Stikkordarkiv: ferie

Kunsten å pakke

suitcases Kofferter skulle pakket seg selv. Bord, dekk deg, sies det i eventyrene. Koffert, pakk deg, skulle jeg gjerne sagt, og en akkurat passe stor koffert eller bag skulle kommet flyvende, og ned i den skulle akkurat passe tøy til akkurat de dagene på akkurat det stedet og til akkurat den anledningen legge seg fint og flott, og ikke en krøll skulle vært å oppdrive når kofferten ble pakket ut.

Jeg innrømmer det gjerne. Pakking utsettes til akkurat siste time, og noe pakkeliste har jeg ikke. Og det blir litt dumt, for da blir jeg stående og tenke på at den genseren og den toppen og den buksa skulle vært med, og blir det tid til trening, da bør jo treningstøyet med, og hvilket vær er det? Også blir jeg bare sur. Skulle selvfølgelig hatt en garderobe som kunne kombineres i det uendelige. Kanskje jeg har det, hvis jeg ser godt nok etter? Jeg ser bare ikke godt nok etter, fordi jeg er kanskje ikke interessert nok?

Nå ser det imidlertid ut som jeg kan få hjelp mot pakkevegringen min. Jeg burde skjønt det etter alle disse årene med kofferter som blir alt for fulle. Det er rett og slett en kunst det der med å pakke, til og med en vitenskap. The Art and Science og Travelling Light. Learn how to lighten your Load. Det er kanskje ikke for sent å lære det? Å pakke lett er rett og slett et talent jeg ikke har, men jeg har hjernekapasitet nok til å lære det, tror jeg. Det minsker stresset, forstår jeg, og jeg må bare gi ham rett, han der som har laget nettsida OneBag, å pakke lett fører, i tillegg til mindre stress, til bedre sikkerhet, det er mer økonomisk, det gir større fleksibilitet, og det fører til mindre utslipp av klimagasser. På denne siden vil jeg også kunne lære hvordan jeg skal pakke det jeg har med meg, også det en hel liten vitenskap.

Men jeg er ikke så sikker på at tre truser er nok.

(Illustrasjon: FFFFound)

Kilder BT og OneBag

Sommer i Reiseradioland

lek 4 - red

Vi har vært på tur gjennom Reiseradioland. Tønsberg, Larvik, Stavern, Sandefjord, Åsgårdstrand, Tjøme, Nøtterøy, Horten, Verdens Ende, Ferder Fyr, Nevlunghavn. Og Mølen. Vakre Mølen. Har noen et sommerhus til meg der, reiser jeg tilbake neste år eller der omkring. Kanskje for et helt halvår. Kanskje jeg kunne jobbet der og skrevet masteroppgave samtidig. Gått tur på disse rullesteinene. Hørt havet. Kjent saltet.

Mølen 4 - red

Vi skulle «gjøre Vestfold» en uke. En uke med Sørlandsgalopp i vestfoldske skoger. Man kunne ikke «gjøre Vestfold» sa min svigerinne, Oslodamen. Vi burde heller ta ferja over til Danmark, eller til nød Strømstad. Hun har nok ikke gått tur på Mølen og kjent havlufta.

Dramatikk i Sandefjord - red

solbriller i stavern - red

Kunst i Tønsberg  - red

Vestfoldske skoger skal jeg ikke si så mye om. Annet enn at terrenget ikke stemmer med kartet. I alle fall ikke til første post. Jeg tror det er slik at grunneierlaget er ute natten før et løp og endrer stiene. Hogger ned skau, lager nye traktorslep og tar vekk store steiner. Det er psykologisk det der med å finne første post. Finner du den, er resten av piece of cake. Men bruker du en halvtime på å finne den første posten (og nei – det er ikke fordi kartet er holdt opp-ned!), er det fryktelig kjedelig å måtte finne de andre for så å vite at du kommer aller, aller sist i din klasse. Og særlig når o-skoa har krympet i løpet av vinteren og du får noen digre sår der nede på anklene som setter deg helt ut av spill. Slik at hovedsponsoren – som du heldigvis er gift med – må punge ut for nye sko, i større størrelse og til en atskilligere større pengesum enn feriepengene tilsier at man kan, der og da.

Mølen 3 - red

Jeg skal ikke si så mye mer om det. Jeg skal heller ikke si så mye om at Reiseradioland ikke akkurat vartet opp med de aller beste temperaturer. Så vidt opp mot 20 grader og grått skylag er ikke mye å rope hurra for, særlig ikke når du vet at Vestlandet, akkurat den uka, bader i sol og varmegrader. Man har jo hørt så mye bra om disse østlandske sydentemperaturene, og om Tjøme og Stavern og sommer i Tønsberg og Per Appelsin. Og hun hadde fått en lue, og han bar på spade og spann, og da solen og stranden og sjøen gikk sammen, skiltes en hun og han.

Men jeg drar gjerne tilbake. Og helst til et sommerhus på Mølen.

Ryk og reis, rik og raus

Ryk og reis – det er sommer, og Norge er ditt nærmeste ferieland. Rik og raus. Rik på gods og gull. Vi kan godt være rause og dele vår rikdom med andre. Rik på kultur, natur og opplevelser. Det skal vi også raust dele med andre. Med den lille hattebekledde japaneren, med den franske damen på høye hæler, med tyskeren i bobilen, med svensken på motorsykkelen, med dansken i campingvogna. Wenn jemand eine Reise thut, so kann er was verzählen, var det visst en som sa en gang. Drar du til Røros, vil du ha masse å fortelle etterpå, fordi Røros har mye å fortelle. Røros er rik og raus, og inneholder mye av det mange vil oppleve i ferien sin. Ikke hvis du er ute etter sol og varme, greske guder, bikinikledde damer og billig øl, selvfølgelig. Men hvis du tåler at været ikke bestandig er sommerlig (skjønt det kan være varmt på Røros også), hvis du kan tenke deg å vandre gatelangs å bare se, hvis du vil ned i gruvegangene, og hvis du er historie- og kulturinteressert, da er Røros et fabeaktig sted. Og så kan du tenke at det også er kulissene for Jul i Blåfjell. Og ikke minst kan du tenke deg An-Magritts strev der i Bergstaden.

rc3b8ros-8

Røros er et eneste stort kulturminne og står på Unescos verdensarvliste. Hele Bergstaden Røros er vernet, noe som omfatter omlag 400 trehus. 100 av disse husene er fredet.

bergstaden-zir

Bergstaden Zir. Les Falkbergets Den fjerde nattevakt. Om presten Sigismund som møter kjærligheten i den rødkledde kvinnen Gunhild, som trosser moral og konvensjoner. Der oppe i tårnet.

rc3b8ros-1

På Røros kan du gå rundt i gatene, titte på husene, titte inn av vinduene hvis du tør. Du går i et museum.

rc3b8ros-6

Langs-Stuggu / Løssi-Stuggu i Sleggveien.

rc3b8ros-3

Man kan gjerne ta seg en tur til Røros i begynnelsen av august. Da spilles det musikkteater på Slegghaugan, Elden. Ethvert sted med respekt for seg selv har et spel, og Elden bør oppleves i sommernatta.

Sees vi? Ryk og reis. Dra til Røros. Men før det, kan du se på flere utgaver av ABC i ord og bilder, både Petunias Rosenkrantztårn her i Bergen, og de andre innleggene fra de som følger ABC-turen.

Ved Nidelvens bredd

img_2647rosen Nidelven, stille og vakker du er, her hvor jeg går og drømmer. Drømmer om deg som jeg hadde så kjær, nu er det bare minner.

Den er både stille og vakker der den bukter seg fra Selbusjøen og ut i Trondheimsfjorden. Sant og si er det ikke så ofte jeg har gått der og drømt, slik det står i sangen. Det gjorde imidlertid han som skrev teksten. Han hadde visst kjærlighetssorg den gangen, en sommernatt i 1940 der han gikk gjennom Lykkens Portal og langs Marinen kanskje, på nedsida av domkirka. Med til historien hører at han fikk kjæresten sin tilbake. Kanskje ble de gift også? Tja, det kan vi sikkert finne ut av dersom vi leter oss fram til Oscar Hoddøs liv der i Trondhjem.
img_2649

Den gamle bybro er lykkens portal,
sammen vi seiler i stjernekorall.
Nidelven, stille og vakker du er,
her hvor jeg går og drømmer.

Å joda, det heter Trondhjem. Det er min barndoms og ungdoms by, og når jeg skal hjem, da skal jeg til Trondhjem.  Ettersom Trondhjem het Nidaros og ligger ved bredden av Nidelva og inneholder selveste Nidarosdoman, så blir denne posten mitt bidrag i serien ABC i ord og bilder denne uka.  For vi har kommet fram til bokstaven N.

maschius_big

Dette er Trondhjem anno 1674.  Det viser ingen stor by, men det er mulig å se at dette faktisk er Trondhjem. Elva bukter seg og den store domen – Nidarosdomen – den står der som et landemerke, slik den gjør i dag. Bildet viser byen og bebyggelsen før Cicignons byplan. Trangt, smale veiter og tett bebyggelse. Temmelig godt egnet for ildebranner, noe som til stadighet har hjemsøkt byen. Husene var av tre, de hadde nevertak og stod i rekker, litt fra hverandre med port imellom. Husrekkene ble brutt av to kirker, Frukirka og Domkirka. Byen bestod av småsamfunn som var sosialt sammensatt. Mot syd var byen dominert av embetsmenn og tjenestemenn, og i byens nordlige del bodde det kjøpmenn og kapitalister av utenlandsk hærkomst. I øst, langs elva, bodde det godseiere, og på Brattøra og vestover bodde det en tallrik gruppe av nordlendinger. Ute ved Sanden bodde det fiskere og sjøfolk, og fra Domkirka og ned til Ravnkloa bodde flere grupper håndverkere. Lengre mot øst bodde dagarbeiderne og fattigfolket. Så sier i alle fall kildene. Boka Trondhjem før Cicignon av Henry Berg, foreksempel.

img_2757

domen

Trondhjem, Trånnhjæm, Trondheim. Nidaros. Norges første hovedstad. Sagaen forteller at Olav Tryggvasson grunnla byen ved utløpet av Nidelva i 997, men arkeologiske utgravinger har påvist bosetning ved munningen av Nidelva lenge før 997.

Helgenkongen Olav Haraldsson – Olav den Hellige – ble gravlagt i Nidaros etter å ha falt i slaget på Stiklestad i 1030. Over denne graven har Nidarosdomen reist seg, og byen og domen ble plutselig et sted å dra til for pilegrimer.

Jeg prøver alltid å få med meg Olavsfestdagene i månedsskiftet juli-august. Dette er en festival, elller et festspill kanskje, som inneholder alt for enhver smak, kan man si, men med forankring i Olsok, Hellig Olav og Nidarosdomen. Hvert år er det marked i Borggården bak domkirka. Det kan være vel verdt et besøk, men man trenger ikke bruke penger der. Man kan ta en titt på ikoner, trønderkeramikk og urter fra Tautra, og man kan bivåne gjøglere og musikere.
img_2785

Og så kan man ta turen over Gamle Bybro. Ta en spasertur på Bakklandet. Gå langs Nidelvens bredd og se at stormannsgalskapen også har nådd Trondhjemmerne når det gjelder å bygge i strandsonen, ta en titt på den runde røde huset på hjørnet, Trondhjemsstudentenes hjem, og ta turen
På elgeseter bru, der fainn æ og du,
det vi leitt ætt i mange år
Vi skuill flyt på drømmen ,høgt over elvestrømmen,
itj drukne som flaskeskår
Vi har det, vi ska klar det

img_2768

Bakklainnet’s vakre Maja
hu’ e’ min hjærtens kjær.
Sjå a’ i dains på kaia
løsti’ i lyse klær.
Skjørte’ de’ flyg når fotan trør
trinnan så lætt mens hu’
smilan’ strør.
Bakklainnet’s vakre Maja
Hu’ e’ min hjærtens kjær.

img_2773

Trondhjæm, Trondhjæm, at æ reist ifra dæ,
at æ koinne finn på nokke slekt!
Når æ tænke på ka godt du ga’ mæ,
e de’ som æ læste dekt!
Trondhjæm, Trondhjæm, no æ rætt forstår dæ,
du min barndoms ailler største vænn!
Oindres på korless det går dæ,
ka som heinne einn,
aildri reise æ fra dæ igjæn!

Delphinus delphis

Danse med ulver eller svømme med delfiner? Jeg hadde helt klart foretrukket det siste.

Vi har kommet til bokstaven D i ABC-leken. En D var ikke vanskelig å finne i arkivet mitt. Jeg har ganske nylig vært en tur litt lengre sydover i verden, og der traff jeg denne søte gjengen her. Sjarmerende skapninger, disse delfinene. Akkurat som unger. Vil ha feedback på hvert eneste lille triks de gjør. Positivt feedback, vel og merke. Lurer på hva som hadde skjedd hvis publikum hadde pepet og kastet egg og tomater?

Nuvel. Ingen gjør slikt i en sivilisert verden. Vi er her for å bli underholdt, og vi blir det til gagns. Det stupes, dykkes, danses, hoppes og lekes. Fem særdeles lekre delfiner som ser ut til å like det de gjør. Og tre lekende mennesker. Jo, det ser gøy ut å svømme med delfiner.

delfiner

Husker dere Flipper? We call him Flipper, Flipper….. You will discover when he steals your heart! Her et YouTube-klipp. Riktig fin 1964 åragang med særdeles dårlig lydkvalitet.
[kaltura-widget wid=»rlswovmb00″ width=»260″ height=»252″ type=»whiteblue» addPermission=»0″ editPermission=»0″ /]

Fortsatt i feriemodus

De trodde de eide flyet, de gamlingene på rad 14 og 15 på Spanairs avgang til Tenerife den første søndagen i mars. De hadde peanøttblærer, et voldsomt behov for sterk drikke, de var røyksugne, oppførte seg som tverre treåringer på butikkrunde sent på ettermiddagen, hadde høyt støynivå og var generelt svært anmasende. De hadde dessuten vært på ferie før, visstnok den gang det fortsatt var grisefester på Kanariøyene og man klappet når kaptein Rodrigez plasserte flyet på bakken. De var de typiske Charterfeber-turister. Alt for mye bruk av solarium blant kvinnene og alt for mye hårspray type Wella et eller annet i brun lang flaske. Dersom de ikke etter en uke har gått under for enda sterkere drikke enn sine bacardier på flyet og bukket under for kols, lever de vel herrens glade dager der nede på Las Americas og vil komme til å forpeste luften for sine medpassasjerer på flyet hjem neste søndag.
arona-i
Sa jeg at jeg hadde hatt en fin ferie? Joda. Jeg har hatt en fin ferie, selv om man bodde på et hotell med «noe støy fra lokaltrafikk». Så lenge dagene ikke bestod av de største utfordringene utover det å få litt sol på kroppen, det å bade, det å spise og det å vandre litt rundt, gjør det ikke så mye med denne støyen fra lokaltrafikken, selv om «noe» i ordets rette forstand betydde et evig sus av lokaltrafikk. Særlig av en moped uten lydpotte. Været var heller ikke strålende, men det er fortsatt vinter, må vite, også på Tenerife, men når føreforholdene innimellom brakte med seg en Sangria midt på blanke formiddagen, mens dere der hjemme strevde med snømåking og striskjorter som gnagde, så skal i alle fall ikke jeg klage.
conde-flora-i
Det jeg kan klage på er min manglende arbeidslyst. Det er dette feriemoduset man er i. Det var liksom ikke så veldig lett å komme seg ut av det, selv om det står glød, glede og begeistring på kaffekoppen min. Det er noe som trykker der oppe i øyelokkene. Også er det noe inni kroppen som sier at den ikke vil. O, arbeidlyst, kom til meg, kan jeg rope, men det skjer så lite. En del av meg ligger igjen på en solseng, og der skal jeg da for pokker ikke være. Jeg sitter nå i kjellerstua mi, jeg skal skrive en oppgave som skal leveres til professoren i neste uke, jeg har varme på ovnen og kaffe i kruset. Jeg har det egentlig som plommen i egget, men jeg vil visstnok ikke være i denne ordentlige verdenen der jeg skal ha bakkekontakt og stå til tjeneste.
playaen-sett-fra-conde
Jeg kunne ha skrevet om å gå i shorts midt på vinteren. At det er utrolig deilig. Jeg kunne fortalt om en tur fra Arona opp mot Conde, 1000 meter over charterturistene på playaen, om et helt annet landskap enn hva man er vant til fra dette vestlandsterrenget. Om å gå tørrskodd i timevis, selv om man går i bunnen av Barranco del Rey der det visstnok skulle løpt en bekk. Jeg kunne fortalt om den selsomme opplevelsen det var å stå midt i lavalandsskapet ved Teides fot å bli oppringt for et jobbintervju. Jeg kunne fortalt at jeg denne ferien er blitt innkalt til hele to jobbintervju. Og at denne ferien kanskje er min siste i min nårværende jobb. Så kunne jeg lagt ut noen bilder, kanskje. Men alt dette skal jeg gjøre senere. Fortelle, altså. Skrive litt om ferien og legge ut et par bilder. Og senere igjen kan jeg fortelle om utfallet av jobbintervjuene. Det er nok noe jeg kan gjøre. Og i mens kan jeg vente på arbeidslysten.
teide-i