Naturbestemt

(Petunias ABC, runde 2, bokstav N)

Photobucket

Om det var naturbestemt eller om det var ren tilfeldighet, det er det ingen av oss som vet. Det vi vet er at sorgen og gleden de vandre til hope, at vi ingenting kan gjøre når døden rammer, heller ikke når den rammer dyr. 11 åringen har opplevd sin hittil største sorg, og det på selveste julaften. Det å ikke lenger ha en kanin løpende rundt leggene, det er litt rart. Ingen liten kanin som kommer fram fra kroken og slikker fingrene dine, ingen liten kanin som legger seg til rette i armkroken for å bli kjælt med en stund. Det var slik en merkverdig stund, i ene øyeblikket en livlig kanin, dagen etter en kanin med et hjerte som banket saktere og saktere til hun til slutt trakk sin siste pust. Sorgen og gleden de vandre til hope, lykke og ulykke ganger på rad. Medgang og motgang hverandre tilrope, solskinn og skyer de følges og ad. Jorderiks gull er prektig muld. Himlen er ene av salighet full.

9 kommentarer om “Naturbestemt

  1. Så tråkigt att detta skulle hända just på julafton. Förstår att din 11-åring är ledsen nu. Men den lilla kaninen har det säkert bra där uppe i kaninhimlen nu, där den skuttar och leker med en massa andra små kaniner.
    God fortsättning!
    .-= Maria´s last blog ..Annandag Jul =-.

  2. Så trist å lese og en stor sorg for en 11- åring. Dette er jo det «dumme» med å ha dyr. De blir dessverre ikke like gamle som oss – ja om man ikke har papegøye eller skilpadde da.
    Jeg husker enda da min første katt døde under ganske så dramatiske omstendigheter. Jeg var ca 13 år og holdt en blodig katt i mine armer helt til den sovnet inn. Jeg gikk selv til mannen som hadde skutt den og sa at dagen etter, ville jeg gå til politiet og melde han.
    Mannen, en nabo, hadde skutt på katten fordi den gikk og tisset på blomstene hans. Han ble fratatt haglen sin for flere år og jilse ikke på meg før jeg ble godt voksen. Jeg klarer fortsatt bare gi han korte nikk tilbake…

    Jeg håper savnet etter kaninen blir litt bedre dag for dag. Om en stund så husker man bare de gode minnene heldigvis.
    .-= Petunia´s last blog ..Mett av julen? =-.

  3. Trist, men nødvendig del av det man skal oppleve i livet, tenker jeg. Så skjønner man sakte hva livet innebærer. Men unger kan sørge utrolig mye over kjæledyr. Og det kan kanskje ta tid før hun virkelig forstår at kaninen er borte for godt. Dumt at det skjedde akkurat på julaften, da. Men det bærer vel en mening, det også, etterhvert.

  4. Det er så trist når en mister et familiemedlem. For det er jo det kjæledyrene våre blir. Og det er faktisk trist for både store og små. Håper at dere får et nytt kjæledyr å bli glad i etterhvert.
    Godt nyttår!
    .-= qehenne´s last blog ..Mandagstema =-.

  5. Så trist. Å miste et dyr en er glad i er ingen liten sorg, ikke noe å kimse av (sier han som vet alt om akkurat det…) Syns du skriver vakkert om dette som oppleves vondt. Godt å lese at det ikke tas lett på – verken for elleveåringen eller den glade kanin.
    Sorgen og gleden – to sider av samme sak, kan det synes som.
    .-= Ståle´s last blog ..Melisstrø over Ila =-.

  6. Takk for hyggelige kommentarer her. Det er jo noe man må oppleve, men likevel så trist når det hender. Og hun var så ung, kaninen. Men alt går over etter hvert, og hun har fått en fin grav der snøen har lagt seg som et fint teppe over. Så får det bare være at vi ikke helt klarer å tømme buret hennes enda. Og at det kommer en tåre trillende når vi får øye på en gulrot i kjøleskapet 🙂
    For det var jo den nydeligste kaninen i hele hele vide verden 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *