Kategoriarkiv: Mastertanker

Hva Nav-direktøren egentlig sier

Det er et enormt gap mellom det Nav-direktør Joakim Lystad egentlig sier og den reportasjen Dagsrevyen 31.05.2011 klarer å få ut av hans uttalelser. Her er det virkelig snakk om tabloidisering. Det har visst blitt en vane dette, å trekke liksominteressante ting ut fra en ellers interessant diskusjon og lage et innslag på dette. Det beste er om vi da finner en som har slitt med Nav i lang tid og lar han fortelle sin historie. Helt uimotsagt får han mene at Lystad er frekk.

Selvsagt er det uholdbart at folk må slite med systemet, men var det virkelig så interessant å se enda en sak om Navs servicenivå? Hadde det ikke vært mer interessant å gripe fatt i det Nav-direktøren egentlig sa?

En del brukere ønsker nok at Nav skal overta ansvaret for livet deres.

Hva mener Nav-direktøren egentlig med dette? Jo, det sier han i et ti-minutters intervju som ikke ble sendt i Dagsrevyen. Der forteller han om folks forventninger til velferds-Norge, forventninger Nav ikke kan innfri. Dette fordi velferden bestemmes av politikerne. Han sier at noen brukere ønsker at Nav skal overta ansvaret, men nå er det slik at folk faktisk også må gjøre noe selv for å komme seg ut av situasjoner som kan være uholdbare. Nav har to oppgaver, sier han. Det ene er å hjelpe folk å komme i arbeid og aktivitet. Det andre er å yte stønad når arbeid og aktivitet ikke er mulig.

Det hadde vært så mye mer interessant om Dagsrevyen sluttet å tabloidisere Nav. I denne saken kunne de tatt tak i det Lystad egentlig sa, spinne videre på utsagnet hans om at en del brukere ønsker at Nav skal overta ansvaret for livet deres. Det kunne gitt oss en reportasje som fikk oss til å tenke, som fikk oss til å se på våre egne velferdsordninger satt opp mot ordninger andre steder i verden, fått oss til å se oss selv, hvordan vi selv kan være med på stake ut egen kurs, hvordan vi selv kan ta tak i livene våre, hvordan bruker og veileder kan jobbe for at i alle fall noen forventninger kan innfris.

I stedet sendes nok en reportasje om bruker som er misfornøyd med servicenivå. Vi er sikkert alle enige om at Navs servicenivå må bli bedre, men det blir ikke bedre med slike reportasjer.

Mer om dette i MEMU nr.2 2011

Sosial kapital, tillit og verdier – er dette noe for Nav?

Sosial kapital dreier seg i korthet om ressurser knyttet til sosiale relasjoner. Det handler om oss mennesker som sosialt vesen og sider ved livene våre som det er vanskelig å måle og telle, men som likevel er viktig. Den sosiale kapitalen er knyttet opp mot formelle og uformelle nettverk, og et viktig tema her er tillit og gjensidige tillitsforhold mellom individer i samfunnet.

Tillit er nøkkelen, og fra tidlig av lærer vi oss hvem vi kan stole på, betro oss til og gjøre avtaler med. For å kunne opprettholde et samfunn der vi er avhengige av hverandres adferd, er det også viktig med en viss grad av gjensidig tillit. Robert Putnam definerer sosial kapital som trekk ved sosial organisasjon som tillit, normer og nettverk, som kan forbedre samfunnets effektivitet ved å lette samordnet handling. Gjensidig tillit blir dermed en forutsetning for at nettverket skal bestå, og en grunnleggende forutsetning for å kunne nytte sin sosiale kapital, er at en har tillit til sine medmennesker.

Sosial tillit er tilliten vi har til folk flest, til alle og enhver. En slik tillitsform preges av horisontalitet, og høy grad av sosial tillit viser at man har tro på at de aller fleste mennesker er rettferdige, hjelpsomme og troverdige. Dette er det gode samfunnet, og et høyt nivå av sosial tillit medvirker til økt samarbeid og toleranse. Høyt nivå av sosial tillit innebærer også at vi tror godt om de vi ikke kjenner, til tross for at vi ikke kan vite at de vil oss vel. Momentet av usikkerhet er dermed en styrke i den sosiale tilliten. En annen type tillit er den institusjonelle tilliten som innebærer tillit til samfunnsmessige institusjoner, autoriteter eller politikere. Forskning viser at institusjonell tillit er høy her til lands, og dette er blitt forklart med den universelle og ganske sjenerøse velferdsordningen vi har. Putnam argumenterer derimot med at sjenerøse velferdsstrukturer undergraver tilliten i moderne velferdssamfunn, dette fordi staten overtar ansvaret for det sivile samfunnet, noe som fører til minsket aktivitet i sivilsamfunnet.

I en tekst om verdier som sosial kapital, argumenterer professor Halvor Nordby (HiL) at brukerens verdier er en form for sosial kapital. Han bruker Ludvig Wittgensteins filosofi om kollektive praksiser, språkspill og begrunnelse for å vise hvordan verdier er forankeret i sosiale fellesskap, og med analysen av verdier som sosial kapital, viser han hvordan sosialarbeidere bør kommunisere for å kunne oppnå enighet og samarbeid i sosialt arbeid.

Verdier er egenskaper vi tilskriver handlinger vi tenker på som etisk gode eller gale. Verdier kan også være generelle begreper folk tror på, slik som demokrati og rettferdighet. En tredje måte å forstå verdier på er koblet til måten mennesker ønsker å leve livene sine på. Å forstå hvilke verdier en person har er derfor ikke tilsvarende som å forstå personens oppfatninger. Personlige verdier er radikalt forskjellig fra tro/oppfatninger, de er ikke sanne eller usanne avhengig av hvordan verden er, de er i stedet direkte relatert til handlinger vi gjør. For å forstå den andres personlige verdier må vi forstå hvordan den andre ønsker å leve livet sitt, og dessuten forstå hvilke aktiviteter den andre oppfatter som verdifulle fra sitt perspektiv. Dersom perspektiver og utgangspunkt er radikalt ulike, og det er lite sympati for den andres interesser, vil det kunne oppstå store kommunikasjonsproblem.

Det må skilles mellom hva som er brukerens oppfatninger og hva som er hans/hennes verdier. Vi har oppfatningene våre fordi vi tror de er sanne. Dette er et rasjonalistisk perspektiv på sannhet og kan ikke brukes til å forklare opplevelsene vi har av å ha rett til å ha de personlige verdiene våre. Verdier er derimot subjektive preferanser og dermed ikke gjenstand for samme type rasjonelle begrunnelse som oppfatninger. Ludwig Wittgensteins filosofi kan brukes til å vise at subjektive verdier, i motsetning til rasjonelt begrunnede oppfatninger, kan forstås som en form for sosial kapital. Ifølge Wittgenstein er verdipreferansene våre forankret i sosiale, språklige praksiser og grunnleggende måter å leve på.

De personlige verdiene våre har oppstått i sosiale miljø og kollektive praksiser som vi alle er en del av. Det å forstå verdier som sosial kapital er en måte å anvende Wittgensteins filosofiske analyse på, og denne analysen vil kunne ha konsekvenser i forhold til kommunikasjon med brukerne. Satt inn i en Navkontekst betyr dette at god kommunikasjon mellom veilederen i Nav og brukeren forutsetter at veilederen forstår det sosiale landskapet brukerens verdier er formet i. Skal jeg som veileder forstå brukerens verdier, må jeg ut fra denne filosofiske tenkemåten fokusere på brukerens sosiale kapital ved å ta utgangspunkt i de sosiale båndene som bakgrunn for hans/hennes verdivalg.

Kan en slik analysemodellen brukes i forbindelse med hvordan Nav og dets medarbeidere bør kommunisere med sine brukere? Nordby sier at det er ulike verdisett som gjør at det oppstår uenighet mellom sosialarbeidere og brukere av hjelpeapparatet. Jeg vil anta at man finner nøyaktig de samme ulike verdisett i det nye Nav og blant deres brukere. Jeg antar også at det er kommunikasjonsutfordringer i møtet mellom en saksbehandler i Nav og brukeren. Det å tenke sosial kapital og verdier vil jeg også anta ikke er den vanligste tenkemåten blant saksbehandlere i den daglige praksisen. Er det mulig for Nav å få denne tenkemåten inn i sitt daglige arbeid?

Kommunikasjonsutfordringer oppstår når saksbehandler i hjelpeapparat ikke vet nok om en brukers sosiale og kulturelle bakgrunn og hvordan de ønsker å leve livene sine. Årsaken til den dårlige kommunikasjonen trenger ikke å ligge i at saksbehandler har dårlig kunnskap om brukerens ønsker og interesser, men at ignoranse for brukerens virkelighetsforståelse og verdier lett kan ende opp i fastlåste situasjoner. I sosialt arbeid er det viktig å ta utgangspunkt i brukerens forståelse av situasjonen, slik også den danske filosofen Knud Løgstrup sier i sin etiske fordring: «Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten at det holder noe av dets liv i sin hånd».

(teksten er en forkortet og forenklet utgave av teoridelen i semesteroppgaven for faget Marginaliseringsprosesser i velferdssamfunnet, våren 2010: ~Vi vil ha flere tilbake i aktivitet ~
Hvordan kan sosial kapital brukes som en ressurs for å skape tillitsforhold mellom Nav og brukerne av Navs tjenester?)

(Illustrasjon: Behance network)

Problemstilling

I morgen. Nei, i dag faktisk, går fristen ut for å levere inn skisse til promblemstilling/tema for masteroppgaven.

Fremdeles kverner det i hodet mitt. Fremdeles lurer jeg på hva jeg bør havne på. Jeg vet at jeg ikke er alene om å kverne.

Faget mitt. Velferdsforvaltning. Der vi er

opptatt av hvordan sosiale- og helsemessige oppgaver søkes løst i organisasjoner og i et samspill mellom stat, kommune, lokalsamfunn, private tjenestetilbydere og brukerne.

Der vi skal få

kompetanse om organisering og tilrettelegging av tjenester for å oppnå viktige mål og for at dette bedre skal tilpasses brukerens behov og ønsker.

Og da er jo spørsmålet. Skal jeg

1) satse på en oppgave som handler om arbeidslinja/aktivitetslinja i Nav?
2) satse på en oppgave som handler om hvordan sosial kapital kan brukes som en ressurs for å skape tillitsforhold mellom brukerne og Nav?

eller

3) satse på en oppgave som tar for seg kulturbygging i Nav?

Og hvorfor skal det i det hele tatt handle om Nav, spør vel noen. For derfor, kan jeg svare. Men ettersom det ikke er noe svar, så er det rette svaret at det skal handle om Nav fordi det er interessefeltet mitt innen velferdsforvaltningen. Fordi jeg har jobbet innen trygd og arbeid i 15 år. Fordi det er interessant. Og fordi jeg vil ha svar på noen spørsmål som ligger der ubesvart og som det er lite forsket på.

For dette er forskning. Jeg har lett for å glemme det. Jeg kom på at det er forskning nå i dag, da jeg stod der i solskinnet på ferja og snakket med en sambygding. Du skal forske du da, sa han, da jeg sa at jeg studerte litt på si. Jo, visst søren skal jeg forske.

Men. Jeg kom ett skritt videre i kveld. Jeg leste Øyvind Kvalnes (@othinker) sin bloggpost om Homo Economicus, det økonomiske menneske – som i en hver situasjon ser etter den beste løsningen for seg selv. ”What’s in it for me?”. Der viser han til økonomen Sumantra Ghoshal og det han sier om forhold som betyr ekstra mye for mennesker: Egeninteresse, andres velferd og rettferdige prosesser. Og jeg fant ut at dette er noe som passer inn i en av oppgavetankene mine i alle fall.

Men. Når jeg tenker meg om, passer det inn i alle tre oppgaveidèene.

Så muligens er jeg like langt.

(Illustrasjon: Saying Images.com)