28/52: Dukken i Gresset

Da han kom til Dukken i Gresset, ville han ta henne opp på hesten til seg; men nei, det ville hun ikke; hun sa hun ville sitte og kjøre i en sølvskje, og hun hadde selv to små hvite hester som skulle dra henne. Så reiste de avsted, han på hesten og hun i sølvskjeen, og hestene som dro henne, var to små hvite mus; men Askeladden holdt seg alltid på den andre siden av veien, for han var redd han skulle komme til å ri inn på henne, hun som var så ørliten. Da de hadde kommet et stykke på veien, kom de til et stort vann, der ble hesten til Askeladden sky, skvatt over på den andre siden av veien og veltet skjeen, så Dukken i Gresset falt i vannet. Askeladden ble så ille ved, han visste ikke hvordan han skulle få henne opp igjen; men om litt kom det opp en havmann med henne, og nå var hun blitt likeså stor som et annet voksent menneske, og meget deiligere enn hun var før. Så satte han henne fremfor seg på hesten og red hjem.

Jeg har vært til seters i dag. På veien traff jeg ingen geiter og passerte ingen bru. Jeg så heller intet troll, men der i skogen stod det ei kjerring med nesa godt planta i en stubbe. «Stå ikke der og glis,» sa kjerringa, «men kom og hjelp en gammal krok; jeg skulle knerte sund litt ved, så fikk jeg nesa mi nedi her, og så har jeg stått og rykt og slitt og ikke smakt matsmulen på hundre år,» sa hun. Nesten. Jeg kunne i alle fall i fantasien tenke at det var det den sa, den gamle trerota med ansiktstrekk. Og ikke hadde jeg matsmulen i skreppa mi heller, i alle fall ikke nok til å dele med kjerringa.

Men se der. Jeg hadde gått langt og lenger enn langt (i alle fall 6 km, stigning var det også). Hva skuet mine øyne? Der lå Dukken i Gresset. Hun hadde falt av sølvskjeen, og Askeladden hadde plukket henne opp av vannet hun falt ut i. Og se, en vakker ungjente var det Askeladden kunne komme hjem til sin far med. For Askeladden var sendt ut i verden med sine 12 brødre for å finne seg koner, men det skulle ikke være en hvilken som helst kone, hun skulle kunne spinne og veve og sy en skjorte på én dag, ellers ville han ikke ta henne til sønnekone.

Og nå har nok Askeladden kommet hjem med sin kone. Jeg tok et bilde og lekte meg med det i redigeringsprogrammet mitt, og sannelig ligner ikke denne skapningen litt på ei jente jeg kjenner godt, men hvis jeg fantaserer riktig mye, kan det også være en prinsesse som nå bor med sin prins i et Soria Moria-slott, siden levde de både godt og vel i lang, lang tid, og er de ikke døde, så lever de ennå.

Eventyr er tema for X/52 et bilde i uka i uke 28. Med litt fantasi kan du nok se at dette er Dukken i Gresset.

Slik har andre løst oppgaven:
Yngve Thoresen: The Sword
Jelrik Nylund-van Berkel: Tatt på fersken
Line Aakre: Teskjejenta
Geir Ertzgaard: Guten som kappåt med trollet

10 kommentarer om “28/52: Dukken i Gresset

  1. Skikkelig mystisk bilde, ja. Liker bildeteksten godt. Og dette er faktisk et eventyr jeg ikke har hørt før! Må nok google det så jeg får lest hele! 🙂

    1. Line: Askeladden var selvfølgelig han som fikk den fineste og flinkeste kona. De andre brødrene klarte ikke å finne Dukken i Gresset.

      Når det gjelder bildet så jeg et bilde som lignet og tenkte at noe sånt måtte jeg få til. Egentlig ville jeg at hun skulle ligge helt ned, men den fotomodellen ville ha ting på sin måte 🙂

  2. Du valgte definitivt rett bilde. Ellers er jeg enig med Yngve, du er veldig dyktig til å balansere tekst og bilde. Når du etterhvert begynner å bli riktig så dyktig på selve bildene også, så må det jo bli bra. Jeg holder en knapp på dette hvis du tvinger meg med sverd å velge en favoritt denne uka ,).

    1. Geir: Det er vel å skrive jeg opprinnelig kan 🙂 Neida, Joda. Tekstene kommer rekande på ei fjøl når bildet er der. Men ofte også teksten som kommer først når jeg er på fototur. Også baller det på seg.
      Dette bildet er inspirert av noe lignende jeg så vidt så i et fotoblad jeg bladde i på Narvesen.

  3. Veldig bra Vibeke. Jeg elsker tekstene dine samen med bildet. Suverent løst, spennede , orginalt og kreativt! Jeg syns lyset i bildet et fabelaktig, dette har du løst med glans;O)

    Sommerklem fra meg;O)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *