For fedreland og alt far min kunne gjera

Det har skjedd at du har startet på Gud signe Norigs land når du angivelig skulle ha spilt Gud signe vårt dyre fedreland. Dette er en svært liten lur ting å gjøre, da disse to melodier, samme hvor like de høres ut sånn i utgangspunktet, er skrevet og arrangert i to ulike tonearter. Men det har hendt.

Det har hendt når du var aspirant, kanskje. Og det ble bare så kjempeflaut, at du nesten bare måtte forsvinne i et hull i jorda, men slike hull fantes ikke.

Det skjedde kanskje når du som noe større musikant stod og skuet utover ei grønn eng og ble fascinert av morgensola og det faktum at bare bonden og hans to sauer var de eneste som andektig hørte på dette musikklaget, ja, det kunne skje da.

Gud signe Norigs land, spilte du de første tonene av, før du la merke til at resten av gjengen spilte Gud signe vårt dyre fedreland, og du fikk et lite klaps på arma, og et lite pek på notemappa, og herregud, du hadde gjort det igjen.

Etterpå kunne du spille Alt far min kunne gjera, og lure på om det var riktig at den het At far min kunne gjera, for hva var det egentlig far kunne gjera? Du var sikker på at det manglet en L der, og du fortsatte med å lure på denne melodien, i ganske mange år.

Og fordi det er mange år siden du stod på denne grønne enga, i morgendugg med solstråler i, der bonden spyttet snus og sauene brekte, så kom denne melodien til deg igjen, og selvfølgelig har du tatt feil med den L’en. At far min kunne gjera det gilde han hev gjort, og fram i livet bera so mykje gjævt og stort,det var frå dag til annan for meg so god ei stød: Stor arv det er for mannen av godtfolk vera fødd.

Og du er ikke så sikker på om slike melodier spilles lenger, og om de synges, men du vet at i morgen, denne nasjonaldag, når en liten eller stor musikant står og skuer utover en grønn eng og denne bonden spytter snus, og sola skinner gjennom morgendoggen, da kan det være at flere får det for seg at Gud signe Norigs land skal ljome utover denne enga. Mens de andre ufortødent spiller videre på Gud signe vårt dyre fedreland.

9 kommentarer om “For fedreland og alt far min kunne gjera

  1. Der var du ja. Trodde du hadde avgått ved bloggedøden (og det sier jeg….).
    Fikk nesten 17. maifølelsen av innlegget ditt, en følelse som kan tolkes i alle retninger. Selv glemte jeg munnstykket den ene gangen jeg skulle spille trompet i 17. maikorpset, eller var det trompeten jeg glemte, men hadde munnstykket? Eller var det da jeg blåste feil og det kom ut en sånn prompelyd som fikk hele korpset til å le, alle tolv av oss. Eller var det faktisk den ene gangen det gikk helt fint?
    Korpsassosiasjoner er så mange, og de aller fleste har samme kulør/valør som den du beskriver her. Det var vel en slik opplevelse som fikk meg til å forstå at det alltid er mulig å slutte i korps.
    God 17. mai til deg, og godt å se at det fins et liv utenfor twitter-veggen;-)
    .-= Geir´s last blog ..Misty waterfall =-.

    1. Hei Geir, og tusen takk for hyggelig bloggkommentar 🙂 Bra man kan gi noen assosiasjoner med skribleriene sine.
      Nei – bloggedøden har ikke tatt meg. Men for tida er twitterveggen greiere med de små meldingene, da jeg ved min side har en haug med pensumbøker og det på pc’n finnes et dokument lenger enn langt som skal ende opp i en eksamensoppgave den 28 mai. Etterpå da – da skal jeg prøve å være flinkere her inne.
      Jeg ser forøvrig at bloggen lever. Den har stadig sine treff. Ups and downs. Statistikken er litt morsom sånn.

    1. Det er fint på Manger da. Mye grønnere enn i Betlehem. Sauene har friskere gress, også. Så egentlig ville nok Maria ha født Jesusbarnet på Radøy, hun kom bare ikke så langt. Krokete veier, både her og både der.

    1. Oi – Titta – jeg har ikke sett noen kommentar fra deg her, jeg. Kanskje den havnet i spamfilteret, og derfra fjernet jeg visst over 200 kommentarer her en dag, uten å se så nøye etter om noen var _ordentlige_ kommentarer. Som regel er det bare søppel der, nemlig. Men kommentarer fra deg er jo ikke søppel, så jeg er lei meg hvis i såfall det er det som har hendt 🙂

  2. Det var da en lettelse – at jeg ikke er ‘taget’ som søppel 🙂

    Poenget med kommentaren min var å skryte av denne morsomme posten, og å erklære min kjærlighet til bygdas korps (som ‘bruker’ – verken jeg selv eller mine barn har deltatt annet enn i form av et forbigående blaff av datteren min), og min frykt for at de skal skrumpe inn til ingenting! I år var de få, og alle var små…
    .-= Titta´s last blog ..Dronninger! En av Jazz og den andre – helt Dronning! =-.

    1. Takk for skryt, Titta! Det er synd med de små bygdene og de små korpsene, og det at korpsene ikke helt klarer å holde på ungdommene. Tror det har med holdninger å gjøre. Se på skolekorpset på Manger, ei forholdsvis lita bygd i en forholdsvis liten kommune (Radøy). Skolekorpset har gjennom flere år ligget øverst i Norgestoppen og vunnet flere NM for skolekorps brass (1. divisjon). De har en gjeng supre foreldre som står på, får gode dirigenter og instruktører, en kjerne av ungdommer fortsetter, og i år reiser de til Verdensutstillingen i Shanghai etter forespørsel fra Utenriksdepartementet. Ikke at alle skolekorps trenger å satse på denne måten, men de viser at det går an, dersom man klarer å opprettholde en god stamme med musikere gjennom flere år.

Legg igjen en kommentar til Titta Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *