Stikkordarkiv: kommunikasjon

Sosial kapital, tillit og verdier – er dette noe for Nav?

Sosial kapital dreier seg i korthet om ressurser knyttet til sosiale relasjoner. Det handler om oss mennesker som sosialt vesen og sider ved livene våre som det er vanskelig å måle og telle, men som likevel er viktig. Den sosiale kapitalen er knyttet opp mot formelle og uformelle nettverk, og et viktig tema her er tillit og gjensidige tillitsforhold mellom individer i samfunnet.

Tillit er nøkkelen, og fra tidlig av lærer vi oss hvem vi kan stole på, betro oss til og gjøre avtaler med. For å kunne opprettholde et samfunn der vi er avhengige av hverandres adferd, er det også viktig med en viss grad av gjensidig tillit. Robert Putnam definerer sosial kapital som trekk ved sosial organisasjon som tillit, normer og nettverk, som kan forbedre samfunnets effektivitet ved å lette samordnet handling. Gjensidig tillit blir dermed en forutsetning for at nettverket skal bestå, og en grunnleggende forutsetning for å kunne nytte sin sosiale kapital, er at en har tillit til sine medmennesker.

Sosial tillit er tilliten vi har til folk flest, til alle og enhver. En slik tillitsform preges av horisontalitet, og høy grad av sosial tillit viser at man har tro på at de aller fleste mennesker er rettferdige, hjelpsomme og troverdige. Dette er det gode samfunnet, og et høyt nivå av sosial tillit medvirker til økt samarbeid og toleranse. Høyt nivå av sosial tillit innebærer også at vi tror godt om de vi ikke kjenner, til tross for at vi ikke kan vite at de vil oss vel. Momentet av usikkerhet er dermed en styrke i den sosiale tilliten. En annen type tillit er den institusjonelle tilliten som innebærer tillit til samfunnsmessige institusjoner, autoriteter eller politikere. Forskning viser at institusjonell tillit er høy her til lands, og dette er blitt forklart med den universelle og ganske sjenerøse velferdsordningen vi har. Putnam argumenterer derimot med at sjenerøse velferdsstrukturer undergraver tilliten i moderne velferdssamfunn, dette fordi staten overtar ansvaret for det sivile samfunnet, noe som fører til minsket aktivitet i sivilsamfunnet.

I en tekst om verdier som sosial kapital, argumenterer professor Halvor Nordby (HiL) at brukerens verdier er en form for sosial kapital. Han bruker Ludvig Wittgensteins filosofi om kollektive praksiser, språkspill og begrunnelse for å vise hvordan verdier er forankeret i sosiale fellesskap, og med analysen av verdier som sosial kapital, viser han hvordan sosialarbeidere bør kommunisere for å kunne oppnå enighet og samarbeid i sosialt arbeid.

Verdier er egenskaper vi tilskriver handlinger vi tenker på som etisk gode eller gale. Verdier kan også være generelle begreper folk tror på, slik som demokrati og rettferdighet. En tredje måte å forstå verdier på er koblet til måten mennesker ønsker å leve livene sine på. Å forstå hvilke verdier en person har er derfor ikke tilsvarende som å forstå personens oppfatninger. Personlige verdier er radikalt forskjellig fra tro/oppfatninger, de er ikke sanne eller usanne avhengig av hvordan verden er, de er i stedet direkte relatert til handlinger vi gjør. For å forstå den andres personlige verdier må vi forstå hvordan den andre ønsker å leve livet sitt, og dessuten forstå hvilke aktiviteter den andre oppfatter som verdifulle fra sitt perspektiv. Dersom perspektiver og utgangspunkt er radikalt ulike, og det er lite sympati for den andres interesser, vil det kunne oppstå store kommunikasjonsproblem.

Det må skilles mellom hva som er brukerens oppfatninger og hva som er hans/hennes verdier. Vi har oppfatningene våre fordi vi tror de er sanne. Dette er et rasjonalistisk perspektiv på sannhet og kan ikke brukes til å forklare opplevelsene vi har av å ha rett til å ha de personlige verdiene våre. Verdier er derimot subjektive preferanser og dermed ikke gjenstand for samme type rasjonelle begrunnelse som oppfatninger. Ludwig Wittgensteins filosofi kan brukes til å vise at subjektive verdier, i motsetning til rasjonelt begrunnede oppfatninger, kan forstås som en form for sosial kapital. Ifølge Wittgenstein er verdipreferansene våre forankret i sosiale, språklige praksiser og grunnleggende måter å leve på.

De personlige verdiene våre har oppstått i sosiale miljø og kollektive praksiser som vi alle er en del av. Det å forstå verdier som sosial kapital er en måte å anvende Wittgensteins filosofiske analyse på, og denne analysen vil kunne ha konsekvenser i forhold til kommunikasjon med brukerne. Satt inn i en Navkontekst betyr dette at god kommunikasjon mellom veilederen i Nav og brukeren forutsetter at veilederen forstår det sosiale landskapet brukerens verdier er formet i. Skal jeg som veileder forstå brukerens verdier, må jeg ut fra denne filosofiske tenkemåten fokusere på brukerens sosiale kapital ved å ta utgangspunkt i de sosiale båndene som bakgrunn for hans/hennes verdivalg.

Kan en slik analysemodellen brukes i forbindelse med hvordan Nav og dets medarbeidere bør kommunisere med sine brukere? Nordby sier at det er ulike verdisett som gjør at det oppstår uenighet mellom sosialarbeidere og brukere av hjelpeapparatet. Jeg vil anta at man finner nøyaktig de samme ulike verdisett i det nye Nav og blant deres brukere. Jeg antar også at det er kommunikasjonsutfordringer i møtet mellom en saksbehandler i Nav og brukeren. Det å tenke sosial kapital og verdier vil jeg også anta ikke er den vanligste tenkemåten blant saksbehandlere i den daglige praksisen. Er det mulig for Nav å få denne tenkemåten inn i sitt daglige arbeid?

Kommunikasjonsutfordringer oppstår når saksbehandler i hjelpeapparat ikke vet nok om en brukers sosiale og kulturelle bakgrunn og hvordan de ønsker å leve livene sine. Årsaken til den dårlige kommunikasjonen trenger ikke å ligge i at saksbehandler har dårlig kunnskap om brukerens ønsker og interesser, men at ignoranse for brukerens virkelighetsforståelse og verdier lett kan ende opp i fastlåste situasjoner. I sosialt arbeid er det viktig å ta utgangspunkt i brukerens forståelse av situasjonen, slik også den danske filosofen Knud Løgstrup sier i sin etiske fordring: «Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten at det holder noe av dets liv i sin hånd».

(teksten er en forkortet og forenklet utgave av teoridelen i semesteroppgaven for faget Marginaliseringsprosesser i velferdssamfunnet, våren 2010: ~Vi vil ha flere tilbake i aktivitet ~
Hvordan kan sosial kapital brukes som en ressurs for å skape tillitsforhold mellom Nav og brukerne av Navs tjenester?)

(Illustrasjon: Behance network)