun bar inn i klasserommet, og vi 25 ungene skulle lære salmene utenat. En salme om morgenen og en før vi gikk hjem. I kristendomstimene fortalte frøken og vi tegnet og skrev ned det hun fortalte og det som stod i kristendomsboka.

Meget forferdet ble de. Selv blir jeg litt forferdet over datidens undervisningsopplegg, men det fungerte vel. Trøorgel, salmesang, bibelhistorie og tegnebøker. Jeg fikk i alle fall utløp for kreative sider, ser jeg. Tusjene fikk bein å gå på, og jeg kjenner ennå smaken av tusj slik den smaker når den vætes i munnen fordi fargen er i ferd med å forsvinne.

Advent betyr å vente på Jesus, står det så fint øverst i første tegning. Tja, det er mulig det. For min tiåring er advent ventetid, slik som for de fleste andre barn i Norge som feirer jul. Jeg er nok ikke den som prediker bibelhistorien her i huset, men jul er en fin tid. Det er fint med lysene, med pynt, med omtanken, med julekort, med god mat, med sangene og musikken. Det er fint med stemningen i kirka under julekonserten. Det er fint å være til stede på skoleavslutninga. Det er hyggelig å gå rundt treet.

Men hvorfor? Hvorfor feier jeg jul?

A Christmas Carol

The other night I saw a light! A star as bright as day! And ever among A maiden sung: «By-by, baby, lullay»

This virgin clear Who had no peer Unto her son did say, «I pray thee, son, Grant me a boon To sing by-by, lullay.

«Let child or man, Whoever can Be merry on this day, And blessing bring So, I shall sing «By-by, baby, lullay»

(Early Song, England, 1500 tallet)

Når en pepperkakebaker baker

Vi kommer, vi kommer fra Pepperkakeland. På veien vi vandrer til sammen hand i hand.
Så brune, så brune det er vi alle tre, korinter til øyne og knekk i venstre kne.

Ikke en jul i Bergen uten Pepperkakebyen.  Nå er det ikke alle som bor i Bergen (trist, men sant), og når du ikke bor der, er det vanskelig å frakte det pepperkakehuset du har tenkt å lage, til utstillingslokalet i Bergen Sentrum.

(Bildet er lånt fra bergensentrum.no)

Men fortvil ikke!  Du kan lage pepperkakehus, ta bilde av det, og sende det til Simens egen Pepperkakehuskonkurranse. Ta en pause fra Tordenbloggkonkurranse og gi deg hen til noe som gir glede og harmoni i heimen (sa hun, som lager verdens mest miserable pepperkakehus, og banner og sverter mens sukkeret stivner og huset har falt ned før det har fått reist seg).

Les mer om konkurransen på Pepperkakehusbloggen, og der kan du også finne oppskriften på det ultimate pepperkakehus.  Det som visstnok ikke skal ramle ned.  Særlig……

Tre gubber, tre gubber fra pepperkakeland. I jula, i jula vi vandrer hand i hand.
Men bukken og grisen de springer hver sin vei, den ene skal til nissen den andre skal til deg