Splasj – en rød vannsymfoni
Utenforskapet
Jeg kan ikke si jeg er heftig begeistret for Erna. Nå er det jo vanskelig for meg å si om jeg liker henne eller ikke liker henne som person. Jeg kjenner henne jo ikke. Men kan jo likevel gjøre meg opp en mening ut fra det jeg ser, hører og leser. Meningen kan jo være så til de grader feil. Det kommer jo an på øyet som ser. Og den der intusisjonen og følelsen man har. Jeg tror ikke jeg er på bølgelengde med Erna. Det fine er at jeg trenger ikke å være det heller, jeg trenger ikke å bli heftig begeistret for henne, eller kjent med henne. Og hun kan leve lykkelig uvitende om at jeg har det sånn.
Erna er en firkant. Jeg modererer meg litt: Høyre er en firkant. Enda mer moderert: Høyres politikk er en firkant. Og enda litt mere moderert (dette blir flisespikkeri, men la gå): Høyres politikk på velferdsområdet er en firkant.
Utenforskapet er en firkant. Erna har laget et skap utenfor det skapet hun og jeg visstnok er innenfor. I det skapet utenfor vårt skap har hun plassert alle som da står utenfor og som i hennes terminologi er de trygdede. Det er de som er uføretrygdet, de som er kronisk syke, de som er arbeidsledig, de som er funksjonshemmet og de som er sosialklienter. De oppholder seg der inne i skapet. Erna har satt et lokk på det skapet, og så har hun utstyrt alle der inne med de sammen egenskapene. Erna er jo litt snill da. Hun vil jo at mange av disse skal komme seg inn i det skapet hun er i, og da må hun sette i verk noen tiltak, fordi de tiltakene som velferds-Norge har i dag visstnok ikke er gode nok. Utviklingen av velferdssamfunnet har gått i gal retning, sier Erna. Det skal hun gjøre noe med. Erna har laget en rapport om utenforskapet. Huff og huff. Det er dyster lesing. 723 500 personer bor i Utenforskapet. 723 500 helt like mennesker. Med moralisme og mange fine ord skal alle disse menneskene over i det som virkelig gjelder i samfunnet. Lønnet arbeid.
Erna skulle vært litt rundere i kantene, synes jeg. Hva om det virkelig er sånn at de der 723 500 menneskene er 723 500 ulike individer. Hva om deres skavanker faktisk ikke kan sees under ett? Er det slik at Erna tror at sykdom bare kan defineres objektivt og entydig? Er sykdom bare en objektiv og avgrenset enhet som kun gir seg utslag i en diagnosekode? En litt «rundere» Erna ville forstått at vi finner sykdom i et hvert samfunn, og at ingen er fritatt for sykdom. Min egen oppfattelse av min egen sykdom – hvis jeg hadde en, vel og merke – står i direkte forhold til hvordan jeg er, hvilket miljø jeg har vært i og er i, hvilket forhold jeg har til andre mennesker, samt min egen idéverden – altså hva jeg tror på og forestiller meg. Vi har behov for å forstå vår situasjon og se sammenhenger i tid og rom, og på den måten definerer vi oss selv i forhold til andre.
Erna har stor tro på den naturvitenskaplige definisjonen av sykdom, og jeg tror hun har fått følgende definisjon av sykdom på hjernen: «Ved sykdom forstås etter denne lov en sådan forstyrrelse av den legemlige og åndelige sunnhetstilstand at legehjelp anses påkrevet». Definisjonen er hentet fra sykeforsikringskomiteen av 1907. Passe firkanta for Erna den definisjonen.
Erna vil altså ikke ha noe Utenforskap. Det er en stor og god tanke. Men hvis nå alle skal kunne delta i arbeidslivet, så forutsetter det tilgjengelighet. Arbeidslivet må planlegges og utformes slik at det finnes en plass for alle. Vi har ulike behov i ulike faser av livet, og ulikhetene må verdsettes dersom arbeidslivet skal gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det hadde kanskje vært greit om Erna drysset noen slike moment over de 723 500 helt ulike individene i skapet sitt.
Mariposa Mimosa
Sånne ting som jeg ikke forstår
Det er mye jeg ikke forstår. Jeg innrømmer det.
Børs, f.eks. Jeg forstår ikke når jeg leser på en fritt valgt net-side: Funcom-aksjen stuper fredag etter å ha meldt om nok en utsettelse av Age of Conan.
Jeg forstår hva det vil si at aksjen stuper. Litt intelektuell er man jo. Det jeg ikke forstår og det jeg heller ikke vet er
1. hva Funcom-aksjer er
2. hva Age of Conan er
Og er dette i det hele tatt noe jeg burde og skulle visst? Voksen dame som jeg er. Og hva er det som gjør at børsen stuper? Hva er det som ligger bak? Og hvorfor akkurat en Funfcom-aksje? Hva har nå den gjort for noe galt i verden?
Også er det golf, da!
26-åringen startet dagen med en bogey og måtte tåle en til før det endelig kom en birdie på hull nummer ni. Andre halvdel av runden begynte dessverre med en ny bogey, og med enda en nærmet Tutta seg bunnen på resultatlisten.
Heldigvis reddet hun seg noe inn med en birdie på det siste, men hun er i sterk fare for å misse cut’en i morgen.
Han jeg bor med fnyser av meg. Hvor mange ganger har ikke han prøvd å innprente i mitt lille, noe enkle hode hva sport gjelder, hva birdie, bogey og cut er. Å, jeg skulle så gjerne ha forklart hva det er for noe. Men faktisk så er det sånn at ordene har gått inn gjennom det ene øret og ut gjennom det andre. Og absolutt ingenting har festet seg til hjernebarken.
Har det med latskap å gjøre?
Har det med dumhet å gjøre?
Er dette allmennkunnskap?
Så må vi ikke glemme offside-regelen! Offside! ropes det. Sikkert, sier jeg.
Der ser dere. Hun er jaggu enkel som ikke har forstått offsideregelen. Men jeg innrømmer det gladelig. Jeg forstår ikke hva det er og når den gjør seg gjeldende. Ikke sjans i havet. Vet bare at den finnes jeg. Regelen, altså. Hva den brukes til? Ja, si det.
Sånne ting som jeg ikke forstår. Er det meningen at jeg skal forstå alt?
Hjelp – jeg vet ikke hva jeg skal lese!
Jeg har et problem. For meg er det et stort problem. Jeg vet ikke hva jeg skal lese. Altså – hvilken roman jeg skal lese da. Føler meg helt tom når jeg ikke har en bok liggende. En pocket i veska. Eller noe tykkere i lesekroken. Jeg følte meg så forferdelig ensom da siste linje i Luftslottet som sprängdes var lest. Nå er det ikke mer. Nå må jeg begynne helt på nytt igjen. For å bøte på abstinensen fikk jeg jo lest Snømannen. Og så tok jeg fram Presidentens valg, selv om jeg ikke akkurat er fan av Anne Holt. Men nå? Har jeg lest alt som er å lese? Tok fram Henry Miller her en kveld. Har hatt Krepsens vendekrets stående i bokhylla noen år. Fant ut at nå måtte den leses, kan jo ikke bare stå der. Den ble raskt satt tilbake. Ikke pga slibrig språkbruk. Sånt noe går greit i dag. Det var nok sikkert verre på tredvetallet da boka kom ut og ble bannlyst. Nei, den ble satt tilbake i hylla fordi det hendte da ingenting!! Var liksom ikke noe driv over den. Totalt og rett og slett kjedelig. Så tok jeg fram Line. Tenkte som så at jeg skal holde meg til den gamle litteraturen. Bøker som på en eller annen måte har havnet i bokhylla den gang jeg var hektet på Bokklubben. Line ble også raskt satt tilbake. Det var liksom ikke helt meg, den boka heller. Jeg har ellers en hel drøss med bøker stående, leste og uleste, norske, svenske, engelske, slitte og mindre slitte. Så har jeg en bokhandel noen hundre meter bortenfor der jeg sitter akkurat nå. Og så er det jo veldig lett å ta en tur innpå nettet og bestille seg noe. Så kan jeg lese forfatterbloggen. Og så kan jeg selvfølgelig gjøre som alle andre – løpe og kjøpe fru Ragdes siste om grisebønder, homofile og begravelsesagenter der oppe i Trøndelag. Men det har jeg ikke lyst til. Av en eller annen grunn. Har noen der ute gode råd til godt lesestoff for en som er avhengig?
Bolla Pinnsvin
Dessverre.
Å rydde et berg
Det var en gang jeg hadde satt meg fore å rydde et berg. Det var fredag kveld og endelig litt opphold i det der som kommer ned fra skyene. Jeg startet friskt og freidig med å dra mosedotter og torv. Men det ville ikke knotten ha noe av. De føk rundt øyne og ører på meg så jeg ble ganske tullerusk. Neivel, sa jeg, men nå har jeg altså tenkt å være ute, og jeg har tenkt å rydde dette berget for rusk og rask, det skal bli ganske glattbarbert, skal det, og det er jeg som er sjefen. Det sa jeg til dem, svartknotten, som liker seg så sabla godt der i torven. Ikke i kveld, nei, sa de og surret verre enn verst, inn i ørene for de, og under t-skjorta. Ok, ok – dere får være i fred, men bare vent til det kommer en solskinnsdag, og det er litt vind, da skal jeg fjerne dere for evig og alltid fra dette berg. Deretter gikk jeg og hentet saga. Her skulle det vises armstyrke, og den ene furua etter den andre falt i bakken. Det må bemerkes at største furu var sånn omtrent en meter og førti og ikke særlig tykk rundt livet. Det er sånne furutrær som finner det for godt å vokse hvor det skulle være. En bergsprekk, og de er såre fornøyd. Her for ei furu i bakken, og jammen stod det ikke en liten skokk småfuru rundt, og de ble tatt opp med rota. Til slutt lå det en ganske stor haug der med furu, brake, rogn og selje. Og jeg så med glede fram til helga, for i følge værmeldinga så skulle det ikke komme sånn der vått ekkelt fra himmelen, det skulle visst være både sol og vind og ikke så aller verst varmt. Og jeg så for meg et rent og glatt berg. Det var den gang da. Berget står der slik jeg forlot det fredag kveld. Knotten har fremdeles gode dager der nede i mosen sin. Haugen med trær ligger der fortsatt. Og om det er noe moral i denne visa? Ikke det jeg vet.
Filmen jeg har ventet på?
MSN Her og Nå kan i dag melde at nå kommer filmen ALLE har ventet på. En naken Angelina Jolie! HAR jeg ventet på denne filmen? Eller: Har JEG ventet på denne filmen? Sitter her og lurer på det. Angelinas skuespillerkunster har jeg enda til gode å se. Kroppen hennes har jeg derimot sett. Så lenge jeg ikke vet noe om hennes prestasjoner som skuespiller, så vet jeg ikke helt om prestasjonene blir bedre med eller uten klær. Og dessuten: MSN Her og Nå kan melde at det bare er feiking og manipulasjon hele greia. Til syvende og sist er det ikke Angelinas nakne kropp vi får se likevel. Og jeg vet ikke helt – bør jeg være skuffet?
Ekte lidenskap
Lenes hjerte står i Brann. Lene er 18 år og bruker stort sett all sin fritid og alle sine penger på Brann. Lidenskap, heter det visst. «Ekte lidenskap har et navn», heter det i Bergen. Lidenskap har du når du virkelig føler noe veldig sterkt for noe. Ergo kan lidenskap være en form for forelskelse, og forelskelse er – ja, en definisjon på det er som følger:
Forelskelsen uttrykker gjerne mer eller mindre overveldende følelser, enten det dreier seg om hemmelige, romantiske kjærlighetsdrømmer, seksuell tiltrekning eller blind lidenskap og forvirrende affekt. Følelsen likner derfor mer på (forbigående) galskap enn på fornuftsbasert eller selvoppofrende kjærlighet og vennskap med hengivende omsorg, medfølelse og trofasthet.