Spør Hanne

fucklovewordedcreativetype-f80595942e7bc8af7d87fa9de6e3ae25_h

Herland, Hanne. Du burde starte en «Spør – og jeg svarer»-spalte i en avis der mannfolk kan komme med sine vanskeligheter i hverdaglivet med damene sine, og der du kan komme med orakelsvarene dine. Eva har jo en slik spalte i Adressa. Og Kristin har en i VG på lørdagene.

Du har nok et svar til min ukjente leser som i går, 17 juni, kl 12.16.09 kom med følgende utsagn på Google og havnet her hos meg: Kona vil ikke ha sex.

Jeg tror det er et udekket behov der ute. Du, som visstnok har svarene på disse store spørsmålene i en manns liv, du bør virkelig kjenne din besøkelsestid. Jeg vet ikke hva jeg skal svare mannen, men det vet sikkert du.

Give it a try?

Ping pong og blipp blopp. Twingly og Blogglister opp og i mente. Skal bloggen min komme seg opp og fram, eller skal den ha sine faste lesere, noen nye i ny og ne, og disse guglerne som stadig er innom med sine søkeord? Skal jeg bli blant de 100 mest leste – som i noens øyne er å lese som de 100 beste? Skal jeg bli innflytelsesrik, eller nøye meg med å være mindre innflytelsesrik, kanskje ha hverken innflytelse eller være rik? Skal jeg begynne å twitre? To tweet og not to tweet, that is the question? Skal jeg legge meg ut på fjesboka? Skal jeg prøve Bloggurat igjen? Ping pong – her pinges det, og bloggen tar bolig mellom hobbyfantaster, hagegale og hvitt interiør. Hvem vil lese en hummer og kanraiblogg fra nordom Bergen og sørom Sognefjorden? En blogg uten mål og mening? Et bilde her, et bilde der. En tekst her og en tekst der. Hit eit steg og dit eit steg. Give it a try. Hermed gjort. Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

img_4893

Og måsen kan ha full kontroll over sitt revir…..

img_4917

….mens hagen blømer…..

img_4909

….humla suser….

img_4927

…og Fensfjordens krusninger går i turkis.

Dette er ingen hageblogg. Det er ingen fotoblogg. Det er ingen interiørblogg. Den er ingen hobbyblogg. Den er bare meg og min hverdag.

Thailandske bruder

Tenkte ikke jeg skulle kaste meg på bølgen av blogginnlegg om Hanne Nabintu og de thailandske damene som visstnok skal stå høyt i kurs hos norske menn. Men jeg bare må.

Hanne forstår jo hvorfor norske menn velger de thailandske damene. Vil det da si at hun også forstår og godtar at den norske mannen opptrer slik BT gir oss et innblikk av i dag?

Hva Hanne sier:

Sex og mat
— Det er på tide å gi opp kvinnekampen. Det er så mange fæle norske kvinner. Noen ganger skal kvinner være stille og gjøre som mannen sier. Jeg forstår godt at norske menn heller vil ha russiske og thailandske koner. De liker i det minste sex og er gode til å lage mat, sier Herland foran den lydhøre, overveiende kristne forsamlingen.

Hva den norske mannen gjorde:

Allerede den første sommeren i Norge skal overgrepene ha begynt. Ifølge tiltalen, som er tatt ut av statsadvokat Jogeir Nogva, skal mannen ha brukt grove trusler for å skaffe seg sex med kvinnen.
Mannen i trettiårene skal ha sagt at hun ellers ville bli sendt hjem til Thailand dersom hun ikke hadde sex med ham. Han skal også å truet med å sende sin kone og hennes sønn hjem, og at familiemedlemmer av henne i Thailand ville bli drept.
Ifølge tiltalen ga hun etter. I en periode på to år skal de ha hatt samleier en rekke ganger.

I BTs papirutgave i dag (14. juni 09) kan vi dessuten blant annet lese følgende:

På de to største krisesentrene på Vestlandet var èn av fire beboere i fjor innvandrerkvinner med norske menn.

Og

Slik behandler enkelte norske menn sine utenlandske kvinner: Slår. Voldtar. Låner dem ut til venner. Nekter dem norskkurs og busspenger. Lar dem jobbe som slaver. Truer med å ta barna.

Nå må vi for all del ikke gjøre den tabben å påstå at enhver konstellasjon norsk mann – thailandsk brud er slik. Vi vil rett og slett ikke havne på samme lavmål som Hanne Nabintu og store deler av kommentarfeltet i Dagbladet. Damen er visstnok forsker på området, så noe sted må hun jo ha tatt det fra når hun kommer med utsagnene sine. Og ettersom vi nå bor i et fritt land med ytringsfrihet og alt sånn, står det henne helt fritt å si det hun mener. Og det kommer på trykk. Noen tar det til sitt bryst og synes det er storartet, slik som i kommentarfeltet til Sissel og Britt-Åse.

Selv tenkte jeg å ta fram boka I Herrens Vold. Jeg lurer på om vi ikke må ha en dose Eva Lundgren nå.

Yellow Polkadot Bikini – part two

Man er fortsatt på jakt etter drømmebikinien. Det er nok å velge i.

il_430xn70860618

Hvis du ikke er så nøye med skiller og slikt, kan jo dette være en grei sak å iføre seg.

il_430xn73206322

Eller hvis du vil riste løs og svinge på sakene, så vises det når du svinger i vei med denne her.

il_430xn52420301

Gryteklutene du arvet etter bestemor kan også brukes.

il_430xn72460524

Eller hva med å gå i ett med naturen?

il_430xn52290760

Dersom du vil skille deg ut på stranda, kan kanskje dette være en idè?  Det er bare å gå i gang med heklenåla.

il_430xn73888681

Og når du først er i gang med hekletøyet – denne her var jo rent prinsesseaktig.  Gull og greier.  Mangler egentlig bare et diadem, så er du kledd for fest.

il_430xn58695390

Eller kanskje denne?  Den vil i alle fall framheve bysten, om den er stor eller liten.

il_430xn67007627

Og når du først er på jakt etter drømmebikinien – hva med å overraske herren i huset?  Denne her var vel nam-nam?

Alt dette å mere til finner du på Etsy.

Konge på grillen?

entrecote_7572a

Er dette en bit av grillkongen selv? Han der Craig som er avbildet på pakningen. Eller er det fra en annen konge? Hvor mange entrecoter kan en konge deles i?

Dette var på en måte litt skummelt.

Og på ingen måte særlig fristende.

Elitetrollet – om kunst og sånn for folk flest

Preludium

– Hva er elitekultur?

– Jeg kan ikke definere det. Men når man ser den, så vet man hva det er.

Ordene tilhører Ulf Erik Knudsen, FrPs kulturpolitiske talsmann. Jeg tror Knudsen er fryktelig redd dette trollet han ikke riktig kan definere. Men han vet hva det er når han ser det. De som får støtte til å strikke stålamper, foreksempel. Eller de som bruker traktortuting i musikalske verk. Særlig de som får støtte til dette. Skulle nå Knudsen rote seg inn på en amatørkunstutstilling i den lokale kunstforeningen der det står utstilt strikkede stålamper, eller gå på avslutningskonserten til unger som har vært på Sommermusikkskole med innlagt komponering og der det helt uventet kan komme et traktortut, så vet jeg ikke helt hva han har å si til det. Eller han vil kanskje si som han sa til Dagsavisen i fjor sommer:

– Vi vil bort fra elitekulturen og løfte frivillighets-Norge og folkekulturen.

Knudsen bryr seg virkelig om folk flest. Han vil fri folket fra disse som driver elitekultur. For elitekultur – det kan være farlig.

960x2

Folk flest

Folk flest var nok ikke til stede på den etter sigende kontroversielle oppsettinga av Vildanden i Skatehallen i Bergen fredag 22. mai. Hallen tar vel knapt 200 gjester, så folk flest gjorde noe helt annet denne kvelden. Folk flest vil ikke ha sjans til å overvære stykket de neste dagene heller. Det har bare seks oppsettinger, og så drar nok kompaniet fra Bergen. Er det trist eller helt ok eller absolutt likegyldig for folk flest?

Snorre Valen hevder at oppsettinga av Vildanden i Bergen har en mobiliserende effekt for de som skor seg politisk på å si at all kulturstøtte er tull. Frp vil visstnok komme til å sanke stemmer grunnet denne oppsettinga. Ifølge Valen vil denne oppsettinga bekrefte «fordommene Frp spiller på om en virkelighetsfjern kulturelite som bruker skattebetalernes penger på toill.»

Slik Knudsen er redd det store, stygge Elitetrollet, ser det ut til at Valen er redd for at alle som blir redde for Elitetrollet skal søke tilflukt i Frps favntak.

Jeg tror Valen tar feil. Vildanden har blitt en snakkis og skal settes opp i sin 20 timers helhet på Festspillenes siste dag. Kommer du før klokken 18 får du komme inn gratis. Jeg tror det kommer til å være fullt der. Ikke av folk flest. Men av folk. Jeg tror egentlig ikke folk flest bryr seg. De bryr seg ikke om sin egen lille lerkefugl en gang. Storkonsert i Nygårdsparken – det skulle vel være noe for folk flest. Men neida. Folk i aldersgruppe 50+ der Sissel har mest appell, de vil vite hvor de skal sette fra seg bilen, om været blir pent, om de kan få sitte. De har rett og slett ikke kjøpt billett til dette, o så store,  evenement. Derfor lokker Festspillene nå med sol og stol, i alle fall til de første tusen som entrer parken. Det vil være skandale det, om ikke gullstrupen fra Bergen trakk folk.  I alle fall bør folk flest gå, ettersom Sissel består av en del elite og en del folkelighet.  Helt i FrPs ånd, så og si.

Skandaløst teater eller arroganse?

Skandaleteater, sies det om Vildanden. Hva som var skandale, kan riktignok diskuteres. Selve framføringa? Det at det varer i det uendelige? Det at festspilldirektøren stoppet det hele etter 8 timer og ikke fullført første akt? Dersom en hendelse eller en handling vekker forargelse eller ubehag og pinlig oppsikt, kan det karakterisers som en skandale.  Selve oppsettinga av Vildanden kan vel på ingen måte være en skandale? Jeg vil vel heller si som festspilldirektøren at det er en sensasjon. Det er rett og slett kunsterisk frihet i full blomst.  Jeg synes slikt er deilig befriende.

Men selvfølgelig – det er ganske arrogant. «Arroganse i Bergen», skriver Dagbladets Inger Merete Hobbelstad i en kommentar 25 mai (papirutgaven):

Å la en forestilling som var bedbudet å vare i fem timer vare i ni, uten matservering eller lengre pauser, er arrogant. Vinge og Müller velger å se bort fra at teateret ikke eksisterer isolert av omverdenen. De som oppsøker teatret, må ofte planlegge for å få besøket inn i en travel timeplan. De har liv de må vende tilbake til.

Jeg velger å gi Hobbelstad rett. Det er en smule arrogant å holde på folk i time etter time uten å ha opplyst om det. Jeg hadde nok selv blitt voldsomt provosert selv og gått ut i Bergensnatten med hodet fullt av sanseinntrykk og ørene fulle av støy. Det er dette som er selve skandalen. Eller rettere – det er kanskje skandaløst av Festspillene å ikke ha alt på stell når det gjelder ulike oppsettinger. Men dersom de hadde hatt alt på stell, hadde nok ikke dette stykket endt opp med å bli en publikumssuksess, som det ser ut til å bli. Hadde jeg visst at dette skulle vare i 20 timer, hadde jeg vært innstilt på det.

Frihet til å tolke

Dett er en versjon av Ibsens Vildanden fylt av onani pølser og potetgull, skal vi tro hva vi leser. Ved halv to-tida ble Hedvig født, som en babyfigur i en rugekasse, får vi vite (Dagbladet 25. mai, papirutgave).

Veldig sterke bilder. Sterkt, stygt, grotesk, fylt av nakenhet og seksualitet. Interessant nok fikk man sterk sympati for Gregers Werle, som liknet på Titten Tei. Men det var sykt langvarig. De gjentok og gjentok:»Hvor er den ideale fordring». Kjempehøyt. Gamle Ekdal, stakkar, ble pint og plaget. Til slutt ble han regelrett onanert.

Å, disse kunstnerne. Disse frihetene de tar. Kunstnerisk frihet. I alle fall ikke for folk flest. Skjønt pølser, potetgull og onani er vel ikke verre enn det som sendes av realityserier på TV Norge? Og det er visstnok en kanal for folk flest.

En annen som har satt opp Ibsenstykker, Stein Winge sier:

– Hvem kan vite hvordan Ibsen ønsket at stykkene hans skulle regisseres? Og hvilken oppsetning skulle i tilfelle legges til grunn som «mal»? …… Grunnteksten står alltid der, mens ulike sceneversjoner kommer og går. Vi er nødt for å jobbe med Ibsen ut fra tida vi lever i, hvis ikke svikter vi forfatteren, understreker Winge.

Mytene
Myter uten kjent opphav har oppstått om kunst og kunstnere. Kunstneren er den opphøyde eneboeren, rikssynseren og den rasende samfunnsstormeren på barrikaden. I et slikt kunstsyn skal kunsten også være orginal, individualistisk, grensesprengende, ekstraordinær, hellig og opphøyd.

Innen norsk kulturpolitikk har elitekunsten vært et prioritert område, men både trivselsmomentet, amatørvikrsomheten og annen egenaktivitet innen kulturlivet er mer opprioritert nå enn da kunst og kultur bare var for en engere krets.

Elitekunsten var preget av eksklusivitet og dens konsumenter bestod av en snever krets. I vår tids utvidete kulturbegrep skal vi på en måte være forsiktig med å bruke begrepet elite. Et kunstverk (være det seg maleri, teater, musikk) skal ikke bare være et kunstverk. På samme tid skal det være kulturliv, handling og politisk realitet. Jeg har litt sans for forfatteren Stein Mehren som i boka «Kunstens vilkår og den nye puritanismen» sier at det er hatet mot kunsten som slår gjennom. Hatet mot kunstens karakter av erkjennelse og dens eiendommelighet i at den står både utenfor og innenfor samfunnet. Etter Mehrens mening skal kunsten tilhøre kulturlivet, men den skal også overskride det.

Myten er for Mehren bæreren av sannheten. Kunstnermyten er der, og når den angripes er det på grunn av friheten den bringer med seg. Det er forpliktelsen i kunstnermyten de ikke våger de som angriper kunstnermyten. De frykter de krav den stiller til dem. Det er en myte som krever frihet og alle frykter vi denne forferdende friheten i vårt indre. Vår tids bekymring for ytre frihet, skyldes ofte redselen for vår forferdende indre firhet, dette at vi i ethvert øyeblikk står overfor en svimlende mulighet til godt og vondt. Og det er her kunsten kommer inn og viser oss: mennesket som våger sin svakhet og sin styrke. Kunsteren selv våger selvfølgeig ikke mer enn andre mennesker, snarere tvert imot. Men han kaster sitt kunstverk inn til løvene. Det er kunstnermyten. Og det er grunnen til at kunstneren forfølges til enhver tid.

Kunstverket er et produkt av menneskelig virksomhet, sier filosofen Hegel. Kunst kan ikke læres av alle bare man kjenner framgangsmåten og reglene. Det å benytte regler vil føre til at kunsten bare blir regelstyrt og mekanisk. Det mekaniske er av en slik art at det er nok med en viss dyktighet og en viljemessig handling for å oppta det i sin forestillingsevne og omsette det i et verk, sier han, og sier videre at det mekaniske er intetsigende, det er ikke konkret, og det kreves ingen selvstendig skapende innsats. Den kunstneriske skapen er ingen formell virksomhet ut fra gitte regler, men en åndelig virksomhet som arbeider ut fra seg selv og derfor frembringer den også former og innhold som er langt rikere og meget mer omfattende.

Ifølge Hegel er kunstverket et produkt av en egen særegen begavelse og naturkraft og uten allmengyldige regler som vil forurense kunstverket. Nå levde Hegel i riktig gammel tid, og mye av det han sier kan vi ta med en liten klype salt. Men likevel er det noe i det. Jeg synes ikke vi skal allminneliggjøre kunst. Selv er jeg en stor forkjemper for amatørlivets plass innen kunst og kultur, men heller ikke denne formen for kultur må allminneliggjøres, for også vi kan til tider føle og kjenne på den «åndelige virksomheten» som kan gi et flott resultat.

Postludium
Og hvor vil jeg? Jo, jeg vil tilbake til redselen for Elitetrollet. FrP viser i sitt – såkalte – kulturprogram at de er kjemperedde for dette trollet. Men Elitetrollet, det er et snilt troll, sånn på bunnen. Det lever i fred og fordragelighet med de rundt seg. Det kan til tider trolle seg opp og gi seg utslag i Vildanden-oppsettinger på 20 timer, men vi har godt av slik trollskap. Vi har godt av å oppleve noe utenfor det konforme. Slik vi har godt av Elitetrollet når det oppfører seg slik vi forventer det skal oppføre seg. Når det foreksempel synger Summertime i Nygårdsparken.

Itsy Bitsy Teenie Weenie

Hvordan kan det ha seg at alle andre ser mye finere ut i bikini enn meg? Det føles i alle fall sånn, men jeg vet jo at det ikke medfører hundre prosent riktighet. Vel har jeg former, både pupper og hofter, og magen sier jo at den har frambrakt tre barn, men ellers er man ganske fast og fin i fisken, ikke noe dvaskedvask her nei. Litt, kanskje, men den utfordres til bevegelse hver dag. Kroppen, altså.

Så var det drømmebikinien da. Den har jeg vært på jakt etter i flere år. Finner den aldri. I alle fall må jeg ha god tid og god hjelp. Og god råd. Derfor blir det den ene bikinien etter den andre, og ingen sitter som jeg egentlig vil de skal gjøre. Bikinikjøp på nettet vil garantert ikke ha noe for seg, har jeg tenkt. Men det var før jeg så denne her:
il_430xn665257741

Jeg bare lurte på om dette kunne være noe?

(Bildet er funnet på Etsy)

Aural forsøpling

aural

Vi hadde en ordveksling om kveldens kringkastede begiventhet fra Moskva. Denne kitchpregede hypen som skal fylle tv-skjermene verden over, og vi kommer til å bli overfalt i våre hyggelig familiære lørdagshjem av disse trange buksene, ålende kvinnemenneskene og flasha brystkassene. Denne musikken på boks. Musakken.

Hva har vår lille Caprinodukke der å gjøre blant det øvrige Europas vrengte strupehoder? Den eneste av disse 20 artistene som kan holde en ren tone i mer enn et nanosekund. Dette er en aural forsøpling uten sidestykke. Å, dette deilige uttykket som oppstod i samtalens løp. Aural forsøpling. Jeg kan ikke la det passere uten å smake mer på det.

De hyler om hjelp der fra scenekanten. Vrenger sjel og strupe og går Mariah Carrey i næringen hva overdrevne vokale utbrudd angår. Svært få av dem har skjønt at synging kombinert med heftige kroppslige bevegelser krever en form for pusteteknikk. At stemmen skal komme nede fra diafragma og ikke fra øverst i strupehodet.

Disse treminutterne er laget over samme lest: vers – refreng – vers – refreng – bro – refreng. De går også i samme toneart og har den samme instrumentale (u)lyd. Om jeg ikke visste bedre, kunne jeg tro det var samme komponist som står bak også. Og samme arrangør. Tekstene er noe babbel om kjærlighet, enten på engelsk eller kaudervelsk. Noen stylister har gått bananas i kostymelageret, og refuserte kunstnere fra Høstutstillingen har fått tumleplass på scenen. Mellom hver sang får vi servert plattheter fra en tjafsende russisk talkshowvert og et langbent stivna russisk smil. Denne høyrearma hans holder stadig rundt hennes smale midje. Kan de være så snille å havne i sengehalmen snart så vi får dette spillet overstått?

Om vi er aldri så musikalsk bevandret, er det flere av oss som av tvungen nødvendighet kommer til å overhøre den aurale forsøplinga i kveld, denne stripteasen av dårlig smak. Etterpå kommer vi til å gå inn i et kollektivt kor, enten av ekstase fordi vi vant over røkkla, eller i avmakt fordi røkkla vant, også denne gang.

Drømmetydning

dream_pictures_beauty_imagine_3Av og til drømmer man de forunderligste ting. Man kan drømme om det store huset i Holland Park, London, der jeg bodde i 1987, det med mange rom, men som i drømmen får enda flere rom, og jeg vandrer og vandrer fra rom til rom, jeg møter ingen, bare vandrer rundt til jeg våkner. Det er alltid dette huset, og drømmen er den samme, noen ganger i året. Det er en stund siden nå.

Og så har jeg drømmen der jeg går omkring splitter naken. Det er masse folk rundt omkring, men det er ingen som biter seg merke i at jeg sprader naken. Ikke før en mann stopper og slenger til meg ei jakke. I natt var det en rosa jakke fra BikBok. Denne tok jeg på meg, og vandret freidig rundt. Nå på Victoria Station i London, og der hadde jeg litt vansker med å finne den rette utgangen. Da jeg fant utgangen, var jeg fortsatt ikledd rosa jakke, ellers var jeg ganske bar, men hadde plutselig fått et par grønne sandaler jeg gikk og slang med i ene hånda. Jeg gikk ned den veien jeg hadde funnet

Jeg må innrømme at jeg våknet med et smil om munnen etter den drømmen, i alle fall husket jeg den med en gang, og det var ikke fritt for at jeg kniste litt. Gå der naken uten at det var det minste pinlig. Ikke aner jeg hva det skal bety. Det snåleste var den jakka fra BikBok. Den var ikke min størrelse en gang. Ikke min farge heller. Og så var det disse ulike utgangene fra Victoria Station. Jeg har hatt vanskeligheter der en gang tidligere. Det var den gangen jeg og sønnen min gikk i hver vår retning og jeg plutselig stod utenfor stasjonen uten sønn og han stod utenfor en helt annen inngang uten mamma. I motsetning til meg er han utstyrt med kompass i hodet og fullstendig kart over ukjente steder. Han holdt hodet kaldt og fant tilbake til utgangspunktet. Der stod han til jeg hadde kommet til hektene etter atskillige runder rundt kvartalet og jeg fant ut at jeg også måtte gå til utgangspunktet. Da var jeg oppløst i tårer og fryktelig sint. Han skjønte ikke helt hvorfor, og det kan jeg jo godt forstå nå i ettertid.

Men altså – min nakenhet der på Victoria Station, den undres jeg over. Nakenhet i drøm kan bety at jeg er ekshibisjonist, eller at jeg er for opptatt av seksuelle prestasjoner. Hm….. Det har jeg ikke tenkt å utbrodere noe videre. Noen hemmeligheter kan man ha for seg selv og kjæresten. Det trenger likevel ikke bety noe seksuelt, leser jeg. Nakenhet kan være at jeg føler meg sårbar eller gjennomskuet. Er denne nakenheten et symbol på min sårbare side? Det at jeg er redd for å bli såret, at jeg er redd for å såre noen, at jeg er redd for å miste?

Eller symboliserer nakenheten at jeg har et ønske om å skifte klesstil? Og det til rosa jakker fra BikBok? Tja, jeg vet ikke helt.

Jeg følte meg i alle fall ikke flau der jeg stod i all min prakt. Det var ingen våt drøm, og det var ingen andre som kledde av seg. Det var bare meg, spradende ut fra Victoria Station, med en rosa jakke fra BikBok, gitt til meg av ukjent herremann, og med et par grønne sandaler fra gud vet hvor. Jeg tror ikke denne drømmen ble fanget opp av drømmefangeren.

(Bildet er hentet her)

Dønn ærlig mann

Jeg liker sånne ærlige, fine gutter, altså, med stort selvbilde og tro på seg selv. Rune, foreksempel. Glattbarberte, muskuløse Rune. Rune har en nattbordsskuff med kondomer, glidemiddel og dorull. Og så er han singel. Det har han fortalt til Dagbladet Fredag, 8. mai (sorry, er bare å finne i papirutgaven).

Hvor mange jenter er på besøk da? spør Dagbladet.

– Nå er jeg singel, men det blir vel tre ganger i uka uansett. Men, nå sier jeg det rett ut, jeg kunne pult ti jenter hver helg. De er helt gærne. Men jeg vil ikke bli sett på som en horebukk, heller, så jeg tar det med ro.

Joda, jentene er helt gærne etter Rune. Han er mannen i forholdene, og dermed ganske lytefri. For det er jentene som liker å bli klådd på. Jenter godtar det, nemlig. Dette i følge sosiolog Hannah Helseth. Til avisa Vårt Land forteller Helseth blant annet at jenter foretrekker seksuell trakkasering framfor usynliggjøring.

Rune er vel med på å fremme denne trakkaseringen ved å fortelle at jentene er gærne. Både han og jentene har vel kommet forbi klå-stadiet. Rune kjører full pakke, men ettersom han ikke er horebukk, blir det ikke ti hver helg, men tre i uka.

Bruk dem og kast dem. Dønn ærlig mann, du Rune. Det er fint du tar det med ro. Hold deg til tre i uka, og husk kondomene. Selv om det er noe herk.