Det var en gang et partnerskap

Staten kutter i Nav, sier Herøy-rådmannen Rune Sjurgård og anbefaler alle rådmenn til en samlet aksjon mot den store autoritære og til dels tunghørte staten. Det er et voksende Nav-opprør i kommunene skal vi tro Kommunal Rapport, og det skal vi jo, det er jo et seriøst tidsskrift sånn sett. Sjurgårds kritikk ramses opp punktvis, og får på sett og vis stå uimotsagt. Han kommer til orde, helt sikkert med påstander det er hold i, sett fra hans ståsted, og jeg skal så absolutt ikke betvile hans uttalelser tatt i betraktning hans posisjon som øverste leder av bedriften Herøy kommune. Til det har jeg alt for liten kunnskap.

Det jeg imidlertid kan ha en antagelse om, er at disse uttalelsene kommer som en reaksjon på det partnerskapet bedriften hans har inngått med storbedriften Nav Stat. Jeg antar rådmannen har gjort seg opp sine tanker om det som er sagt å være den største velferdsreformen i nyere tid, og at dette kanskje ikke står til troende, slik han ser det. Han er kommunens representant. Kommunen er lillebroren i partnerskapet Nav stat og Nav kommune, det partnerskapet, som ut fra gjeldende prinsipp, skal være et likeverdig partnerskap.

Partnerskap

Skal en lykkes med et partnerskap, er det en del forhold som må tilfredsstilles. Så også for partnerskap som styrings- og samarbeidsform. Innenfor partnerskapet må det finnes et institusjonelt handlingsrom med mulighet for å manøvrere og improvisere, partene må legge nok ressurser inn i partnerskapet, det må være et minimum av felles forståelse og identitet til oppgavene som skal løses og det må være en definert ledelse som fører prosessene framover. Intensjonen som ligger til grunn for et partnerskap er å bygge koalisjoner der man sammen har ressurser til å løse kollektive problemer.

Kan Nav-partnerskapet sies å tilfredsstille dette? Det kommer vel an på hvem man spør, noe litteratur på området viser. Jeg skal ikke trøtte noen med vitenskapelige undersøkelser på området, men det er ikke til å stikke under en stol at kommunene og KS vil ha en annen oppfattelse av partnerskapet enn staten.

Gjør hva dere vil, men få kommunene med dere, sa Dagfinn Høybråten i sin tid, og embedsverket fikk i oppdrag å komme til enighet med KS om en ny modell for velferdsstaten. Partnerskapet som oppstod kan forstås som en slags likevektsløsning: Stortinget fikk en nasjonal standardisert velferdsorganisasjon med en dør, samtidig fikk kommunesektoren og det kommunale selvstyret en nøkkelrolle i utformingen av hvilke kommunale oppgaver som skulle legges til lokalkontorene. Ambisjonen til Stortinget var å gi Navreformen en lokal dimensjon, og primært kommer dette til uttrykk i hvilke kommunale tjenester som legges inn i kontorene. En kommuneundersøkelse gjort av Perduco (2006), avdekket at kommunene hadde forventninger om at det lokale Navkontoret skulle bidra til snarlige resultat når det gjaldt å få til et samarbeid mellom stat og kommune på arbeids- og velferdsområdet. Dette samarbeidet skulle være bedre enn før, og mye mer målrettet.

Slik jeg leser Herøyrådmannen, har ikke kommune og stat oppnådd det som lå til grunn for reformen og partnerskapet. Kommunene hadde høye ambisjoner, men det kan se ut til at den kommunale delen av partnerskapet opplever statlig dominans og overkjøring og en opplevelse av liten innflytelse. Spørsmålet jeg stiller er hvorvidt partene har gått inn i partnerskapet med det formål å oppnå gjensidig forståelse og konsensus. Det vet man jo ikke, med mindre det er gjort undersøkelser på området, og så langt har ikke jeg sett noe som går direkte på dette. Jeg kan anta og stille spørsmål, og spekulere.  Ikke minst kan jeg spekulere. Jeg kan for eksempel spekulere om Herøyrådmannen har fått en «felles forståelse og identitet» til oppgaver som skal løses i Nav? Det er et av kravene som må til for at partnerskapet skal fungere. Ut fra rådmannens kritikk kan det for meg se ut som han ikke har fått med seg at han er i et partnerskap.  Selv aner jeg ikke hvor velvillig øverste myndighet er til lytte og gjøre noe med det som ikke fungerer, men jeg kan ikke tro at den statlige delen ikke er seg partnerskapet bevisst.  Så lenge rådmannens uttalelser står der uimotsagt, kun i følge med noen til dels tåpelige kommentarer fra de alltid saklige tilstedeværende nettkommentatorer, vil folk, og folk flest, tro at det er slik rådmannen beskriver.  Til dels kan det sikkert være slik, til dels kan kritikken helt sikkert modereres.

For det generelle omdømmet sin del har Nav mye å vinne på større åpenhet, i denne forbindelse å fortelle at at et opprør ikke er nødvendig.

———————————————————–

Litteratur:
Fimreite, Anne Lise og Kåre Hagen (2009): Partnerskapet mellom stat og kommune: Velferdspolitikkens territorielle dimensjon revisted? I: Tidsskrift for Velferdsforskning, Vol. 12, No. 3, 2009, side 155-167, Fagbokforlaget
Sandersen, Håkan T. og Ingrid Bay-Larsen (2008): Partnerskap mot alle odds. I: Ole Johan Andersen og Asbjørn Røiseland (red.) (2008): Partnerskap. Problemløsning og politikk. Bergen: Fagbokforlaget

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *