To tweet or not to tweet #9

The End.
Jeg prøvde å kvitre i 5 måneder. Jeg ble fulgt av 411 stykker til slutt. Selv avfulgte jeg den ene etter den andre og lot være å følge de som ville følge meg.

Hvem er vi på twitter? Er vi oss selv? Hvordan kan vi samtale med 140 tegn?

Jeg vet ikke. Jeg bare kjente at det var nok. Plutselig var det bare nok.
twitter-caido
Jeg vet bare at jeg er meg selv i mitt liv og noe av det livet vil jeg dele her på bloggen min.

Noen av de jeg fulgte har også en blogg. Jeg kommer til å besøke de bloggene av og til og legge dem til i en oppdatert bloggrull her. Noen av twitrerne vil jeg nok også savne av og til, kanskje først og fremst @vidunderfull, @DagfinnNordbo og @fimreite. Og @radiohode2, min #twitterschærlihet.

Jeg ble ikke glad i Twitter. Og når jeg ikke blir glad i noe eller noen, så kommer det ikke til å bli noe savn heller. Blir det et savn, gjenoppstår jeg kanskje på nytt, da under eget navn.

Jeg har vært til stede. Jeg har prøvd. Jeg kan uttale meg om fenomenet. Twitter engasjerer, og det er vel ikke uten grunn at bloggposten min fra 30 januar 2009 Voksne damer kvitrer i vei, er en av de mest besøkte postene på denne bloggen.

Jeg forlater reiret og ønsker dere alle lykke til videre.

21 kommentarer om “To tweet or not to tweet #9

  1. Nå forstår jeg meldingen din på Twitter. Jeg er som du sikkert har lagt merke til en nokså sporadisk twittrer, og har brukt det når jeg har sett nytten av det, og latt det ligge når jeg ikke har hatt bruk for det.
    Jeg er inne i litt samme tankegangen på en mer drastisk arena, nemlig Facebook. Der har jeg bygd opp et nettverk av over 600 personer, og mange kommuniserer med meg bare via fjesboka. Men jeg liker ikke Fjesboka. Jeg liker ikke at folk bretter ut livene sine i all offentlighet, og konkurrerer om oppmerksomhet, vittigheter, beste julegaver og lengste gavelister. Det er likevel ting jeg tåler å leve med, og som med Twitter så bruker jeg Fjesboka når jeg må. Men jeg liker ikke at de joddler med rettighetene. Den ene dagen er jeg fullt beskyttet mot alt mulig, den neste forandrer de vilkårene og åpner opp alt som er og gjør hele fjesboklivet mitt åpent tilgjengelig på Nettet.
    Twitter og Fjesboka er på mange måter to sider av samme sak, og jeg forstår de som foretar seg fjesbokharakiri og Twitterselvmord . og kanskje er det det jeg kommer til å gjøre også – hvem vet?
    Jeg tror du har rett – det holder med egentlig med bloggen. Her inne er det jeg som styrer alt som skjer, og sånn vil jeg egentlig ha det.
    .-= Geir´s last blog ..Going Grønn =-.

    1. Geir: Ja, jeg måtte rydde opp. Det ble for mye støy. Twitter ble for mye støy. Jeg kunne ha tatt vekk en del av de jeg fulgte, flere enn jeg gjorde, men det hadde ikke vært helt fair. Tror jeg. Man trenger ikke følge så mange. Man trenger ikke ha så mange følgere. Egentlig. Mange som konkurrerer om å si noe, og jeg ble utilpass. Fordi jeg egentlig ikke ønsket å se krangling, usakelige diskusjoner, utbretta natteliv. Pisspreik. Eller lenker med teknologisaker som interesserer meg døyten. Og konkurranse om å være twitterhelt eller twitterheltinne. Det er vel sånn som i det vanlige livet. Jeg liker ikke de store ansamlingene der man må rope for å få oppmerksomhet.

      Skal du fortsette å være en kvitrer, så foreslår jeg at du følger @vidunderfull. Morsommere statsviter skal du lete lenger etter.

    1. Hilde-Gunn: Ja, jeg tror også jeg har gjort et valg som er klokt. Har tenkt på det en stund. I juledagene tenkte jeg mer på det. I går var jeg nesten sikker. I dag var jeg helt sikker. Og å trykke på den knappen var ikke det minste vanskelig. Også ble jeg så glad i hodet etterpå. Noe lettet og fløy vekk. Snålt i grunnen.
      Så nå blir det mer blogg og mer blogglesing.
      140 tegn er dessuten i minste laget for meg.
      Jeg kommer til å følge bloggen din.

  2. Kjære Spindellett. Som ikke er lett i det hele tatt (men tvert imot gjennomarbeidet og sandpapiraktig som alt det jeg oppsøker når jeg vil stoppe opp ved noe). Det er ikke alt man stopper opp ved. Napoleon stoppet aldri. Men du kunne sno deg ganske heftig på 140 tegn. Og mange ganger rundt. Jeg vet du befinner deg innerst i en eller annen fjord som aldri har sett sanntidssystemer eller Briskebytrikken. Men én gang – den gangen det skal inviteres til hovmodig feiring av løse nettforbindelser; da skal du oppsøkes. Og så skal jeg gi deg en klem med veldig mange tegn.

    1. Vidunderfulle vidunderfull 😀 Sanntidssystemer høres fryktelig skummelt ut. Briskebytrikken likeså, men kanskje ikke så skummelt som sanntidssystem. Hvis jeg blir holdt i hånda, tror jeg at jeg skal klare møtet med Briskebytrikken. Når jeg må til det store urbane. Av og til må jeg til det store urbane, og av og til må jeg til Tigerstaden. Da liker jeg best å holde meg tett inntil folk jeg kjenner, som kan lede meg på rett vei. Twitter ledet meg av og til ut på veier som ikke var rette, men noen av de jeg møtte gjennom twitter, de kunne jeg jo tenkt meg å ha kontakt med sånn dann og vann. Så jeg følger med, her fra mitt rurale utkantstrøk. Litt skal jeg følge med i alle fall. Noen av dere.

  3. Takk for hyggelig kommentar på bloggen! (Jeg har svart deg på det innlegget du kommenterte på.)

    Savner deg, men forstår avgjørelsen godt. Man må gjøre det man selv får glede av. Jeg liker Twitter fordi man kan forme innholdet selv og velge hvem man vil følge (en kompis følger fotballspillere, en venninne skuespillere og kjendiser, jeg har mange fra bok- og forlagsbransjen blant de jeg følger.) Men du må gjøre det som er rett for deg. Har lagt til bloggen din i lista mi, og håper vi snakkes i bloggosfæren 🙂

    Et riktig godt nytt år til deg også.
    .-= ziarah´s last blog ..I 2009 har jeg… =-.

    1. Hei ziarah! I can restore my Twitter account whenever I want – sies det fra Hr Twitter, innen en seks måneders periode, tror jeg, dersom jeg skal ha tilbake mitt eget kontonavn. Vi får se. Foreløpig går det helt greit, selv om jeg har tenkt på det der med abstinens 🙂 Akkurat nå er det rett for meg å ikke være der. Jeg må komme i gang med nytt semester på høyskolen og se hvor mye som kreves av meg der, og det er ganske masse, og så har jeg jobben og en del annet småtteri, og bloggen må jeg ha til å leve uten at også det blir et ork. Og når jeg har fått alt på stell – så kanskje. Man skal aldri si aldri.

  4. Akk ja. Jeg kan ikke uttale meg og Twitter, jeg. Har ikke prøvd en gang. Men det er vel lov å ikke bli fenget, håper jeg. Slik jeg aldri har blitt fenget av Hotel Cæsar, fotball – eller Twitter.
    Glad er jeg dog for at du ble glad i blogging… 🙂
    .-= Ståle´s last blog ..Nytt år… =-.

    1. Ståle: Det er fullt lovlig å ikke bli fenget. Når det gjelder Twitter, kan det i perioder bli for mye. Det støyer litt. Det er allikevel et interessant fenomen. Akkurat nå er det godt å være vekke, men kanskje tar jeg det opp igjen. Foreløpig er jeg i den renselsesperioden din gode broder skriver om i sitt siste innlegge på bloggen.
      Hotel Cæsar har jeg forøvrig aldri sett.
      Og fotball?

  5. så det var der du forsvant ja. skjønner deg litt, har knapt gidda å tvitre de siste ukene. det går liksom litt over kjenner jeg. og kommer sikkert plutselig tilbake igjen 😛
    .-= vaarloek´s last blog ..20/10 =-.

    1. vaarloek: Ja, jeg forsvant. Poff – borte 🙂
      Skal jeg fortsette med twitter, må det bli mindre twitring Det må bli færre folk å følge. Jeg må lage meg mine egne regler, på en måte. Ikke følge bare fordi noen følger meg. Slette følgere når jeg synes de støyer.
      Kanskje ikke være så var for støy? Det er kanskje der problemet mitt er. Jeg er var for støy. Jeg blir lei meg når folk krangler. Jeg blir sliten av påståelighet. Jeg orker ikke å rope.
      Derfor blir det fra nå av blogg, men jeg vet ikke hvor mye det blir. For jeg har slitt til tider, og hadde det ikke vært for at dette er min blogg, og ikke wordpress eller blogspot sin, så hadde jeg muligens slettet den også.

      Plutselig kan jeg være tilbake.

    1. Tidskontroll: Takk for godord om bloggen!
      Jeg ble for nysgjerrig, og fant tilbake til twitter igjen. Jeg har kanskje ikke ryggrad?

      @1igel: Ja – jeg var vekke – en stund – og trodde jeg skulle forbli vekke, men jeg klarte det ikke!!! Hva kan det komme av tro?

      MariasMetode: Jeg synes blogg er best, men har hatt en tid da jeg ikke har orket å skrive eller kommentere. Det har nok med at jeg må finne tid til det, og tid blir det ofte ikke nok av når man både jobber og studerer og gjør en del annet pø. Og studieprosessen går over tid på en måte, med lesing og essay og hele pakka.
      Men jeg kom altså tilbake til twitter. Som en Fugl Fønix 🙂

  6. Hei!

    Forstår hvorfor du har valgt å slutte med tvitring, men må få lov til å si at jeg savner deg. I går satt jeg og funderte over diverse tvittervenner, og da kom jeg på deg… hmm lenge siden. Undersøkte, og oppdaget hva som hadde skjedd. Lykke til videre… jeg skal lese bloggene dine

    mvh Gretha…1igel

  7. Jeg er ny som tvittrer. Litt treg, kanskje?

    Allerede nå ser jeg at 140 ord er alt for lite for å kunne mene og synse noe av verdi – og slår stadig av knappen til den tilbakevendende og avhengighetskapende støy som Twitter _kan_ være.

    Likevel ser jeg verdien som ligger i Twitter, for meg, enn så lenge. Det gjelder å filtrere.
    Det aller meste som sier er et bakteppe, det er lett å gå glipp av diamantene, men jeg lærer meg også raskt å fange opp den som har noe å si og som jeg har lyst til å høre på.

    Jeg er enig med deg; blogg er best!
    .-= MariasMetode´s last blog ..Skomaker eller skobærer – om anonymitet i sosiale medier. =-.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *