To tweet or not to tweet #7

10levels

Å lete etter nåla i høystakken kan være til de grader meningsløst. Høystakken er som kjent en større ansamling tørt gress, og nåla er, til tross for sin spisse framtoning, ganske så liten i forhold til høystakken. Det kan ta uendelig med tid å finne denne nåla, og de fleste vil gi opp, både pga kjedsomhet og det meningsløst i hele greia. Men leter man etter nåla i høystakken, så kan man finne den, fordi nåla er så konkret.

Det abstrakte begrepet nytte kan derimot være vanskeligere å finne, og det kan også være totalt meningsløst å finne den. Men jeg hadde altså tenkt å prøve å finne nytten med Twitter. Her er jeg på tredje uke i et ganske stort fuglerede, der kvitrende fugler flyr omkring og sprer sine mer eller mindre velfunderte kvitringer. Jeg er pr akkurat nå oppe i 70 følgere, jeg følger 88 og har kastet ut 134 tweets til de som vil høre på. I bakgrunnen popper det opp oppdateringer fra de jeg følger, jeg klarer å snappe opp ett og annet, men ellers, ellers bare glir det forbi. 40% av det er meningsløs plapring, sies det. 60% skal visstnok ikke være meningsløst. Selv kan jeg sikkert ta 10 av mine siste tweets å finne at 60% er meningsløst babbel og at 40% muligens er en gave til menneskeheten.

Hadde jeg vært journalist i en hovedstadavis eller politiker eller en eller annen C-kjendis, hadde jeg i løpet av en liten dag hatt mange hundre følgere. Men nå er ikke jeg det. Jeg er bare lille meg med bloggen min og mine interesser, og jeg prøver å finne fram til folk som samsvarer med det samt en del andre som ser ut til at de har noe interessant å komme med, og som kan tilføre meg noe nytt. For jeg tror det er der nytten er å finne. Kanskje jeg kan finne noe hos andre, og så kan andre etter hvert finne noe hos meg. Noe nyttig, som igjen kan ha en form for verdi for akkurat oss.

Men selvfølgelig undrer jeg meg over fenomenet. Når jeg sender ut et lite pip, hvem er det da som leser det? Spiller det noe rolle hva jeg sier og hvordan jeg sier det? Hvem er egentlig mottakerne mine? Hvordan klarer man å følge langt over tusen andre twitrere? Og hvordan kan man som ikke-kjendis, ikke-politiker og ikke-journalist få tusen på tusen følgere?

Noen av de kvitringene som glir forbi i bakgrunnen handler om akkurat dette. @Twitter_Tips oppdaterer meg stadig på mer eller mindre nyttige tips. Disse tipsene blir som regel hentet fra amerikanske blogger. How can ANYONE follow 10,000 or more? spør Robert Scoble. Han er en geek der borte i California med 93890 følgere – på sin ene twitterkonto. Inntil slutten av juli fulgte han alle sine følgere, men så….

On Monday I unfollowed 106,000 people on Twitter. The reaction so far has been quite interesting. More than 7,000 accounts have unfollowed me back. They did that so fast that I assume they are just bots that are looking to increase their follower numbers. I knew I’d lose them, but that’s sort of why I did it. People who are following me just to get another count on their follower numbers are just plain, well, lame.

Sånn er det kanskje i Amerika? Der er alt så fryktelig stort, og da har du selvfølgelig en gedigen hærskare av følgere. Men det går jo ikke. Du klarer aldri i verden å følge med på alt som skjer, og det klarer nok ikke @chrisbrogan heller, som følger 88950, og som snakker om friending, reputation and endorsement.

For å si det sånn – disse to gutta her er alt for opphengt i sosiale medier. De er sikkert store navn i den verdenen der, men har de noe liv utenom? Det vet jo ikke jeg noe om, men å administrere 90 000 følgere krever vel et årsverk eller så. I alle fall må de ha en klokke som forteller dem når de skal være tilgjengelig på de ulike arenaer:

klokke

Foreløpig vet jeg ikke om jeg finner nytten. Mye er meningsløst, men det som for meg er meningsløst, kan for andre gi mening, og vice versa. Slik er det jo med alt. Det finnes f.eks blogger jeg aldri leser. Ingen av bloggene som ligger på blogg.no sin liste blir lest av meg, og jeg tror neppe noen av disse bloggerne er innom min blogg. Det kunne heller ikke falle meg inn å følge en kjendis på Twitter bare fordi det var en kjendis. Man må ha mer å komme med enn et navn som går igjen i kjendispressen.

Nei – jeg leter fremdeles etter nytten. Jeg leste en gang i ett av disse Twittertipsene at de fleste forlater Twitter etter en måned. Neste uke har jeg vært på i fire uker. Henger jeg fortsatt med etter det?

Forøvrig – du kan følge @spindellett hvis du vil.

(Illustrasjon: Ji Lee og designboom)

5 kommentarer om “To tweet or not to tweet #7

  1. Et enkelt eksempel på nytte: i et prosjekt hadde jeg behov for å lage ei liste over kjente homofile. Jeg brukte noen timer på å lage et utkast, la det ut på en blogg og nevnte det på Facebook og Twitter. Både fra Facebook og Twitter kom det innspill om forbedringer.

    Dette tror jeg at jeg vil bruke mer i framtida: hvis jeg for eksempel skal ha et foredrag om et tema, kan jeg kanskje legge ut en liten liste over de fire-fem hovedpoengene jeg vil få fram og be om innspill. De som virkelig er interesserte (og ofte også kompetente) vil ikke bruke mange sekunder på å se om det ser fornuftig ut og om de har noe å bidra med.
    .-= Bjørn Smestad´s last blog ..Nå må politikerne tåle faktasjekk =-.

  2. He he. Jeg følger deg jeg! Men jeg er enda ferskere i twitter-faget, og sliter nok også med å se nytten. Men som jungeltelegraf tror jeg det kan fungere. Hvis man har noe man vil spre 😉
    .-= Synline´s last blog ..Oppussing =-.

  3. Den beste måten som kan brukes for å finne nåla i en høystakk er å hoppe rett oppi stakken. Deretter spretter du rundt omkring. Når du stikker deg har du finni`n.
    Resten av det du skreiv gikk høyt over hodet mitt denne gangen. Man har sine begrensninger. 🙂
    Allikevel,takk for at du tok utgangspunkt i noe kjent og kjært.
    Klem fra Grethe.
    .-= Grethe´s last blog ..Ekstremvær =-.

  4. Jeg synes jeg finner noe artig og noen gullkorn innimellom. Det behøver – for meg – ikke alltid være så matnyttig i relasjon til jobb. For eksempel oppdaget jeg #twphch og har nettopp blitt med på det. En gjeng hyggelige mennesker som har foto til felles. Man legger ut bilder på Flickr og får veldig konstruktive tilbakemeldinger som man lærer av.
    .-= Anne-Sophie´s last blog ..Alf vil ikke være i Frognerkilen lenger =-.

    1. Anne-Sophie: Ja, jeg ser heldigvis gullkornene, og de er artige å ta med seg. Jeg prøver å følge med på små samtaler, fordi jeg mener det er viktig å ha to-veis-kommunikasjon, men jeg synes ikke samtalene skal bli for lange og for interne. Det er i alle fall en uhorvelig mengde mennesker der ute.

      Grethe: Takk for godt råd 🙂 Kanskje jeg finner nytten også ved å sprette litt rundt? Jeg må i alle fall klare å skille ut det som ikke har så stor nytteverdi, for ellers blir jeg visst dum, i følge denne artikkelen her.

      Synline: Du har nok rett i det med jungeltelegraf, men jeg tror man på passe på tidspunktet man sprer ting. Når er «folk flest» pålogget? Det har ikke jeg funnet ut av helt ennå, men det ser ut som det er på kveldstid.

      Bjørn Smestad: Siden jeg skrev posten, har jeg selv vært litt til nytte, tror jeg. Gitt noen tips og slikt, så noe av nytten er nok å finne der.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *