26/52: Keip

Færingen ligg i ro, slik han har gjort i fleire år no. Ein av dei mange båtane i tre som har fått plass i det gamle nothuset. Vi fekk berga mykje av det gamle under registreringane av naust og båtar tidleg på 1990-talet.

Keipen er den delen på båten du legg åra i når du skal ro. Talet på keipar gjer namn på båtstorleiken; tre par keipar er ein trekeiping, fire par keipar er ein firkeiping. Men – to par keipar er ein færing.

«Ro» er tema for X/52 – Et bilde i uka i veke 26. Ro, som eg her tolkar som å ro. Eller som denne båten no ligg i ro etter eit liv i fart på sjøen. Eller den roen eg føler når eg vandrar blant dei gamle tinga i nothuset.

Andre har tolka oppgåva slik:
Leif Harboe: Ro
Anne: Ro
Geir Ertzgaard: Calm
Jelrik Nylund-van Berkel: Enjoying calmness
Yngve Thoresen: Elegance
Line Aakre: Tea time
Ståle Ertzgaard: Sammen
Anne Ueland: Creative Moment
Linn Cathrin Skår: Reading

 

16 kommentarer om “26/52: Keip

  1. Tilbaketråkk: 26/52: Ro
  2. Du har så rett, og da er vi faktisk to som finner ro ved sjøkanten på denne måten 🙂

    Trebåter har en særegenhet som båter av plast og glassfiber aldri vl få.

    Flott levert Vibeke!!

    1. Takk, Anne. Det er dette treet, alt dette gamle. Tæret av tidens tann. Vind og salt sjø. Jeg kjenner lukten. Og føler strevet. Ser trælene. Likevel føler jeg roen. Rart.

  3. Tilbaketråkk: Elegance
  4. Tilbaketråkk: PhotoArtist Anne Ueland
  5. Og jeg finner ro i bildet ditt,Vibeke. Det har en form som tar meg tilbake til den gangen det bare ble sendt svart/hvite signaler gjennom eteren. En tid da jeg syns TV var en beroligende sak som ga en godfølelsse. Det er ikke lenger bestandig slik…
    Godt bilde, deilig tekst som både er informativ og til ettertanke. God løsning 🙂

  6. Føler roen med bildet ditt jeg også. Utrolig hvor godt det er å være ved naust eller sjøen, og finne roen. Og så jeg sier, har jeg ikke roen, kaster jeg bekymringene på sjøen, og ser bølgene brekke seg av det jeg kastet, og så kommer roen etterpå 🙂 Det var litt avsporing. Jeg synes du har valgt ett spennende motiv til oppgaven, fint er det i hauger og lass, flott gjennomført temaløsning 🙂

  7. De har rett alle sammen, og det som slår meg når jeg ser flere av bildene i denne serien er at vi finner roen i det autentiske, ikke det syntetiske.

    1. Er det ikke sånn det er, tror du? Vi liker framskritt, men likevel har vi en lengt tilbake til det som var. Mulig det var mer ro før. Jo, jeg tror kanskje det.

  8. Tok litt tid før jeg helt skjønte hva jeg så på. Men så kom det til meg. Oppvokst på båt som jeg er, falt dette naturligvis i smak hos meg. Selv om de første båtene jeg opplevde gjerne var av glassfiber med elementer av teak. En merkelig blanding forøvrig.

    Hey, video comment. Det kunne vært moro, men nå har jeg nettopp kommet ut av dusjen, så jeg tar det en annen dag. 🙂

    1. (Videocomment i nydusjet utgave hadde jo vært – tja.. spennende?) – men altså, jo, jeg var litt usikker på hvordan jeg skulle vise fram båten. Hele båten, eller bare keipene. Jeg kom til det siste, fordi det ble mer ro over bildet da, og jeg fikk ro i flere former. Denne båten er godt og vel 100 år; lokalt bygd.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *