Stikkordarkiv: moteblogging

Yellow Polkadot Bikini – part two

Man er fortsatt på jakt etter drømmebikinien. Det er nok å velge i.

il_430xn70860618

Hvis du ikke er så nøye med skiller og slikt, kan jo dette være en grei sak å iføre seg.

il_430xn73206322

Eller hvis du vil riste løs og svinge på sakene, så vises det når du svinger i vei med denne her.

il_430xn52420301

Gryteklutene du arvet etter bestemor kan også brukes.

il_430xn72460524

Eller hva med å gå i ett med naturen?

il_430xn52290760

Dersom du vil skille deg ut på stranda, kan kanskje dette være en idè?  Det er bare å gå i gang med heklenåla.

il_430xn73888681

Og når du først er i gang med hekletøyet – denne her var jo rent prinsesseaktig.  Gull og greier.  Mangler egentlig bare et diadem, så er du kledd for fest.

il_430xn58695390

Eller kanskje denne?  Den vil i alle fall framheve bysten, om den er stor eller liten.

il_430xn67007627

Og når du først er på jakt etter drømmebikinien – hva med å overraske herren i huset?  Denne her var vel nam-nam?

Alt dette å mere til finner du på Etsy.

Ikke akkurat Haute Couture

Damen bak disken har blått skjørt til under knærne, brune strømper, gode sko, som man sier, hvit bluse kneppet høyt i halsen og blå cardigan. Håret er grått og satt opp i en fasong som hverken er fugl eller fisk. Både stram topp i nakken og løst hår rundt ører og panne. Rundt halsen en snor med sølvinnfattede briller. Ansiktet er hvitt og nærmest rynkefritt. Hun har en ubestemmelig alder, men klær, attitude og stemme antyder en alder på 70 pluss. Jeg er ikke helt sikker. Hun er ikke en dame jeg momentant faller for.

Damen er butikkdame bak en hvit disk med et gammelt og grått kasseapparat. Det er et stort fravær av moderne hjelpemidler på disken. Man trenger ikke en gang å spørre om hun tar kort; man ser med en gang at kortautomat er et ukjent begrep i denne butikken. I hyllene ligger det stabler med kvinnetorsoer i pappmassje. Butikken er i ferd med å tømmes for varer, og jeg stiller meg selv mitt stadig tilbakevendende spørsmål: Hvem er det som handler her? Nå har jeg sjansen til å spørre, men damen innbyr ikke til smalltalk av den art. Hun virker litt streng.

Jeg er i butikken. Den butikken jeg har passert så ofte og tittet stjålent inn gjennom vinduet på. Olav Berge AS i Strandgaten. Olav Berge legger inn årene nå. Det er vel egentlig godt mulig at den godeste Olav Berge selv la inn årene for en mannsalder siden, nå er det nok damen der inne i butikken som anser at nok er nok og at det er på tide at byens kanskje siste butikk for den godt voksne kvinne blir erstattet med noe mer moderne.
img_3496

Dukkene i butikkvinduet står der med stive smil, sine gamle parykker og i vridde framtoninger. For meg ser det litt vondt ut å stå slik dag etter dag. Det skal bli godt å få fred nå, særlig fra mitt nedlatende blikk, kanskje. Men det er noe eksotisk over dem også, og jeg må nesten spørre hva damen der inne skal ha for et slikt dukkehode som står der i vinduet. Hun med det gulhvite håret og fuskeblusen.
img_3497
Ja, hva mener De det skal gå for, spør damen. Sant og si hadde jeg ikke ventet dette, å bli «Diet» til, mener jeg. Ikke hadde jeg ventet det spørsmålet heller, jeg er ganske dårlig på å prise varer, og særlig dårlig på det antikvariske. Vi har fått inn en del bud, sier damen så. Og de er på? Jaaa…..rundt en tusen til femtenhundrede kroner. Damen ser på meg. Hva ville De ha bydd? Jeg må si som sant er, at det må jeg tenke på, og jeg får et visittkort og beskjed om å ringe innen i morgen.

Det er en merkelig lukt der inne i butikken, en blanding av kjeller og sterk parfyme. På et stativ henger noen kokkekitler som ser ut til å hengt der en mannsalder. De har mistet noe av sin en gang hvite glød. Det henger en gul strikket drakt på et stativ. Damen skal ha 450 kroner for den. Ikke noe å si på prisen; det er forseggjort arbeid. Hvor lenge har denne butikken vært her da? spør jeg. Nei, her har vi vel vært i 16 år, men oppe på Engen var vi i sikkert 100, pleier jeg å si. Damen har et lite smil om munnen, og tenker vel tilbake på glansdagene i damemanufakturen.
img_4059

Jeg føler jeg må kjøpe noe når jeg først er der, og ser meg rundt. Der, på en disk, i noen kurver, ligger de, chiffonskjerfene. Tynne, tynne. Litt blasse i fargene de også. Tidens tann har tæret. Ti kroner stykket. Ja, ja, hun skal få det. Og der, en svart rose. Til pynt i håret? Eller på en bluse. Jo, jeg tar den også. Og et offwhite skjerf i fuskesilke.

Jeg har nettopp kjøpt meg ny bh og truser på H&M i Berstadgården rett over gaten. Det burde jeg ikke gjort, for her hos damen i butikken er det salg på slikt utstyr. Det var ikke i tankene mine at hun solgte slikt, men jeg burde jo vite det. Min oldemor Marie med blå brokadekjole sa alltid at det var det samme hva man hadde på seg utenpå bare man hadde pent undertøy innerst. Kanskje eldre damer alltid har tenkt slik? Er det derfor man hos Olaf Berge kan få svarte stroppeløse brystholdere og lekre hofteholdere? Uheldigvis finnes undertøyet kun i de minste størrelsene, men bare for å ha gjort det – jeg slår til på en hofteholder. Jeg ser meg selv svinge meg elegant inn i holderen. Magen og hoftene vil få god støtte der inne. Alt for god, tror jeg. Livvidde 70 er en smule trangt. En Caresse hofteholder. Den kom sikkert ikke til butikken i forrige uke.
img_4055
Jeg går fra butikken. Om noen dager er en epoke i Bergens historie over. Det finnes noen som har vært der inne og handlet i årenes løp, men det spørs hvor mye av det som har hengt i butikken som har vært av nyere dato.
img_4063

Kjønnsrelatert blogging

sexy-snowwhiteHalloooo 🙂
jeg heter VictoriaMarieAmandaMadeleine…. og skriver om moter og gutter og venner og fester og krig og fred og sånt. De fleste i bloggmiljøet vet vel hvem jeg er? Jeg er hun der fine, ikke sant, har mange bilder på bloggen, og har tenkt å bli veeeldig kjent, men ikke i Vi Menn, asså! Herre Gud, tenk å kle seg netto der a! Er mere stil over FHM da, har fått mail fra dem, jeg, om å komme på forsida og alt. Men jeg vet ikke helt. Blir ikke det å brenne noen broer? Heter det ikke det,a…. Brenne noen broer. Heeelt serriøst, asså! Jeg mener det. Jeg er driiiitlei folk som ikke tar meg seriøst. Se så fint håret mitt ble, forresten. Og nå sitter jeg og MadeleineAmandaMarieVictoria… her på rommet og venter på at øyenbryna skal tørke etter farginga. De er så lekre. Spiser sjokolade også. Who cares, lissom. Tenkte jeg skulle legge ut noen bilder av antrekket mitt på julaften. Dritlekkert, sant! I dag har jeg egentlig bare slappa av og gjort kule ting og slikt ^ ^. Nå gidder jeg ikke blogge mer, vi skal ut på byen snart, men først må jeg bare si at det er driiitkult at Ida er har blitt sånn bloggeprinsesse. Er ikke misunnelig eller noe 😀 Det er bare sånne gamle gubber på 40 år, miiiiinst, som er misunnelig. De driver der og skriver om sånne nerdeting. Halloooo! Who cares, lissom? Ikke jeg, jafall. En dag kommer jeg kanskje på den mest besøkte-lista jeg og. Meg og Linni og Lene Alexandra og de andre. Dritkult! So long, fine folka.

Gårsdagens Outfit

Bloggen min er moden for moteblogging igjen, føler jeg.  Det er lenge siden september og sist jeg hadde mote på programmet, men jeg har heller ikke denne gangen tenkt å gå de virkelige motebloggerne i næringen.  Utstillingsvinduet der på hjørnet av Strandgaten og Jon Smørs gate i Bergen viser senhøstmote for den voksne dame, og jeg har lurt meg til noen bilder.  Jeg skjønner da virkelig ikke at noen stoppet og kikket undrende på meg der jeg fotograferte disse stive skapningene i vinduet.  Det burde være en vanlig foreteelse å gjøre slik, særlig når man har til hensikt å moteblogge.

Fuskeblusene henger der ennå.  198 kroner koster de.  Det finner jeg ut når jeg titter nærmere etter i en glipe inn mot disken mellom utstillingsdokkene.  Disken er i gammelmodig treverk.  I det hele tatt er dette en usedvanlig gammelmodig butikk.  Neste gang jeg skal på de kanter bare må jeg komme før stengetid slik at jeg får tatt en titt, både på dødt og levende inventar.

Den isoporhalsen med rosa genser irriterer meg.  Den står i veien for kjolen, den kjolen jeg med undring finner ut at jeg liker.  Jovisst liker jeg den kjolen.  Den passer ikke på meg; mine 160 cm er for kort til slik sid kjole, men den hadde vært lekker på en høy dame.  Kvaliteten må jo være fullkommen, før-prisen tatt i betraktning.  Og broderiene i sølv og grønt er forseggjorte.  Den ser rett og slett håndbrodert ut.  Og sjekk den salgsprisen!  Av en eller annen grunn føler jeg kjolen som malplassert blant fuskebluser og isoporhalser.

Med snirklete skrift på hjemmelagde salgsplakater frister Olaf Berge AS med nyheter.  Prisene er stive, og jeg undres nok en gang over hvem klientellet kan være.  Det finner jeg ikke ut slik på kvelden etter stengetid.  Klientellet er muligens tidlig ute, ja kanskje de allerede er på beina klokken ni og hjemme til middag klokken tolv.

Var det noen som sa gårsdagens outfit?  Dette er garantert gårsdagens outfit.  Men mulig den sorte kan bli morgendagens outfit for en lang slank dame.

Høstfashion

En er en og to er to – vi hopper i vann vi triller i sand. Sikk- sakk det drypper på tak tikk-takk det regner idag. Regn, regn, regn, regn- øsende regn, pøsende regn. Regn, regn, regn, regn-deilig og vått deilig og rått. En er en og to er to-vi hopper i vannvi triller i sand.
Sikk-sakk det drypper på tak tikk-takk det regner idag.

Litt Bergensfashion dette her.  Neida – moteblogging skal ikke bli en vane.  Men jeg var inne i en stim, på en måte, med moteblogging og fjellblogging.  Høstgarderoben min kan gjerne se slik ut.