Publisert

Problemstilling

I morgen. Nei, i dag faktisk, går fristen ut for å levere inn skisse til promblemstilling/tema for masteroppgaven.

Fremdeles kverner det i hodet mitt. Fremdeles lurer jeg på hva jeg bør havne på. Jeg vet at jeg ikke er alene om å kverne.

Faget mitt. Velferdsforvaltning. Der vi er

opptatt av hvordan sosiale- og helsemessige oppgaver søkes løst i organisasjoner og i et samspill mellom stat, kommune, lokalsamfunn, private tjenestetilbydere og brukerne.

Der vi skal få

kompetanse om organisering og tilrettelegging av tjenester for å oppnå viktige mål og for at dette bedre skal tilpasses brukerens behov og ønsker.

Og da er jo spørsmålet. Skal jeg

1) satse på en oppgave som handler om arbeidslinja/aktivitetslinja i Nav?
2) satse på en oppgave som handler om hvordan sosial kapital kan brukes som en ressurs for å skape tillitsforhold mellom brukerne og Nav?

eller

3) satse på en oppgave som tar for seg kulturbygging i Nav?

Og hvorfor skal det i det hele tatt handle om Nav, spør vel noen. For derfor, kan jeg svare. Men ettersom det ikke er noe svar, så er det rette svaret at det skal handle om Nav fordi det er interessefeltet mitt innen velferdsforvaltningen. Fordi jeg har jobbet innen trygd og arbeid i 15 år. Fordi det er interessant. Og fordi jeg vil ha svar på noen spørsmål som ligger der ubesvart og som det er lite forsket på.

For dette er forskning. Jeg har lett for å glemme det. Jeg kom på at det er forskning nå i dag, da jeg stod der i solskinnet på ferja og snakket med en sambygding. Du skal forske du da, sa han, da jeg sa at jeg studerte litt på si. Jo, visst søren skal jeg forske.

Men. Jeg kom ett skritt videre i kveld. Jeg leste Øyvind Kvalnes (@othinker) sin bloggpost om Homo Economicus, det økonomiske menneske – som i en hver situasjon ser etter den beste løsningen for seg selv. ”What’s in it for me?”. Der viser han til økonomen Sumantra Ghoshal og det han sier om forhold som betyr ekstra mye for mennesker: Egeninteresse, andres velferd og rettferdige prosesser. Og jeg fant ut at dette er noe som passer inn i en av oppgavetankene mine i alle fall.

Men. Når jeg tenker meg om, passer det inn i alle tre oppgaveidèene.

Så muligens er jeg like langt.

(Illustrasjon: Saying Images.com)

Publisert

En Nav-sak har alltid flere sider

Av og til tror jeg avisene skriver noe bare for å ha noe å skrive. Om sommeren foreksempel, når det ofte er litt nyhetstørke, da putter vi på noen agurker, samme hvor vassne de er. Jo mindre innholdsrik på smak, jo bedre.

Ringblad på Hønefoss hadde en slik tilnærmelsesvis vassen agurk i går, skjønt den hadde aldri fått plass i Reiseradioens agurknyheter. En artikkel så ensidig og enkel, at den i all sin ensidighet og enkelhet er et stort irritasjonsmoment. Men det ser ut som journalist og avis mener at når noe handler om Nav, så lar vi være å sjekke fakta. Her har vi en sak, dere.

I korthet handler den om Annika som får trøbbel med Nav fordi hun blogger. Annika har ME og føler seg uglesett av Nav. Hun har kranglet og kranglet, men med advokats hjelp fått det hun har krav på. Nå har hun søkt uførestønad, men vil komme til å få avslag. Fordi hun blogger.

Står det i avisa. Samt at arbeidsavklaringspenger er en rotete stønad.

Kjære avisa. Kjære Annika. Kjære alle som sliter og har vansker. Skal vi få Nav til å bli bedre på kommunikasjon og handlinger forøvrig, tror jeg vi kommer lenger ved selv å bli bedre på kommunikasjon og måten vi handler på. Vi kan spille hverandre gode, er det et uttrykk som heter. Sikkert et forslitt og klisjèeaktig uttrykk, men likevel. Vi kan spille hverandre gode og bedre, og vi kan til og med snakke hverandre gode og bedre.

Det er mange historier om Nav der ute. Om et Nav som ikke tar brukerne på alvor, som ikke tar hensyn, som putter brukere i bås, som ikke ser den enkelte, som er lite ydmyk og hyggelig. Og dette er helt klart sanne historier, men mellom hver slik historie gjør Nav et godt stykke arbeid. Det tror jeg ikke vi skal stikke under en stol.

Vi leser historien i Ringblad, og det skjer det avisen vil skal skje: Vi synes synd på Annika og synes at Nav driter seg ut. Nok en gang. Men egentlig er historien overfladisk og har liten nytteverdi. Avisa får fram en side av saken, og knapt nok det. Selvfølgelig kan de ikke få noen fra Nav til å uttale seg om selve saken, dette grunnet taushetsplikten, men det er noe med det å undersøke nærmere det brukeren sier. Gå litt dypere å få fram hva hun mener, hva hun mener skulle vært gjort annerledes, hvorfor hun mener hun har rett på uførestønad, om vilkår for denne er oppfylt i følge henne selv. Få fram om bloggingen hennes er det eneste legen har skrevet om i vurderingen sin. Sett litt på lover og regler. Finne ut av hva som må til før uførestønad kan innvilges. Ikke ta det for gitt at arbeidsavklaringspenger er en rotete stønad. Det er bare brukerens ord. For svært mange er ikke denne stønaden det minste rotete.

Velferdsforvaltningen er i grenseland mellom bistand og grensesetting, og det vil alltid være et konstant nivå på folks misnøye, samme hvor «raus» velferdsforvaltning vi har. Nav bør, og skal, selvfølgelig oppdage sine feil, og de må helt klart utfordres på hvordan de behandler sakene sine, men systemet, lovene og reglene – de skal både Nav og brukere forholde seg til.

Et avslag som Annika mener hun får/har fått (?) kan aldri begrunnes med at hun blogger. Dette er et sitat tatt fra en vurdering rådgivende lege har gjort, og jeg kan aldri tenke meg at vurderingene kun er gjort på bakgrunn av vedkommendes blogg og hva hun skriver der. Begrunnelsen ved avslag skal inneholde en redegjørelse for hvilke regler som er anvendt, og hvilke fakta som er lagt til grunn. Det skal gis en konkret og individuell begrunnelse for hvilke vilkår som ikke anses oppfylt. Et av Navs mål er å få folk ut i arbeid, og dette gjelder ikke minst unge mennesker, og det skal foregå en ganske omfattende utredning før en uførepensjon innvilges. Det ligger et krav om gjennomført hensiktsmessig behandling der, samt et krav om gjennomført arbeidsretta tiltak, dessuten et krav om funksjonsvurdering. Det hadde vært riktig så fint om Ringblad kunne fått fram slikt i artikkelen sin. Riktig så fint, faktisk. Det de får fram nå, er en kvinne som ER sykdommen sin, og fordi hun er syk, så har hun rett. Det er ikke sikkert det er den hele og fulle sannheten.

For meg blir denne saken en vassen agurk. Jeg betviler ikke brukeren, jeg betviler ikke hennes plager og hennes kamp mot systemet, jeg blir bare så lei ensidighet, det å ikke se en sak fra flere sider. Få fram noe fakta som har substans. Denne tabloidiseringen av Nav er hverken brukerne eller Nav verdig.

(Illustrasjon: nettbladet)

Publisert

Hvor er min akademiske stemme?

På vei mot en master…….

Velge, vurdere, undersøke, sannsynliggjøre, resonnere, relatere, reflektere, problematisere, prioritere, parafrasere, nyansere, kvalifisere, kontekstualisere, konstruere, kategorisere, tolke, diskutere, definere, sitere, bevise, beskrive, begrunne, argumentere, analysere…..

Gorgon Vaktmester faller i transe når han hører ordet reparere – revidere, reflektere, reformere, resignere, resultere, respektere……. Jeg håper å falle i transe med henblikk på masteroppgaven min. Det er en lang vei å gå, enda vil det ta både vinter og vår før jeg er i havn, og jeg skal vel gjennom skjærsild på skjærsild.

Jeg skal legge ”en stein til vitenskapens store hus”. Hvordan skal jeg kunne klare det, jeg som føler at steinene mine bare ligger hulter til bulter. Gråsteiner, som egentlig kan bli den fineste mur? Slik ligger de i hagen min, og slik ligger de i tankene mine.

Jeg leser så øyet blir stort og rødt, og av og til vått, for det er ikke til å stikke under en stol at jeg har tatt på meg ekstraarbeid. Jeg leser om den selvstendige oppgaven, den som kan være et bidrag til vitenskapens store hus, men som sjangermessig er utdanningssystemets trangeste tekst. Hvor er min vitenskapelige stemme? Hvordan skal jeg finne den?

Når jeg først finner den – stemmen – da kan jeg kanskje klare å velge, vurdere, undersøke, sannsynliggjøre, resonnere, relatere, reflektere, problematisere, prioritere, parafrasere, nyansere, kvalifisere, kontekstualisere, konstruere, kategorisere, tolke, diskutere, definere, sitere, bevise, beskrive, begrunne, argumentere, analysere…..

Publisert

Å gjøre kjønn

gender_big«….og rederforbundets usedvanlig vakre president….», sa professor Stein Ringen, og jeg tenkte hva i huleste det hadde med saken at rederforbundets president var vakker. Hva er det med disse gamle menn som ofte, eller alltid, eller nesten alltid må putte inn slike adjektiv? Rederiforbundets president er kvinne. Rederiforbundets president er en vakker kvinne. Men hva så? Hva hadde det egentlig med saken å gjøre? Ringen holdt foredrag om velferdsstaten, han. Om hvordan velferdsstaten hadde utviklet seg de siste 10 til 20 årene. En helt kjønnsløs velferdsstat forsåvidt, hvis vi ser bort fra demografi og kvinners fertilitet og fødselstall som går ned i hele Europa, så var i alle fall forelesninga hans kjønnsløs. Det var liksom neste forelesning som skulle handle om å gjøre kjønn i organisasjoner, basert på Elin Kvandes bok Doing Gender in Organizations. Vi fikk litt hakeslepp, flere av oss voksne kvinnelige studeneter i salen, midt i et forholdsvis bra foredrag falt denne kommentaren, og jeg ble i alle fall litt satt ut. Sidedama mi også, forsåvidt, kvinneaktivist og av de rødeste røde, som hun er. Selvfølgelig i ferd med å si noe, men holdt klokelig kjeft. Det var nok det beste. Eller er det det? Burde vi gi dem inn, disse mennene som ikke kan holde kjeft om kvinnens utseende. Presidenten kan gjerne være stygg som arvesynda for mitt vedkommende. Det er saken likegyldig.

Den kjente professor har nettopp «gjort kjønn» på et stereotypt symbolsk nivå. Han har framstilt rederforbundets president som vakker, men hadde han gjort det dersom presidenten var en mann? Neppe. Da hadde han kanskje sagt at presidenten var handlingsdyktig. Jo, jeg tror det. Presidenten har ertet på seg andre rederimedlemmer, mannlige sådanne, ved å uttale seg om velferdsstaten, og det blir uttalt at hun bare er ute etter å markedsføre seg selv. Jeg tror neppe disse rederne hadde reagert slik om presidenten var en mann, og de hadde neppe sagt at han var ute etter å markedsføre seg selv. Det ser ut til at det henger igjen en forestilling at hun som kvinne skal være samarbeidsorientert og omsorgsfull på redernes vegne. Hadde hun vært mann, hadde nok hennes utspill blitt betraktet som rasjonelt, hun hadde blitt sett på som særlig beslutningsdyktig og handlekraftig. Det hun har sagt er at det ikke er skattetrykket som er problemet i Norge, men at det er innretninger som er viktigst. Som mann hadde hun kanskje ikke sagt det? Jeg aner ikke. Skattetrykk har jeg veldig liten peiling på. Ikke fordi jeg er kvinne, men fordi det ikke interesser meg nevneverdig.

Det som imidlertid interesser meg er måten vi forstår kjønn på. Det kan jo forstås biologisk, som noe vi er, eller det kan forstås som sosialt kjønn, som noe vi blir gjennom erfaringer vi gjør oss som kvinner og menn. Det første er på en måte kjønn som substantiv, der variabelen er kjønn og verdiene er kvinne og mann. Det andre er kjønn som adjektiv, der begrepene kvinne og mann bærer med seg noen særlige egenskaper. Elin Kvande har en annen måte å se kjønn på. Dette er kjønn som verb, det hun kaller «doing gender». På norsk å «gjøre» kjønn, der kjønn er en kulturell kode som skapes i relasjoner og interaksjon mellom menn og kvinner, mellom kvinner og mellom menn. Å gjøre kjønn finner sted i prosesser på individuelt nivå, på strukturelt nivå og på symbolsk nivå.

Som kvinne og mann danner vi opplevelsen av handlingsrommet vårt på individnivå der vi etter hvert gjør oss opp meninger om hva vi kan klare å realisere her i livet, men dette påvirkes igjen av de to andre nivåene. Dette kommer til syne når menn ganske så systematisk finnes i høyere stillinger og har posisjoner i samfunnet som kvinner må streve lenger med å oppnå. Samfunnsstrukturen virker dermed direkte inn på det handlingsrommet vi selv skaper oss, og det er snakk om kjønnede samfunnsstrukturer der det blir ulik fordeling av ressurser som f.eks makt og økonomi. Det symbolske nivået kommer til syne i forestillinger og forventninger om hva som er passende adferd. Det oppstår stereotype forestillinger som mer eller mindre blir tatt for gitt, og dette kommer igjen til uttrykk i måten vi snakker om kvinner og menn på.

Og det er den stereotype forstillingen som kommer fram når Ringen sier disse bevingede ord om den usedvanlig vakre presidenten. Vi diskuterer dette i forelesningen om å gjøre kjønn. Det merkelige er at ingen av mennene i salen har reagert på utsagnet. Kankskje ikke det er så merkelig? De hadde vel kanskje sagt nøyaktig det samme selv. Tja – der ga jeg mannen noen stereotype trekk, faktisk. Det at mannen aldri kan la være å bemerke kvinnens utseende.

Selv traff jeg forøvrig en usedvanlig vakker og muskuløs herremann på treningsturen min dagen før disse forelesningenen.

(Basert på Elin Kvande «Doing Gender in Flexible Organizations og forelesninger på HIL 01.10.2009)

Publisert

Om skatt og sånn

Hagen reiser ikke til Sveits med pengebingen sin likevel. Har han funnet andre måter å sikre bingen på, slik at ikke B-gjengen utkledd som Den Norske Stat skal klare å få tilgang på formuen? Kuler og kanoner og krutt, kanskje.

Det kan være man er flere som ser seg tvunget til emigrasjon og utflagging. Det kan derfor være lurt å regne ut formuesskatten sin. Særlig hvis man vinner mange millioner kroner på kveldens Lotto, foreksempel. Lotto-Hilde gjør hva hun kan for at akkurat du skal vinne, og så kan det være at dette multikulturelle skatteparadiset der nede mellom fjellene i Europa får økt innbyggertallet sitt.

us22

Hadde jeg hatt alle de der pengene som raser ut av Skrues pengebinge, måtte jeg nok ha betalt min skatt jeg også. Og ettersom jeg ikke tviler på mine politiske sympatier, hadde jeg betalt min skatt med glede. Tror jeg. Hvis det ikke har seg slik at politiske sympatier heller mer mot den andre politiske retningen dess mer penger man får mellom hendene? Jeg har en mistanke om at det kan ha seg slik, og at dess mer milliarder man rår over, dess mer grådig blir man. Det er selvfølgelig bare en mistanke, ja, bare en insinuasjon jeg har, og dette har slettes ikke rot i virkeligheten. Slettes ikke.

Nå har det seg slik at både inntekt og formue er langt under pari, og jeg har desverre aldri brydd meg særlig om formuesskatten. Det er jo nesten litt flaut. Jeg burde bli mer interessert i slik, og derfor kan jeg fortsette lørdagskvelden med Finansdepartementets oppbyggelige litteratur om skatt. Slik at interessene mine kan dreie seg om mer enn krig og fred og sånn.

Publisert

Konge på grillen?

entrecote_7572a

Er dette en bit av grillkongen selv? Han der Craig som er avbildet på pakningen. Eller er det fra en annen konge? Hvor mange entrecoter kan en konge deles i?

Dette var på en måte litt skummelt.

Og på ingen måte særlig fristende.

Publisert

Drømmetydning

dream_pictures_beauty_imagine_3Av og til drømmer man de forunderligste ting. Man kan drømme om det store huset i Holland Park, London, der jeg bodde i 1987, det med mange rom, men som i drømmen får enda flere rom, og jeg vandrer og vandrer fra rom til rom, jeg møter ingen, bare vandrer rundt til jeg våkner. Det er alltid dette huset, og drømmen er den samme, noen ganger i året. Det er en stund siden nå.

Og så har jeg drømmen der jeg går omkring splitter naken. Det er masse folk rundt omkring, men det er ingen som biter seg merke i at jeg sprader naken. Ikke før en mann stopper og slenger til meg ei jakke. I natt var det en rosa jakke fra BikBok. Denne tok jeg på meg, og vandret freidig rundt. Nå på Victoria Station i London, og der hadde jeg litt vansker med å finne den rette utgangen. Da jeg fant utgangen, var jeg fortsatt ikledd rosa jakke, ellers var jeg ganske bar, men hadde plutselig fått et par grønne sandaler jeg gikk og slang med i ene hånda. Jeg gikk ned den veien jeg hadde funnet

Jeg må innrømme at jeg våknet med et smil om munnen etter den drømmen, i alle fall husket jeg den med en gang, og det var ikke fritt for at jeg kniste litt. Gå der naken uten at det var det minste pinlig. Ikke aner jeg hva det skal bety. Det snåleste var den jakka fra BikBok. Den var ikke min størrelse en gang. Ikke min farge heller. Og så var det disse ulike utgangene fra Victoria Station. Jeg har hatt vanskeligheter der en gang tidligere. Det var den gangen jeg og sønnen min gikk i hver vår retning og jeg plutselig stod utenfor stasjonen uten sønn og han stod utenfor en helt annen inngang uten mamma. I motsetning til meg er han utstyrt med kompass i hodet og fullstendig kart over ukjente steder. Han holdt hodet kaldt og fant tilbake til utgangspunktet. Der stod han til jeg hadde kommet til hektene etter atskillige runder rundt kvartalet og jeg fant ut at jeg også måtte gå til utgangspunktet. Da var jeg oppløst i tårer og fryktelig sint. Han skjønte ikke helt hvorfor, og det kan jeg jo godt forstå nå i ettertid.

Men altså – min nakenhet der på Victoria Station, den undres jeg over. Nakenhet i drøm kan bety at jeg er ekshibisjonist, eller at jeg er for opptatt av seksuelle prestasjoner. Hm….. Det har jeg ikke tenkt å utbrodere noe videre. Noen hemmeligheter kan man ha for seg selv og kjæresten. Det trenger likevel ikke bety noe seksuelt, leser jeg. Nakenhet kan være at jeg føler meg sårbar eller gjennomskuet. Er denne nakenheten et symbol på min sårbare side? Det at jeg er redd for å bli såret, at jeg er redd for å såre noen, at jeg er redd for å miste?

Eller symboliserer nakenheten at jeg har et ønske om å skifte klesstil? Og det til rosa jakker fra BikBok? Tja, jeg vet ikke helt.

Jeg følte meg i alle fall ikke flau der jeg stod i all min prakt. Det var ingen våt drøm, og det var ingen andre som kledde av seg. Det var bare meg, spradende ut fra Victoria Station, med en rosa jakke fra BikBok, gitt til meg av ukjent herremann, og med et par grønne sandaler fra gud vet hvor. Jeg tror ikke denne drømmen ble fanget opp av drømmefangeren.

(Bildet er hentet her)

Publisert

Fibonaccis følger

kaninerFibonaccifølgen burde man helt klart ha visst noe om. Det er en synd og en skam at dette ikke er barnelærdom. Jeg tror jeg hadde kommet lenger og lenger enn langt her i livet om jeg bare hadde visst noe om Fibonacci.

Tiåringen burde helt klart lære om Fibonaccifølgen. Tiåringen og venninnene hennes, og ikke minst læreren hennes. Læreren, også kjent som kaninoppdretteren.

Det hadde vært praktisk matematikk det. Når tiåringen maste om en kanin og en kanin til, kunne hun bare tenkt på Fibonacci, og det hadde nok blitt slutt på alt kanintull, kan jeg tenke meg. Hvordan kaninoppdretteren holder styr der inne blant kaninene sine, er meg en gåte. Jeg er ikke sikker på om hun kan noe om Fibonacci og følgene hans, for der auler det kaniner i ett sett. Men kaninene kan kanskje en del Fibonacci ettersom de produserer i ett bankane.

Fibonacci var en fyr som levde i Pisa, kanskje i det skjeve tårn, en gang på 1200-tallet. Han var muligens kaninoppdretter? Det sier soga intet om. Han var i alle fall full av tall, slik enkelte har det med å være, og han har da satt opp en formel. Det ser så lett ut på papiret, ja jeg forstår faktisk denne formelen her. Sånn ved første øyekast, altså. Jeg forstår det der med økningen i tallene også. Med tallene sine tenkte han seg en idealisert kaninbestand (ikke mye idealisert i mine øyne da; blir vel mye kaninragu ut av dette her). Hvis økningen var av det idealiserte slaget, ville man etter x antall måneder ha fått en bra økning i kaningården sin. Kriteriene er slik:

* Den første måneden blir det bare født ett kaninpar,
* Nyfødte kaninpar blir produktive fra og med den andre måneden og utover,
* Innavl eksisterer ikke (det der med innavl betyr at de bare kan peise på)
* Hver måned produserer hvert kjønnsmodent par et nytt kaninpar, og
* Kaninene dør aldri.

Så starter du da med det ene kaninparet ditt som etter en måneds tid blir kjønnsmodne, og så produseres det i vei. Her startet vi med 0, og en dag sitter du død midt i en haug med wienerbrød. Nei, med kaninpar, mener jeg. Fibonacci mente det var slik i en sånn der idealisert kaninbestand, og han har sikkert rett, hva vet vel jeg?

1, 1, 2, 3, 5, 8, 13, 21, 34, 55, 89, 144, 233, 377, 610, 987, 1597, 2584, 4181, 6765, 10946, 17711 …

Stopp!!

Det kan jo ikke ha noe for seg at Fibonacci skal være en godt bevart hemmelighet for oss vanlig døende. Vi som ikke lever med sånne tall oppi hodene våre til daglig. Det finnes en god del av oss nemlig. Noen av oss har kaniner også.

Jeg tror vi trenger noen nye oppskrifter på kaninretter.

Posten er laget på bakgrunn av Nissemanns underfundige påskenøtter. Hjernen min er jo innstilt på helt andre frekvenser enn de logisk matematiske. Jeg er forøvrig rimelig glad for det. Men takk i alle fall, Nissemann, og dere andre mattenerder. Jeg liker å lære nye ting. Og det er bra jeg lærte denne før vi går til anskaffelse av enda en kanin. Nå trenger jeg ikke si What the Hell is the Fibonacci Series….

Publisert

Et lite knippe søkeord

hvem bor i knøsesmauet?

Det vet jeg ikke, men jeg er ganske sikker på at

kamikaze mattedame

ikke bor der.

Er det slik at du vil vite noe om

enkel regresjonsanalyse

så er nok kamikaze mattedame bedre å spørre enn meg, for som du ser av posten, så er jeg på villspor. Du kan jo selvfølgelig spørre han som har kommentert på posten min. Han har jeg brukt selv som hjelpemiddel på hjemmeeksamen i emnet.

forståelseshorisont

derimot, den har jeg greie på, vet du. Der kan jeg si mye, og har vel sagt en del også, tror jeg.

Du er ute etter dikt også ser jeg, både

erotiske dikt, dikt om en bror og blå salme.

Fant du det du lette etter?

de æ trudd va en storm, va en bris

Ja, det er fullt mulig. Det er heldigvis sånn, som regel. Det kan jo være omvendt også

det var en storm det æ trudd va en bris

En må passe seg for slikt i disse dager, påske som det er, og høyt til fjells som mange skal.

hva er lidenskap

Ja, du kan så si. Men lidenskap i juli fører ofte til

kjendiser født 20 april

Jeg er en av dem. Ja, ikke akkurat kjendis da, men april er kanskje

måned med flest bursdager i norge

Jo, jeg tror faktisk det.

Ellers kan du bare fortsette å søke der ute i internetten. Jeg håper du finner det du leter etter.

Posten bygger på et lite knippe søkeord i perioden 1 til 6 april. Jeg slutter aldri å forundre meg over hva det søkes etter. Men kanskje jeg gjør det samme selv? Gugler og leter og spør internett om mye rart. Posten er forøvrig en hyllest til alle som er innom bloggen min. For det er veldig hyggelig med besøk.

Knøsesamauet, ja. Der er det fint. Ta en titt selv.

Publisert

Tanker fra ei ferjekai

Man kan tenke mange tanker når man står på en folketom ferjekai på Vestlandet og det er en halvtime mellom bussens ankomst til kaien og ferjas avgang fra samme kai. Man kan foreksempel tenke på Steinar Lem og på Sondre Olsen. Umake par, vet dere. Steinar vil redusere folketallet i Norge. Sondre mener det blir tatt for mange aborter. Alle disse abortene fører til for få hender til å ta seg av den stadig økende eldre befolkningen. Sier Sondre. Steinar sier at vi frivillig må redusere befolkningen. Kanskje vi rett og slett bare skal satse på ettbarnspolitikken? Ah – fantastisk, tenker jeg. To like store bommerter på samme dag, liksom. KrfU-Sondre smiler sitt solidoxsmil med en ring av selvtillit og snakker om alle dem vi tar livet av (det er slik en fantastisk ordbruk, synes jeg) og Framtiden i Våre Hender er helt på bærtur med sine uttalelser. Det er jo ikke en gang sesong for bærplukking.

img_4407

Norge har et areal på 305 470 km2 og omlag 4,8 millioner innbyggere. Det blir ganske mange areal på hver av oss det. Det er vel andre land som bør redusere? Nederland er til sammenligning 41 500 km2 og har nesten 16 millioner innbyggere. Det er en viss forskjell, er det ikke? Steinar Lem har sikkert en imponerende kunnskap om verden og dens utfordringer på miljøsida, men jeg skjønner rett og slett ikke tankegangen hans. Desverre tar jeg ikke Sondre Olsen i å være like kunnskapsrik om det han uttaler seg om. Hans uttale om aborter og mangelen på framtidige omsorgsarbeidere ler jeg bare av. Jeg vet jo at jeg vet mer enn Sondre om hvem som velger det yrket og hvorfor. Det er derimot ennå ikke for sent for Sondre og hans kumpaner å ta seg jobb i helsevesenet. De vil bli ønsket varmt velkommen. Lønna, derimot….. Tja, det kan jo være lønna som avgjør hvilket yrke du velger? Ja, også interesser da. Eller var det slik at de potensielle innenfor faget ikke fikk leve opp?

img_4411

Nei, det går litt i surr her, og jeg vil for all del ikke sitte her å blande uttalelsene til Steinar og Sondre. Jeg tenkte bare på dem, der jeg stod på ferjekaia mi. Jeg tenkte som så at det kanskje er et forholdsvis stort antall aborter som gjør at kommunen min bare har rundt 1600 innbyggere. Vi har jo god plass til fler, vi som har et areal på 558,2 km2. Riktignok er det mye fjell og fjord og skog og slikt, men det er gode tomter til husbygging. Men ettersom svært mange her kjører 6-barns-politikk, så er jeg på totalt ville veier i mitt resonnement. De vil nok ikke like etbarnspolitikken til Steinar Lem, nei. Da hadde vi fått mye plass å boltre oss på gitt, men dess færre barn som blir født, dess færre til å ta seg av de gamle, som i gode tider vil leve lenger. Nei, nå blander jeg uttalelsene igjen. Steinar Lem har jo aldri sagt at vi bør ta abort. Han har bare sagt at vi frivillig må redusere. Det vil si økt kondombruk = mer avfall, økt p-pillebruk = større risiko for komplikasjoner hos kvinner. Ja, også flere kirurgiske inngrep da. Dessuten en stat som forteller oss at vi ikke kan ha mer enn et barn. Det vil jo også føre til flere aborter. Huffamei, for en runddans. Og ingen ordførere i Distrikts-Norge får lenger lov til å ønske seg at vi skal legge oss ned og sammen å gjøre noe for befolkningsveksten. Vi går rett og slett inn i avholdstider.

Tenker jeg, der jeg står på ferjekaien og venter på kabelferja, her i min lille kommune som higer etter befolkningsvekst.

img_4410