Optimistisk

(Petunias ABC, runde 2, bokstav O)

Iskald

Selv om jeg 1 januar i det Herrens år tjueti eller totusenogti (alt ettersom du vil følge Sylfest eller TV2) våknet med dundrende hodepine som skulle jeg ha vært ute for flatfyll natta i forveien, (noe jeg faktisk ikke var, ikke et fingerbøl alkohol har passert mine lepper på flere dager), er det all mulig grunn til å være mer enn optimist enn pessimist på klodens vegne. Jeg mener – disse dagene med kulde og snø kan da virkelig ikke være i slekt med global oppvarming og smeltende polis? Hva var det egentlig som skjedde i København disse førjulsdagene? Ikke vet jeg, men klimakrisen ser ut til å være løst akkurat nå, disse juledagene, disse første dagene inn i det nye året, og det på breddegrader der det stort sett pleier å komme vinter en fire fem ganger i løpet av sesongen, vintre som ligger et par dager for så å regne totalt vekk. Nå har det hvite lagt seg som et tykt teppe over land og strand, og den deilige kulden biter i kjakene, og vi kan finne fram skiene og gå på ski i lavlandet, vi som alltid må et stykke opp i fjellet for å finne dette vakre hvite. Her i våre rurale utkantsstrøk kjører vi på fine vinterveier og intet saltkorn ødelegger dette hvite slik det gjør inne i byen, der de salter på 20 cm snø, totalt mislykket brøyteopplegg disse bergenserne bedriver. Vi smører med blått og fyker avgårde innover. Mannen min er så optimistisk der han langer avgårde og venter seg vel smilende Hemingjenter med blåbærsuppe på Blankvannsbråten, til tross for at dette terrenget er femti mil og vel så det fra Nordmarka. Han sier forøvrig at jeg har penere skistil enn han. Selvfølgelig har jeg det. Jeg er trønder og pr. definisjon bedre til å gå på ski enn en bergenser. Jeg er forresten flinkere enn han til å svømme også. Men det er visst noe familiært og har ikke noe med svømmehud mellom tærne å gjøre.

Det er deilig å være litt optimistisk. Jeg må prøve å fortsette i den trenden. Det har nemlig gått litt opp og ned de siste par årene, og selv om det kanskje ikke synes på meg eller vises i det jeg skriver, så er det ikke alltid man føler seg helt på topp. Av og til er man nærmere gråten enn smilet, av og til skal det nesten ingenting til før det strømmer over. Men det har visst med hodepinen å gjøre, og den kommer av litt for lite søvn og litt for mye stress. Tror jeg.

Men likevel – jeg har det bedre enn mange. Jeg er takknemlig for det.

Mitt nyttårsforsett er å ta med meg optimismen og takknemligheten inn i det nye året, la det stå framst i tankerekkene mine og ikke la pessimisme uroe tankevirksomheten. Være glad for det jeg har.

Godt nytt år til dere alle.

15 kommentarer om “Optimistisk

    1. Yoshimi: Lift-me-up-post 🙂 Det var hyggelig. Når jeg er litt down, bør jeg kanskje lese den jeg også.
      Hadde du vært i Bergen nå, kunne du fått finslipt skiteknikken.

      Tante Grønn: Takk for det. Jeg håper jeg greier å holde et slikt nyttårsforsett. Håper det er langt lettere enn å slanke seg.

      Petunia: Og akkurat nå fargelegges det i hvitt! Det er deilig 🙂
      Fortsett optimismen din. Du sprer i alle fall optimisme med bloggen din og ABC’n din, det skal være sikkert!

  1. Godt nytt år!
    Vi har vel all grunn til å være optimistisk med et helt nytt år liggende foran oss som det bare er til å fargelegge akkurat slik man føler for!
    Et skikkelig herlig innlegg dette du har skrevet og jeg sitter her og smiler og føler meg ganske optimistisk i øyeblikket og det sier ganske så mye for jeg er egentlig en pessimist!
    Ha en strålende første helg i januar i det nye året 2010!!!
    Slitan!
    .-= Petunia´s last blog ..Sitatstafett =-.

  2. Selv om jeg i bunn og grunn er en varmens mann, kan jeg ikke annet enn å nyte skjønnheten i denne hvite årstida. Nydelige stemningsbilder du har tatt med til oss, Vibeke.
    Du har mer enn et godt poeng i det du skriver. Det å ta vare på optimismen i hverdagen, og å la være å fokusere på det som ikke er helt optimalt, er trolig nøkkelen til hverdagsglede.
    Daxeé og jeg ser fram til å kknipse Trondheim sammen med deg, forresten!

    1. Ståle: Det er vakkert i den hvite årstida – når den holder seg hvit 🙂
      Håper den er ganske hvit i Trondheim også.

  3. Det du skriver og viser frem gjør meg glad og optimistisk. Du er sårbar og god – kommer nært. Du tenker og skriver så fint om de ofte trivielle, men viktigste ”tingene” – de eksistensielle. Om mennesker og natur rundt deg, og om kaniner. Og urettferdighet. Du bryr deg og betyr mye.

    Herlige bilder av vinteren. Jeg kan kjenne på din skiglede. Bortsett fra noen kuldegrader og vind har jeg sett altfor lite til det som gjør vinteren så staselig – snøen altså. Ikke én skitur i år. Jeg var i Danmark for ei uke sida. Der var det mer snø enn her hos meg.
    .-= Bridgehill´s last blog ..Bregninge kirke =-.

    1. Kjære Bridgehill! Jeg har vært så fryktelig lite bloggete den siste tiden. Kommentaren din har ligget her lenge, og er lest flere ganger. Det er slike hyggelige ord du kommer med. Jeg håper å opprettholde bloggeriene mine, om enn ikke så ofte, men med utgangspunkt i det du nevner.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *