Stikkordarkiv: Musikk

Luke 4 – Ave Maria

IMG_0001

Ave Maria står framme på klaverets noteholder. Det er adventstid, og da er det alltid noen tradisjoner som skal holdes i hevd. Finterping på bruk av høyre lillefinger, foreksempel. Høyre lillefinger (venstre også, for den del) er en forsømt liten tass i det daglige, men her får den kjørt seg. Det ser tilforlatelig enkelt ut på papiret, og for Leif Ove Andsnes og hans like er dette a pice of cace. For late pianospillende amatører som stoppet sin pianistiske utvikling grunnet kjedelig og streng lærerinne, er dette adventstidens mesterstykke. Lillefingeren må trenes opp for at jeg skal spille dette stykket uten stans i jula. Jeg må nemlig spille dette i jula. Egentlig bare for min egen del, men det er grunn god nok.

IMG_0002

Synge teksten har jeg dog ikke tenkt å gjøre. Den er en orgie i platte svulstigheter, og går vel Ari Behn, Aune Sand og hans bror maleren en høy gang – Ind i en præktig, hvælvet og mæktig Helligdom, Elskovens Højsal, jeg gaar. Hvert Blik, du sender, Alterlys tænder; klare som Kærter de straalende staar. Og som en Salme er dine Ord, fra et livsaligt, sødmefyldt Kor. Ave Maria! Ave Maria! Fromt jeg paa Kjærlighetsunderet tror.

Så det så.

Høstsonate

(Petunias ABC-tema, bokstav H, runde 2)

Høsten har vært strålende. Stort sett. Eller er det bare jeg som har tatt bilder i det strålende været? Jeg vet ikke. Men når jeg ser meg tilbake, tilbake til begynnelsen av september, så har været ikke vært så aller verst, tatt i betraktning at dette er en del av det våteste Vestlandet. Det er ikke langt over til den dalen der det er våtest og hvor det er aller mest nedbør.

IMG_5632

Men strålende har det altså vært. For det meste. Strålende. Som her, på en tur i fjellet en søndag i oktober. Ikke strålende i den forstand at himmelen var blå. Himmelen var grå, men bak det grå, der er himmelen alltid blå, og sola gjorde det hun kunne for å nå gjennom.

Høstsonate har jeg kalt innlegget mitt. En sonate består av fire satser, og ser vi året som en sonate med de fire årstidene, er høsten den siste satsen, og fjerde sats i sonaten skal være en middels hurtig finalesats. Og vi kan vel gjerne si at høsten er det, en middels hurtig tid med dager som går opp og ned rent værmessig sett. Regn og blåst den ene dagen, sludd den andre, strålende indian summer den neste.

Jeg tenkte å bryte sonateformen hva bilder angår ved å sette inn et helt galleri.  Derfor bryter jeg også mitt prinsipp om bruk av ett bilde i forbindelse med abc-temaet.  Og tradisjonen med bruk av gamle bilder blir også brutt.  Dessuten var jeg nesten i ferd med å bryte abc-runden, men bare nesten.  Min H blir derfor min Høstsonate, og mitt lille galleri er en del av min høst.

Og som avslutning:  Litt Eva Cassidy og Autumn Leaves.

Eg ønskjer deg, min ven…

IMG På bloggen Hjarteplass har Tøger Fimreite en fin liten bloggpost der han på sitt søte vis takker Velferdsstaten for å ha havnet der han har havnet. Hadde det ikke vært for Velferdsstaten, hadde Fimreite vært bonde der i Ytre Sognestrøk og gift med en tremenning i beste fall. Nå tror jeg jo forøvrig at det er litt tilfeldigheter med i bildet også, men utviklingen av velferdssamfunnet har hatt en del å si for hvordan folk fra bygdene har kommet seg opp og fram og ut, og kanskje tilbake igjen.

En annen mann jeg kjenner til kom seg ikke ut, kanskje ikke opp og fram heller, men han var likevel noe i heimbygda si. I en annen tid, i et annet liv, kunne Ola R. kanskje blitt noe annet enn bonde på Midtbøen. Han kunne fått skolegang og blitt skolemester, eller prest. Eller professor. Men han vokste opp i ei tid med minimal skolegang. En vinter med framhaldsskule og et agronomkurs var det han fikk etter omgangsskulen. Han gikk under navnet Professoren da han gikk for presten, fikk særdeles meget godt i kristendomskunnskap og oppførsel. Gutten hadde potensiale til mer, og bygdas prest ville ha ham ut i verden, men ingen penger var å oppspore, ikke uten at det ble tatt pant i gården. Ola R. vokste opp før vårt velferdssamfunn var et faktum, og mye av den grunn kom han seg ikke ut i verden. Men hva gjorde vel egentlig det? For vi som bor her vi bor, innerst inne i en fjordarm, på grensa til Sogn, skal være glade for at en mann, født i 1877, så verdien i kulturarven. For denne bonden, han var egentlig ingen bonde, opptatt som han var av helt andre kulturelle verdier. Han samlet ord og uttrykk, salmer og sanger, verselinjer og musikk. Han fikk kontakt med Universitetet i Bergen, og i Arne Bjørndals samlinger ligger i dag en fin arv etter Ola R. Denne arven blir nå registrert og systematisert av folkemusikere, og noe av dette fikk jeg og flere andre høre på en konsert denne uka.

En av sangene som er re-konstruert er en nydelig kjærlighetsvise. Det var bare det siste verset som var i samlingen til Bjørndal, resten av visa er hentet fra Telemark, men melodien er etter Ola R. Ola har nok meloden fra sin mor som har fått den fra sin mor, og som vanlig er i folketradisjonen, har den nok kommet rekandes på ei fjøl. Versene er usedvanlig vakre og vemodige, og melodien, ja den er så skjønn og var i versjonen jeg hørte så flott arrangert at jeg fikk frysninger. Jeg kan gjengi versene. Melodien blir ikke å høre før musikerne har fått penger nok til å gi ut plate.

Ei rose har eg sett uti ein blomehage
Det var den venaste som Herren Gud har laga
Di meire ho voks fram det fagre auka på
Og aller mest for meg som sjelda fekk ho sjå

Det var ei liti tid då eg fekke lov å gange
I mellom tre og frukt og blom med herleg ange
Men so blei hagen stengd eg fekk’kje koma inn
Det blei forbjode meg å sjå dei blomekinn

Det blei for meg i skjenkt O du som beiske skåler
Den eine drakk eg ut ho blanda var med tårer
Den andre drikke ut det orka ikje eg
Det har vel ingen tenkt kor vondt det er for meg

Hav takk for kvar ein gong min ven eg fekk deg kalle
Hav takk for kvar ein gong di hand eg fast fekk halle
Hav takk for kvar ein gong eg høyrde frå din munn
Takk for du elska meg so varmt den vesle stund

Eg ønskjer deg min ven så mange roleg netter
som linden den har løv og hattlen den har nøtter
som fuglen ut i lund og fisken ut i sund
som stjerner utan tal på himlens gledessal

Tilbake til Fimreite og hans bloggpost: Tøger dro ut og fant kjærligheten mange mil unna og har sikkert kommet seg både opp og fram, men ikke hjem igjen. En blanding av Velferdsstat og tilfeldigheter. Ola R fant kjærligheten noen kilometer fra stuedøra, og tilfeldigheter gjorde at dette var en god kjærlighet. Han mistet kona si ganske tidlig, men giftet seg aldri opp igjen, slik som var vanlig i de tider. På hennes gravstein skal det visstnok stå: Den dag kjem aldri at eg deg gløymer.

Eg ønskjer deg, min ven…. ein god dag!

Ambassadører

(SundayChallenge, Monicas Fotomorro uke 34)

IMG_4989 - Kopi

Spilleglede og fellesskap. Stolt, sterk og synlig.

Denne gjengen unger og ungdommer i alderen 9 til 19 år har spillegleden, fellesskapet, stoltheten, styrken og synligheten felles. De spiller messinginstrumenter fra den lyseste Eb-kornett til den dypeste tuba, og noen av dem dundrer i vei på ulike slagverkinstrumenter. Her er en del av dem samlet etter en flott innsats i NM for skolekorps i Stavanger i juni. De har blitt en pokal rikere og en opplevelse rikere, ikke minst. Gleden som utvises er glede over en vel gjennomført sesong og at hardt arbeid kan føre til at man kommer i tetskjiktet og får med seg premie og gode dommerkommentarer.

Jeg velger å vise dette korpsbildet av noen flotte ambassadører for korpsbevegelsen i denne ukas SundayChallenge. Sommerferien er over, og i morgen starter en ny sesong som ligger der ganske så blank.

Flere SundayChallenge-bidrag finnes her.

Gossip og avslørende ministerbilder

Vi kan like gjerne innrømme det med en gang. Det er litt spenning i det å menge seg med kjendiser, og så kan vi skryte litt av det etterpå, sant? Kanskje vi har klart å tatt et bilde med mobilen, og kanskje noen av disse bildene er temmelig avslørende. Mulig akkurat jeg er den første og kanskje eneste som har tatt akkurat det bilde, og så kan jeg selge det til Se og Hør og Her og Nå og VG.

Jeg har hatt noen bilder liggende en stund. Svært avslørende. Riktignok begynner de å dra på åra, så kvaliteten er ikke av den beste. Paparazzifotografier, vet dere…. Tatt på mange meters avstand, med busker og biler og folk og hus innimellom. Det skal jeg få dere til å tro. De er i alle fall tatt lenge før mobilens og digitalkameraets inntog i denne verden.

IMG_5498

Dette er et celebert selskap, ikke sant? Partyminsister Trond i full mundur. Der Giske er, er det damer, det kan vi jo alle se. Er ikke noe avisene og folk flest finner opp det. Det er rett og slett reelle fakta. Trond + damer er sant. Jeg kan med dette avsløre at ministerens dametekke ikke er av ny dato. Han var tidlig ute på den fronten, som dere ser. En meget ung minister og hans lille harem av trønderpia på Oslotur i det herrens år 1984.

IMG_5502

Motebildet både på hår, brille og klesfronten er betraktelig endret siden den gang, og Giske himself har, om ikke vokst seg høyere, så har han vokst seg penere. Her er han en smule valpete, men damene ser opp til ham. Ja, det gjør de. Og ikke fordi han var den lengste, nei – han var flink, skjønner dere. Tok både naturfaglinja og musikklinja ved Schola Cathedralis Nidarosiensis, uten å anstrenge seg nevneverdig, og det mens vi andre (ja, VI andre) hadde nok med å analysere fugene av Bach.

(Nå avsløres det andre ting her, ser jeg. At jeg faktisk ikke har vært paprazzifotograf, og at Giske og damene er klar over at bildene ble tatt, og at jeg er på alder med Giske, og at vi begynner å dra på åra alle mann)

Det var altså i de glade 80-åra, da musikklassene på Katta var på Oslotur for å menge seg med den dannede elite, gå i operaen og i konserthuset. Det var før vi fikk slikt noe i Trondheim. Det var kanskje i de dager Trond bestemte seg for å bli kulturminister og få operaen til Bjørvika? Vi satt, så vidt jeg husker, langt der oppe på ballkongen i den gamle operaen, det var varmt, og Salome, tror jeg det var, danset dansen med slørene og fikk Johannes’ hode servert på et fat. Eller noe i den dur.
Etterpå gikk vi med lærer Sivertsen og fruen Tvete-Vik på Peppes Pizza, og så tok vi toget hjem. Og for å være helt ærlig, så ønsker jeg meg fire nye år med Giske i kulturministerstolen

IMG_5504

Aural forsøpling

aural

Vi hadde en ordveksling om kveldens kringkastede begiventhet fra Moskva. Denne kitchpregede hypen som skal fylle tv-skjermene verden over, og vi kommer til å bli overfalt i våre hyggelig familiære lørdagshjem av disse trange buksene, ålende kvinnemenneskene og flasha brystkassene. Denne musikken på boks. Musakken.

Hva har vår lille Caprinodukke der å gjøre blant det øvrige Europas vrengte strupehoder? Den eneste av disse 20 artistene som kan holde en ren tone i mer enn et nanosekund. Dette er en aural forsøpling uten sidestykke. Å, dette deilige uttykket som oppstod i samtalens løp. Aural forsøpling. Jeg kan ikke la det passere uten å smake mer på det.

De hyler om hjelp der fra scenekanten. Vrenger sjel og strupe og går Mariah Carrey i næringen hva overdrevne vokale utbrudd angår. Svært få av dem har skjønt at synging kombinert med heftige kroppslige bevegelser krever en form for pusteteknikk. At stemmen skal komme nede fra diafragma og ikke fra øverst i strupehodet.

Disse treminutterne er laget over samme lest: vers – refreng – vers – refreng – bro – refreng. De går også i samme toneart og har den samme instrumentale (u)lyd. Om jeg ikke visste bedre, kunne jeg tro det var samme komponist som står bak også. Og samme arrangør. Tekstene er noe babbel om kjærlighet, enten på engelsk eller kaudervelsk. Noen stylister har gått bananas i kostymelageret, og refuserte kunstnere fra Høstutstillingen har fått tumleplass på scenen. Mellom hver sang får vi servert plattheter fra en tjafsende russisk talkshowvert og et langbent stivna russisk smil. Denne høyrearma hans holder stadig rundt hennes smale midje. Kan de være så snille å havne i sengehalmen snart så vi får dette spillet overstått?

Om vi er aldri så musikalsk bevandret, er det flere av oss som av tvungen nødvendighet kommer til å overhøre den aurale forsøplinga i kveld, denne stripteasen av dårlig smak. Etterpå kommer vi til å gå inn i et kollektivt kor, enten av ekstase fordi vi vant over røkkla, eller i avmakt fordi røkkla vant, også denne gang.

Korps er….

Bekjennelse: Det er mulig jeg er en korpsnerd. Jeg vet ikke helt. En nerd er vel en person med et ganske så snevert interessefelt. Jeg er da søren meg ikke snever! Mulig jeg er en korpsgeek, da. En geek er visst en som har sterk binding mot noe, og jeg har vitterlig en sterk binding til korpsbevegelsen. Kanskje man kan si det slik. Eller kanskje jeg er ei korpsberte? Jo, jeg vil mye heller være ei berte i denne sakens anledning. Ikke sånn blond bimbo, men bimbo på korpsvis. Ei korpsberte som kaster alle hemninger over bord, som lever seg inn i gode framføringer og tramper takt og svinger kropp, kaldsvetter og forelsker seg. Jeg er en slik en. Jeg forelsker meg uhemmet i harmonier, i solistpartier, i tubagruppens groove, i slagverkets rytmikk, i dirigentens innlevelse. Jeg har gått lenge i denne forelskelsens rus.

Jeg har nå kommet med min bekjennelse. Nå skal jeg føre denne over i en historie om korps. Du kan lese videre eller la være.

Det nærmer seg vårens store korpsdag. Denne dagen kan du gå ut i gatene å se og høre et korps, kanskje for eneste gang dette året, så kan du gå hjem og tenke at dette er traurige saker. Eller kanskje ikke? Ga det mersmak? Da kan du gå inn på hjemmesida til Norges Musikkorps Forbund, finne deg et arrangement i ditt nærområde, og oppleve korps slik korps også kan oppleves. Uten marsjering i gatene og Gammel Jegermarsj. Du kan høre Forsvarets Musikkorps Vestlandet i samspill med saxofonisten Olav Dale som inviterer til konsert med samba, merengue, salsa, bolero og cha-cha-cha, eller du kan dra på brassclinic med Lasse Lindgren i Halden. Eller du kan finne fram til Frikanalen, enten via internett eller på eget TV-apparat, slå på når Talentfabrikken sendes, og der vil du få oppleve en haug med unge og flotte talenter. Det er så masse å velge i at du til slutt vil glemme at du en gang tenkte på korps som et akk så kjedelig, men nødvendig 17-mai-innslag.

img_0838

(Korpspappaer er gode å ha som stortrommebærer)

Jeg satt i en konsertsal på Liseberg i slutten av juni 2005. Jeg var dønn sliten etter måneder med ryggplager og benektelse av at jeg trengte å slappe av. Jeg hadde endelig skjønt at det kanskje var på tide å legge seg litt nedpå, men hadde likevel tenkt å være med skolekorpset på korpstur til Gøteborg. Der satt jeg i konsertsalen, jeg var trøtt og ryggen verket, men jeg satt der. Korpset spilte i underholdningskonkurransen i Gøteborg Musikkfestival, og tonene fra Black is the Colour of my true loves hair fylte lufta. Og jeg gråt. Tårene rant og hårene reiste seg. Og siden – siden har dette vært en av de vakreste melodien jeg vet om. Nå har jeg tenkt å dele den med dere, og hvis du som leser trykker på linken, vil du få Manger Musikklags versjon av Black is the colour fra Appalachion Mountain Folk Song Suite på øret. Når jeg hører den, fryser jeg fra hårrøttene og utover og ned i min minste tå.

Black Is The Colour Of My True Loves Hair – Manger Musikklag

Hvordan det gikk med skolekorpset den gangen i underholdningskonkurransen? Jo, de vant.

Konkurranser er veldig inspirerende. Og fryktelig spennende. Og noe enkelte bare må være med på, år etter år. For vårt skolekorps har det i år vært Sotrafestival og Hordablæsten, og i juni reiser korpset til NM i Stavanger . Korpset har ganske så gode resultat å vise til de siste sesongene. NM tar vi som det kommer, men ungene er ganske gira. Så lenge det er ungene som er gira på konkurransene, synes jeg vi foreldre bare skal ta det med ro. Det viser at de har spilleglede kombinert med konkurranseinnstinkt. En superbra kombinasjon, spør dere meg.

field-band-v

Konkurranser er derimot ikke viktigste forutsetning for at dere skal la ungene bli medlem av et korps:

Korps er inkluderende.
Korps er mer enn 17. mai og marsjer.
Korps er ikke kjedelig.
Korps er gøy!
Korps er kult.
Korps er ikke noe dumt.
Korps er den billigste fritidsaktiviteten som barn og unge kan drive med.

field-band-i

Korps er lagspill uten reservebenk.
Korps er et unikt kulturelt tilbud, det inkluderer skole, foreldre og barn.
Korps er verdens beste hobby!

field-band-xi

Mer enn 30.000 barn i Norge er med i et korps.
Korps er hele livet.
Korps er fellesskap, samhold og trivsel.

field-band-xii

Nå har dere vært ordentlig flink og lest helt ned hit. Så har dere sett noen bilder, og kanskje lurer dere fælt på hva disse bildene har med korpshistorien å gjøre. Dette er ikke et norsk korps. Dette er bilder av et nasjonalt Field Band fra Sør Afrika. Disse ungdommene var på Norgesturné i juni 2008, korpsene i vår lille kommune hadde gleden av å få være med på seminar med dem. Her var det mye bevegelse og mye lyd. Man står ikke stille når man spiller messinginstrument og trommer i Sør Afrika. Norges Musikkorps Forbund og The Field Band Foundation i Sør Afrika har inngått en kulturavtale som gir norske instruktører anledning til et år i Sør Afrika for å lære opp ungdommer til å bli instruktører, og ungdommer fra Sør Afrika kan få et år på Toneheim folkehøgskole.
field-band-xv
Og dere, som kanskje tror at korpsene kommer fram fra gymsalen i møllspiste uniformer med Gammel Jegermarsj på noteklypa nå i mai, har nå lest en tekst og sett noen bilder som forhåpentligvis gir et litt større bilde av en fritidsaktivitet som omlag 70.000 mennesker bedriver i Norge.

[kaltura-widget wid=»ua6v9c1l3k» width=»410″ height=»364″ type=»whiteblue» addPermission=»0″ editPermission=»0″ /]

190Ræva korps i en gymsal, alle vet hva som skal skje og lukker øynene og korser seg, mens Madsen teller ned. Så drønner vi gjennom natten som et rustent bombefly, og Madsen blir gammel, og Valdresmarsjen ny.

191Så bli med i vårt korps hvis du liker musikk.
En oppvekst i ordnede former.
Bli med i vårt korps hvis du liker å gå i takt,
i ganske stilige uniformer.

Så passet det veldig fint da at vi har kommet til bokstav K i Petunias ABC i Ord og Bilder. Dette er mitt bidrag denne uka, og kanskje jeg har overbevist noen sjeler om korpsets fortreffelighet. Eller kanskje ikke. Jeg har bekjentgjort hva jeg er. Ei korpsberte. Men vet dere – marsjering er pyton.

Edvards Erotikk

Øvelse gjør mester, det vet jeg jo, men for en autodidakt i pianokunsten tar det sin tid å få til de rette tonene, den rette takten og den rette fingersettingen. Fingrene mine har ikke det spennet som skal til for å få til akkorden F-C-A i venstrehånden på en og samme ansats. Edvard har skrevet ned at det skal være slik, men jeg må ta lillefingeren først nede på F, bruke pedal, og så sette an C og A. Det blir feil, men feilen er det bare jeg som hører, for jeg har ikke tenkt å holde konsert, og jeg er bare på øvestadiet.

img_4495

På øvestadiet har jeg vært i svært mange år. Jeg hadde aldri den tålmodigheten som skulle til for å bli en skikkelig pianist. Ikke hadde jeg talentet heller. Men jeg liker å leke meg, og jeg tar meg tid og stund til det. Jeg kan noter, og jeg har gehør, og Edvards vakre akkorder kryper inn i sjelen min.

img_4490

Jeg liker pianoet mitt. Eller klaveret. Det er et pent stykke arvegods, og ethvert møblert hjem har et klaver. Her kan jeg spille Edvards Erotikk, eller hans Elegi, eller Ensomme vandrer. Og Efterklang. Edvards lyriske stykker.

img_4486

Edvard Griegs lyriske stykker består av 66 småstykker for piano fordelt på ti hefter som ble utgitt i tidsrommet 1867 – 1901. Det er i hefte III opus 43 vi finner Erotikk. Det sies at han med dette heftet nådde nye høyder som komponist av lyriske musikalske miniatyrer. Jeg spiller min Erotikk og er ikke så nøye med takten og fingersettingen. Ikke bryr jeg meg så mye om dette heftet var en høydare i Edvards karriere heller. Jeg er bare fantastisk glad for at Norge fostret denne komponisten og at det finnes pianister som spiller hans stykker til stor glede for meg og mange andre.

img_4438

Dette var mitt lille bidrag til ABC i ord og bilder der vi denne uken har kommet til bokstaven E. Edvard Griegs hjem kan du besøke hvis du er i Bergensområdet. Du finner det på Hop, mellom Paradis og Nesttun. Edvards musikk kan du lytte til når du vil, eller under Festspillene.

Korpsberter i konkurranseform

tubaNå blir jeg borte noen dager fra denne blogg for å dyrke en av mine andre store lidenskaper her i verden, en lidenskap helt uforståelig for mange, men helt livsnødvendig for en god del av oss. Lidenskapen er så gedigen at vi møtes til kappestrid i Grieghallen. NRK Hordaland sender 20 timer direkte fra denne begivenheten, denne happeningen for korpsberter og deres mannlige medsammensvorne. Blogg blir det også, der på NRK Hordaland sin side. Men de kunne jammen ha spurt meg om å blogge, ikke sant dere? Jeg hører et unisont kor av JA her jeg sitter.

Men jeg skal altså ikke blogge. Jeg skal heller ikke spille. Jeg skal være en av

the wonderful volunteer people we meet each year back stage at their National Championships and in the organisation from NMF Hordaland (Bergen County).

Slike konkurranser er desverre veldig ofte kun tiltenkt menigheten. Det er synd, vet dere. Når vi ikke ut til andre, vil folk for alltid tro at vi er en gjeng kjedelige, uniformerte mennesker i marsjtakt. Grieghallen er altså stedet de nærmeste dagene.

Liveblogging: Norsk Finale Grand Prix, del I

I saw you in the dark, what a shock.

Vi e med fordi de’ e gøy.

I en lekker greie, en slags tricot, springer hun rundt, med håret til værs. Surferosa. Noe småfalsk i vokalen. You looks good. Tusen takk. Send sms.

Hilde Marstrander? Er hun her også? Chikas del Coro, er det det de heter? Det er viktig å ta seg godt ut, sier designerer, en svorsk fyr. Menn er helt fantastisk, sier jentene. Mister de koreografi og stemme på en gang? Nå er de her, på scenen – Men, men, men – melodi nr 2. Er det derfor du ikke har blogget siden 20. oktober, Hilde? Sangen var stilig den. Kanskje jeg rett og slett skal stemme.

Men nå skal vi fra swing til rap. Anita Hegerland?? Dette blir litt snålt. Kesera ett eller annet med Anita.

Skal du på party. Ja, jeg er på party.

De er unge og kjekke, sier 10-åringen. Søt og sprek, sier jeg. Men Anita, hun er diger, der ute på scenekanten til høyre for meg. Beste sangen hittil. Hopp og sprett, ja, jeg skal på party. Føler meg hensatt til aerobic-timen.

Aoaoaoa – synger Anita. Party, party, party……. Send 3 til 26600… heia, Kongsvinger….

Rogalands store sønn, Espen Hana. Han har jeg sett på Den Nasjonale Scene noen ganger, ja. Fin mann det. Two of a kind. Vande med å ha nerver, sier han, ja. Vi får høre da. Ha – starten var likt noe helt annet, men jeg kan ikke komme på hva.

And when you put your arms around me

Nei, den var kjedelig. Liker ikke sånne ballader. Litt for mye Orbison.

I have nothing more to offer, I have nothing more to say.

Neivel. Jeg stemmer ikke. Kjedelig greie. Bra de er så korte, disse sangene.

Ny sang. Trønder, er hun også, sangeren Sharite. Sweeter than kiss. Leter etter den store kjærligheten. Jada, hun er 17 år, lille damen. Hu ska kos sæ, sier hun. Vi får høre da. Christian Ingebrigtsen er komponist, og veldig stolt. Hun vinner, tror jeg. Ikke at sangen var særlig stor, men den hadde noe, liksom. Sweeter than kiss, baby, lissom. Lange bein har a også. Veldig lange. og høye sko. Det er ikke rart hun står i ro. Sweeter than a kiss. Gud for en dum kjole hu har på seg, sier 10-åringen.

Nei, no kjæm de en trønder te, gitt. En Brøndbotype. Bursdag har han også. Svein Gundersen har skrevve låta. Skrevve. Det var litt av et ord, Maria. E Thomas bror te ræsten av Brøndbogjængen? Mulig de’. Førskolelærer er han til vanlig. Kontrast, ja. Det vart en himmel?

Æ veit itj ka som har heinnt – det vart en storm de æ trudd va en bris.

Javel.

Istedet dro du bærre av sted. Det e tyst og stilt. Æ veit itj ka som har heint.

Ikke jeg heller. Sangen har jeg hørt før, helt sikkert. Mange ganger. Havet så stort. Norsktoppen eller noe sånt.

Stå der alein igjæn. Æ va en Gud på livets hav.

Forlis og greier.

Det vart en storm det æ trudd va en bris.

Gud – det va en fin sang, sier 10 åringen. Jaha.

Nu ska vi på dainsegolvet, sier Per. Damen som har skrevve låta har vunnet før i Grand Prix. Hun skrev Tysklands låt i grand prix i fjor. Den var jo grusom da.
4 damer – hva heter de da? Tricky med Velvet. Melodi nr 7. Lekre kjoler, da. Spice girls, eller?

I am crazy like before. I never learn. I am sober., I will do it again. I am ready baby hit me.

Barbiedukkesang, sier 10 åringen. Æsj, for noen sko.
Og hermed avslutter jeg kveldens liveblogging.