Når man er ni år og ti måneder så skal det vel godt gjøres å ha full oversikt over Norges fylker. Hun vet at det er nitten fylker, men hun kan ikke helt plotte dem inn på kartet. Så at Telemark blir til Finnmark, får vi ta på kontoen for […]
I disse dager er det premiere på Les Miserables ved den Nasjonale Scene i Bergen. To premierekvelder, faktisk. En kveld skal småkjendisene – hvem nå det er – mingle i gangene og i baren. I kveld, 6 september, er det gallapremiere for de virkelige kjendisene i byen. Jeg er ikke […]
«Snälla lilla krumelur, jag vill aldrig bliva stur». Pippi, Tommy og Annika sitter der i vedkassa med hver sin lille pille, unektelig lik en ert, synes Annika, men Pippi kan fortelle at dette er en krumelurpille, og at man bare kan ta den, og så vips kan man fortsette å […]
En helt egen sound, en helt særegen stemme. Bror og søster, på overflaten «the boy and girl next door», men med hver sine problemer. Opprinnelig var hun trommeslager. Akkurat det synes jeg er ganske fantastisk – for hvor mange kvinnelige trommeslagere finnes det innenfor populærmusikken? Hvor mange jenter er det […]
Selvfølgelig har jeg perfekt musikksmak. Det skulle bare mangle. Alle har vel perfekt musikksmak, sånn i egne øyne. Nå er ikke jeg en person som bare liker en sort musikk, eller en artist. Det kan lett bli for kjedelig. Det blir jo akkurat som fetteren min som vokste opp på […]
Hvordan skaper man egentlig begeistring? Begeistring er jo et sånt moteord for tida, har jeg skjønt, særlig innenfor organisasjoner og bedrifter. Min organisasjon, som jeg er mer enn litt engasjert innenfor på fritida, har som et av sine største mål å skape begeistring blant medlemmene. Med kreativitet, begeistring og handlingskraft […]
Han er en blautfisk, sier mannen min. Gilbert, altså. Irske Gilbert O’Sullivan. Når jeg tenker på Gilbert, tenker jeg skoleuniform og sixpence i tweed. Samtidig tenker jeg Norsk Ukeblad og «hjemme-hos»-reportasje, og jeg kan ikke helt finne ut av hvorfor jeg gjør det. Mulig fordi han på den tiden, på […]
Natt til 26. november 1998. I et døgn har jeg ventet på de siste riene. Det har vært lange pauser, og det ser ikke ut til at hun vil komme ut. Jeg kikker ut over Bergen og hører på nattradio. Gang på gang den samme melodien. The sweetest thing. Det […]
Line var en del år eldre enn oss andre jentene i gata. Hun var pen, hun hadde kjæreste og hun smugrøykte. Line hadde sykkel som var lakkert lilla og rosa, og vegger og inventar på rommet hennes gikk også i lilla og rosa. Vi andre jentene syntes dette var ordentlig […]
Skal vi tro media, og det skal vi jo, er 17. mai den store dagen for korpsene våre. … Og der de ikke har korps, trommer de sammen noen som en gang i tiden har spilt et horn og en tuba, så ble det Norge i rødt hvitt og blått i år også, og bonden der oppe på gården med de fem sauene sine trakterer voksenkorpset med konjakk etter avspilling av Alt far min kunne gjera, og en tåre tørkes, og flagget blåser i vinden, som denne dagen har en litt kald, men frisk bris. … Hun skal passe på å skifte til rett marsj, hun skal passe på at noteklypa ikke faller av, hun skal passe på å gå med venstre fot på hvert ener-slag, hun skal holde rekken sin, hun skal ikke subbe, hun skal se glad ut og rope hurra. Femtenåringen fant ut at tubaen var for stor og tung å gå med; den er gjerne det for ei jente på knapt 1,60. Derfor var det ned i korpsrommet, og jammen fant vi en tuba – en riktig god og gammel østeuropeisk sak – som etter en vask og litt puss, skal få komme seg ut i nasjonaldagen.