Juleminner

(Petunias ABC, bokstav J, runde 2)

Jula

Jeg var livredd julenissen, husker jeg. Julenissen var iført plommerød slåbrok med hette, svart bukse og blanke sko. Dessuten hadde han svarte hår på armene. Men det verste var masken, dette livløse med en stemme bak. Om julenissen hadde vært iført mammas kjole, hadde det vært like nifst. Julenissen var det mest skremmende som fantes, takket være nissemasken. Det ødela deler av julekvelden og deler av juletrefestene. Og jeg visste at han skulle komme. Og jeg visste at med julenissen vanket det også gaver. Men jeg pilte under bordet, og der ble jeg, mens de andre lo og tok i mot gaver, og verken fetter, kusine eller lillesøster var det minste redde. Vibeke, derimot, hun var livredd.

Dette er en jul for lenge siden, den gang man enda kunne sitte med kort rosa kjole slik at store deler av understellet ble vist fram i full offentlighet, heldigvis med strømpebukse som skjuler de edlere deler, den jula man var fire år, kanskje. Jeg tror julenissen har vært der, for så å gå igjen, og onkel kom plutselig tilbake fra ett eller annet og hadde gått glipp av julenissen og alt, ikke sant, men han hadde også svart bukse, svarte blanke sko og svarte hår på armene. Men han blunket nok sikkert til meg og spurte om jeg hadde fått noe fint av nissen. Og det hadde jeg sikkert. Kusine har fått Tjorvendukke, ser det ut til. Og vi sitter der foran juletreet til mormor og morfar, og det er helt sikkert en hyggelig julekveld.

Jeg er ikke livredd julenissen lenger, selvfølgelig er jeg ikke det, men julenissemasker kommer aldri inn i mitt hus.

15 kommentarer om “Juleminner

  1. Jeg er ikke sikker på om det er fra en film («Judging Amy?») eller fra virkelighetens USA. Men historien dreier seg om en lærer som fortalte ungene at julenissen ikke fantes, og det endte med avskjed og påfølgende rettssak. Da det kom til dommeravhør av barna, var det ett av dem som avslørte at de hadde da visst at julenissen ikke fantes for årevis siden, men de hadde forstått at foreldrene ikke ville tåle at de ikke lot som om de trodde på julenissen!

    1. Titta: Jøss – film eller virkelighet; det skulle tatt seg ut om jeg hadde saksøkt diakonen her som på en julekonsert før jul i sin preken satte fokus på nissen og at han i alle fall ikke fantes. Kirka var full av unger, og hun burde sett sitt publikum an før hun holdt prekenen. Det er bare Jesus og Gud som finnes og som man skal tro på, sa hun. Ja, ja – hun om det.

      Elisabeth: Var det masken som gjorde det, tro? Det er den som er det mest skumle, for den er så upersonlig. Vær hyggelig og snill nissekone neste gang 🙂

      Turid: Hyggelig å kunne vekke til live minner 🙂

  2. For et koselig innlegg. Et flott bilde som viser dere barn med stjerner i øynene. Jeg tenker jeg også var ca fire år da jeg ble så redd nissen, at julenissen måtte ta av maska og brenne den i ovnen. Takk for dette innlegget som fikk meg til å huske på dette minnet. Tjorven-dukke fikk jeg aldri, men husker godt den fra min barndom. Ønsker deg en riktig god adventshelg.
    .-= Turid´s last blog ..Ikke noe sovepute =-.

  3. Da de første iranske flygtningefamilier kom til Danmark, ville Flygtningehjælpen eller Røde Kors afholde en juletræsfest for børnene. Alle ungerne skreg, da julemanden kom ind. De troede, det var Ayatollah Khomeini. Sand historie!
    .-= Henny´s last blog ..ABC i ord og billeder: J =-.

    1. Henny: Man må virkelig se an sitt publikum!

      qehenne: Et akebrett krever snø. Jeg vil ha snø denne jula, men av en eller annen grunn er det mindre snø nå enn det var da vi var små.

      Linsky: Takk skal du ha for det 😀

  4. Herlig tilbakeblikk! Tror vi er nesten like gamle ser det ut som. Jeg fikk også Tjorvendokke til jul. Å det var stas. Fikk også akebrett og 1 juledag var Tjorven og jeg ute å rant på akebrett
    🙂
    Håper du får en trivelig helg og en riktig god 1.adventssøndag
    .-= qehenne´s last blog ..ABC runde 2 =-.

  5. Jeg var redd nissen også. Han kom bare en jul til oss. Jeg husker det enda. Det banket på døren og der stod han midt i stuen. Jeg stod i sofaen inntil min mor. Jeg husker jeg tisset på meg av bare redsel. Min mor sier jeg bare var to år, men jeg husker det godt. Akkurat det lille øyeblikket da jeg lot redselen ta overhånd. Jeg var hvis taus i flere timer etterpå – noe som hvis nok var veldig ulikt meg.
    Etter dette var ikke nissen velkommen hos oss. Jeg nektet og ble tydeligvis hørt.

    Kjempekoselig innlegg fra deg:)
    .-= Petunia´s last blog ..ABC i ord og bilder # J =-.

    1. Petunia: Det er godt man hører på små barn. Det var vel forøvrig nokså uvanlig den gang for evigheter siden. De voksne var jo noe for seg selv.

      f: Det var snåle voksne den gangen 🙂

      Lene: Finn fram bildene. Det er lett å lage historier ut fra slike bilder.

      drengen: Koselig at du liker innleggene mine.
      Jeg ser at vi er en god del som har vært redd nissen i vår barndom. Kan kanskje konkludere med at halvparten av norske barn er redd julenissen ut fra denne uhøytidelige undersøkelsen 🙂

  6. JEg syntes julenissen var utrolig «frekk» som lånte farmors hatt , og en kusine lå vettskremt under farmors , og etterhvert så lurte vi på hvorfor alltid noen måtte ut å kjøpe røyk ( det var før røkeloven og ingen stussa over at de røka der barn var)
    Juleminner er gode og ha. F

  7. Herlig som alltid fra deg!!
    Selv er jeg blitt fortalt at vi ikke hadde julenissen på besøk i flere år, jeg ble så skremt at min oldemor (som jeg satt på fanget til) trodde hjertet mitt skulle stanse.
    .-= drengen´s last blog ..ABC – J =-.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *