Stikkordarkiv: Bildet

23/52: Dent-de-lion

12 kg løvetannhoder skulle de plukke, tante og onkel, min kusine og fetter. Inn i bilen ble de stuet, onkel og en kamerat foran, tante og en venninne og fire unger bak. Sekker, bøtter, vannkanner. Foran tente de røyken, bak var de kvalme og svette. Uti løvetannåkeren havnet de. 12 kg.

Det klukket jevnt og trutt i vindunken på badet. Klukk, klukk. Helt til innholdet kunne helles på flasker. Og det ble prøvesmakt. Helt fram til påske ble det prøvesmakt. Den var enten for sur eller for tam eller for beisk. Egentlig var den ikke god før det hadde gått et år fra løvetannhodene var plukket. Da var det ingen flasker igjen.

Og familen måtte ut å plukke nye løvetannhoder. 12 kg.

«Nær» var tema for X/52 – Et bilde i uka i uke 23. Dent-de-lion er mitt bidrag. Løvetann, en nesten avblåst en. Helt umulig å lage vin på.

Andre har løst oppgaven på ulikt vis:
Sonja Middelhuis: Surfeflua
Joar Alvsvåg Etterlid: I can see you
Anne Ueland: Dandelion Seeds
Yngve Thoresen: Closed
Geir Ertzgaard: Snake in the Grass
Ståle Ertzgaard: Ikke bare fluer…
Stein-Evert Pettersen: Nært innpå det våte element

21/52: Kyklos

Miljøvennlig og helsebringende. Birkebeineren, Trondheim-Oslo eller Bergen-Voss. Trendy utstyr. Eller den gamle med ballongdekk. Vi behersker plutselig syklingens kunst, klarer å holde oss i balanse der på de to hjulene. Noen klarer seg med ett hjul; det er et kunststykke i seg selv. Med eller uten hjelm. For de fleste av oss noe vi gjør for å komme oss fram, kanskje som en slags alternativ trengingsform, vi kommer oss lenger, kan klyve opp noen bakker fordi vi har 21 gear, kan deretter trille utfor bakketoppen. Ikke har vi siste skrik i racersykkel, ikke har vi det siste på motefronten hva sykkelklær angår. Vi har kanskje den hybriden vi kjøpte ganske billig for noen år siden. Og om vi har ullsokker i joggeskoa, så kommer vi oss likevel framover. Hjulene triller. Og vi har plutselig tilbakelagt 3 mil på asfalten, fått luft i lungene og haglebygene har slått mot hjelmen.

Fysisk fostring var tema for uke 21 i X/52 – Et bilde i uka. Mitt bilde viser hjulet som får sykkelen til å trille. Kyklos. Etter å ha glemt fotoapparat i forbindelse med O-løp og etter å ha vandret Fjellveien, tatt bilder av joggende personer og blitt passert av kappagangeren med håret hele fire ganger, ja – så havnet jeg på kyklos. Fordi dagens treningstur ble tilbakelagt på sykkelsetet. Og man kunne med god samvittighet spise sjokoladekake etterpå.

Andre løsninger denne uka:
Jelrik Nylund-van Berkel: Maraton and stretching
Ståle Ertzgaard: Fartsglede

20/52: Sweet

Metervis med juglete boder, full av fargerikt snop, søtlig, klissete og ekkelt. En typisk jalla-bod, ikke særlig pent ord, med det får så være. 17 mai består ikke lenger av pølser, is og brus. Nå skal du dytte digre fargerike smokker inn i munnen og sutte på dem, eller gumle lakrisstenger i ulike kulør og smak til det tyter ut aetv øra dine. Bodene er malplassert på fisketorget, og innholdet er regelrett hva jeg vil kalle stygt.

Styggfint var tema for uke 21 på X/52 – Et bilde i uka. Dette er det nærmeste jeg har kommet noe stygt denne uka, og bearbeidelsen av motivet er det nærmeste jeg har kommet når det stygge skal gjøres fint, mens vi samtidig skal se hva det forestiller.

Andre har løst oppgaven på ulikt vis:

Yngve Thoresen: Eastern Pasque Flower
Anne Ueland: Mr Ugly Pretty
Sonja Middelhuis: Styggfint
Naturglede/Randi Lind Styggfin padde
Jelrik Nylund-van Berkel: Planet Meat
Ståle Ertzgaard: Himmelvendt

19/52: Hverdagsliv

Sånn innimellom mestrer jeg ikke hverdagens krav til den gode husmor. Hun som, i tillegg til vask og skrubb av gulv, vegger og tak, også har de grønne fingrene. De som får plantene til å trives. Inne som ute. Som passer på. Gir dem vann. Akkurat nok vann. Aldri slurver med prikling og slike viktige saker.

Hverdagslivet går sin gang. Plantene også. Den gule, som så ut til å mangle vann, den begynte nesten å gå av seg selv. Nærmere undersøkelse viste, o’ skrekk og gru, en hinne av tynn spindelvev med kravlende kryp. Lus? Midd? I alle fall nok til at planten fikk forlate stuas trygge tilværelse og endte sitt liv i en kompostdunge. De andre plantene er gjennomsøkt. Enn så lenge lever de i beste velgående. Som best de kan, i alle fall, hos en husmor uten grønne fingre.

Skrekk og gru var tema for uke 19 i X/52 – Et bilde i uka. Mitt skrekk og gru fant jeg i umiddelbar nærhet, innenfor husets fire vegger. Ekkelt og ufyselig og lite tiltalende.

Andre har løst oppgaven slik:
Jelrik Nylund-van Berkel: Sticky Fingers
Anne Ueland: In Fire and Flame
Line Aakre: Iiiik
Naturglede/Randi Lind: Skrekk og gru i trollskogen.

18/52: Mer enn en benk

Det er mulig noen mener at benker er til for å sitte på. Denne benken derimot, den er som skapt for gymnastiske øvelser. Støpt i betong, moderne i uttrykksformen. Plassert i et hvitt landskap, ved et stilfullt skolebygg. Om benken blir brukt slik i det daglige, det vet vi ikke, datteren min og jeg, for ved denne skolen går det bare gymnasiaster. Vi er litt i tvil om hvor mye lek de har lagt inn i skoledagen sin. Enn så lenge finner i alle fall en 12 åring som om et halvår runder 13 gleden i en benk som kan være mer enn bare en benk.

Portrett i svart hvitt: på en benk er tema for uke 18 i x/52 et bilde i uka. Selv liker jeg svart-hvitt fotografiet veldig godt, og her jeg har funnet benken min, er det en del kontraster i landskap og bakgrunn som egner seg til den «fargløse» tilværelsen. Det blir faktisk ikke fargeløst i svart-hvitt. Det blir spennende.

Andre har løst oppgaven slik:

Jelrik Nylund-van Berkel: HC Andersen
Anne Ueland: Don’t Tickle me

17/52: Lys og skygge

Man kan spre lys omkring seg på to måter: Enten ved selv å være et, eller ved å være speilet som kaster lyset tilbake.
Edith Wharton

Lyset og skuggen er syskjen på jorda, sier Skjæraasen. Jeg står på ferja, en tidlig morgenstund. Mellom natt og dag. Mellom himmel og fjord. Mellom det våte element og ferjas harde stålkonstruksjon. Mellom det varme og det kalde. Mellom lyset og skyggen.

Sola, lyskilden, når ikke ned på ferjedekket, fordi den ennå henger for lavt på himmelen. Den bryter heller ikke helt gjennom et tynt skylag. Skyggene er lange før kl 07.00 en maimorgen.

Kontraster er tema for X/52 i uke 17. Jeg har valgt kontrasten mellom lys og skygge, eller lys og mørke. Egentlig kom temaet et par uker for tidlig; jeg hadde faktisk selv tenkt å velge det i «min» uke, og da hadde også bildet blitt et helt annet. Men slik er livet. Når Ståle og jeg tenker likt, på en måte. Ja, for det er han som står bak ukas tema.

Andre har løst oppgaven slik:

Sonja Middelhuis Kontraster i en midtsommernattsdrøm
Naturglede/Randi Lind Vårens kontraster
Anne Ueland Chess
Ståle Ertzgaard: Storveis
Jelrik Nylund-van Berkel: The Burned House
Yngve Thoresen: Fire And Ice
Line Storlid:Sand & kontraster
Anne:Vann

16/52: Morgenfrisk

Hva er vitsen med et Fabergéegg når egg er så vakre i sin naturlige tilstand? Mine påskeegg er naturlig hvite, de ligger der i sin rosa kartong fra Prior. Egg fra Morgenfriske Høner. Jeg vet ikke om slike friske morgenhøner er frittgående, økologiske eller burhøns. De hadde vel vært merket med «økologisk» dersom eggeleggeren hadde vært av den typen. Ei økologisk høne får jo trippe rundt og rote i jorda og har god plass. Sikkert så god plass at hun ikke driver og hakker på andre. Det gjør visst de frittgående, nemlig. Selv om de har god plass, er de ikke så frittgående som økologihøna. 9 høner pr m2, visstnok. Blir nok en del hakking da. Burhønsa, som ikke må forveksles med burugler, de får bo i lag tre og tre. Så sier visst reglene. En sittepinne må de ha, og en skjermet plass til å legge eggene.

Men egentlig, egentlig ligner disse vakre vesener på kvinnebryst der de ligger. Morgenfriske.

Egg var tema i X/52 – Et bilde i uka – uke 16. Et eggende tema. De andre har løst oppgaven på sin måte:

Jelrik Nylund-van Berkel: Pure egg
Line Storlid blanda » egg»
Yngve Thoresen: Glowing Egg
Anne Ueland: Finally In Freedom
Naturglede: Flere egg!
Sonja Middelhuis: Tema uke 16/52: Egg
Anne: Del 3 egg

15/52: Furet værbitt

Furet værbitt klorer naustet seg fast til underlaget. Det står på påler helt nede i vannkanten, tæret av tidens tann. Grått, og en tanke rødt der det er vølet. Egentlig totalt til nedfalls. Hadde det ikke vært for taket. Denne vakre skifersteinen i ulike grånyanser. Lagt av de som kunne det, den gang da, direkte på bordtaket. Slitesterkt. Om naustet søkk i saman, ligger steinen der. Og kan gå til gjenbruk den dagen naustet ikke står mer.

Ut mot Austfjorden står dette grå. Denne blå fjorden, av og til stille og blank, av og til med skumtopper på, slik som nå.

To farger er tema for uke 15 i X/52 – et bilde i uka. Mine farger er grå og blå. Mitt eget hus er også grått og blått, med hvit mur. Det er noe med det grå og blå som tiltaler meg.

Andre deltakere løser oppgaven på sitt vis:

Sonja Middelhuis: Alpakka i sort og hvitt
Jelrik Nylund-van Berkel: Jeckyl and Hide
Ståle Ertzgaard: Vårtur
Line Storlid: ” Warmer than my dream of summer heat “
Anne: Rødt/Sort
Yngve Thoresen: Elusive
Anne Ueland: Friends Forever
Line Aakre: Frosken

14/52: I blanke messingen

Messing – en legering av kobber og sink, med gylden overflate. I mitt hus finnes flere kilo messing. Brass kalles det på engelsk, og det er i forbindelse med brass denne messingen brukes. Dette er min messing, fullstendig i sin blanke messing. To tuba, et althorn, en kornett. Og en trompet, som så absolutt ikke brukes i brassband. Den har plassen sin som små-messing i janisjarkorps.

A brass instrument is a musical instrument whose sound is produced by sympathetic vibration of air in a tubular resonator in sympathy with the vibration of the player’s lips. Brass instruments are also called labrosones, literally meaning «lip-vibrated instruments».

Derfor er messingblåsere gode kyssere. Det visste dere vel.

Huset med det rare i var tema for uke 14 i X/52 – Et bilde i uka. Og da måtte man bare finne fram det rare i sin bolig. De andre deltagerne har løst oppgaven på denne måten:

Ståle Ertzgaard: Krus i hus
Line Aakre: Tursti
Line Storlid: Weird things in my house
Anne Ueland: Happy Moon
Sonja Middelhuis: Rar pynt
Jelrik Nylund-van Berkel: The Old Violin
Anne: Eggstokker på utstilling
Yngve Thoresen: The Old Typewriter
Randi Lind: I huset Mitt

13/52: Syklus

 

Syklus – tidsrom mellom hendelser som gjentar seg jevnlig. Krokusen er de første, noen lilla små tuster, som hvert år brøyter seg rydning gjennom jord og råtne blad fra i fjor. Påskeliljene, satt ned av husets forrige eier, for minst tredve år siden, hvert år kommer de i sine klynger. De får stå i fred for meg, unntagen litt kompostjord i ny og ne.  Rododendroen, den orange og den hvite, som jeg selv har plantet på husets nordside. De knopper seg på denne tiden. Om litt over en måned står de i full blomst. Dette skjer år etter år, stadig tilbakevendende.

Tilbake er ukens tema på X/52 – Et bilde i uka. Du vil tilbake til noe, noe kommer tilbake. Noe kommer tilbake igjen og igjen. Årstidene er slik, denne syklusen som et år jo er. Jeg liker det, liker å kjenne og oppleve de ulike årstidene. Det er noe trygt ved det.

Andre har løst oppgaven på denne måten:

Ståle Ertzgaard: Ingen vei
Randi Lind/Naturglede: Tilbake i tiden
Anne: Tilbake
Yngve Thoresen: The Spectacled Caiman
Line Aakre: Tilbake til hverdagen
Anne Ueland: Flashback
Jelrik Nylund-van Berkel: Saucisson, fromage et vin