21/52: Kyklos

Miljøvennlig og helsebringende. Birkebeineren, Trondheim-Oslo eller Bergen-Voss. Trendy utstyr. Eller den gamle med ballongdekk. Vi behersker plutselig syklingens kunst, klarer å holde oss i balanse der på de to hjulene. Noen klarer seg med ett hjul; det er et kunststykke i seg selv. Med eller uten hjelm. For de fleste av oss noe vi gjør for å komme oss fram, kanskje som en slags alternativ trengingsform, vi kommer oss lenger, kan klyve opp noen bakker fordi vi har 21 gear, kan deretter trille utfor bakketoppen. Ikke har vi siste skrik i racersykkel, ikke har vi det siste på motefronten hva sykkelklær angår. Vi har kanskje den hybriden vi kjøpte ganske billig for noen år siden. Og om vi har ullsokker i joggeskoa, så kommer vi oss likevel framover. Hjulene triller. Og vi har plutselig tilbakelagt 3 mil på asfalten, fått luft i lungene og haglebygene har slått mot hjelmen.

Fysisk fostring var tema for uke 21 i X/52 – Et bilde i uka. Mitt bilde viser hjulet som får sykkelen til å trille. Kyklos. Etter å ha glemt fotoapparat i forbindelse med O-løp og etter å ha vandret Fjellveien, tatt bilder av joggende personer og blitt passert av kappagangeren med håret hele fire ganger, ja – så havnet jeg på kyklos. Fordi dagens treningstur ble tilbakelagt på sykkelsetet. Og man kunne med god samvittighet spise sjokoladekake etterpå.

Andre løsninger denne uka:
Jelrik Nylund-van Berkel: Maraton and stretching
Ståle Ertzgaard: Fartsglede

5 kommentarer om “21/52: Kyklos

  1. Tilbaketråkk: 21/52 Fysisk fostring
  2. Flott idrettsbilde! Samarbeid med hjul, kjede, pedaler, muskler, treningssko og ikke minst treningssokker i en vakker svart-hvitt ramme! Og for meg som kommer fra et sykkelland (Belgia) så gjenkjennelig da vi på søndager sto stille i bil fordi en fyr med fløyte og rødt skilt stoppet alle trafikken fordi den lokale pubben kjørte sykkelkonkuranse i bygda.

  3. Flott bilde som får fram tanken på fysisk fostring. Tenk den første gangen man mestret den oppgaven å sykle. Følelsen av vind i ansiktet, redselen for en stein i veien, lyden av en rusten sykkekjede som hakket avsted, og så tanken på hvordan i all verden var det man skulle stoppe ferden?Ønsker deg en fin ny uke:)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *