To tweet or not to tweet #6

Geitene, med bostedsadresse Lauvvik, hadde i går funnet det for godt å forflytte seg til Bergsvik, fire kilometer unna sitt opprinnelige bosted. Forflytninga foregikk langs E39. Flokken ble ledet av hovedgeita, i alminnelighet den største av dem, ven, vakker, grå med gilde horn. Gresset er grønnere der gjennom tunnelen, og geitene sprang på, stoppet litt, la fra seg visittkort på veien, for videre, til dette grønne Bergsvikgresset. Aller bakerst jumpet ei forskremt geit. Hun hadde det med å stoppe opp, gå litt tilbake, for så å snu og jumpe videre. Det var som hun ropte «vent på meg!», for så å ombestemme seg. Skulle hun følge etter, eller skulle hun bli der hun var? Det er vanskelig å bestemme seg for slikt når man bare er ei lita geit med generell geiteforstand og den fremste ikke vil vente, men bare gå på. «Enten kommer du, eller så kommer du ikke», sa nok hovedgeita. «Du bestemmer egentlig helt selv. Er det bedre her på sørsida, så OK, vi går til Bergsvik, til det grønne gresset. Lauvtrærne i Lauvvik smaker ikke fullt så godt lengre, vi trenger nye utfordringer. Du får komme når du har bestemt deg». En helt ny verden ville åpenbare seg der på nordsida av tunellen. Der var hovedgeita helt sikker i sin sak, og jaggu hadde hun ikke omlag 50 followers der bak som visstnok mente just det samme. Selv var jeg bare på tur forbi og så på denne flokken i bevegelse. Den siste geita våget seg så vidt inn i tunellen før jeg måtte kjøre videre. Enten sitter hun der i tunellen og har det greit, eller så har hun fulgt med de andre som absolutt sistemann, og som den absolutt siste til å innse at gresset i Bergsvik er bedre enn lauvtrærne i Lauvik. Kanskje hun har tviholdt slik på disse lauvtrærne og vært så sikker på at dette er bedre at det er vanskelig for henne å oppnå troverdighet dersom hun lurer seg med over på den andre sida?

business,card,cartoon,hugh,macleod-7e47d1eca32094f650cd7cf510b54e0c_hJa, slike tanker kan denne bloggeieren slite med, dagen derpå. For hun klatra opp i fuglekassa her en kveld. Hun føler seg litt som denne geita. Hun som hadde det bra der hun var, men som ble ledet til noe nytt. Kanskje ender det hele i forferdelse. Kanskje er det fortapelsens dal der på nordsia av tunellen og på innsiden av kvitrekassa? Hvor bliver denne bloggerens troverdighet som ihuga twittermotstander? Hun sitter der nesten i åpningen, føttene henger fortsatt utenfor, for hun er ikke riktig sikker. To tweet or not to tweet har hun sagt gjennom fem blogginnlegg nå, og har vel heller ikke tidligere vært nådig i sin omtale av kvitringen. OK, hun har brutt alt som finnes av troverdighetsdyder, og hun skal ta imot det som kommer av ukvemsord. Men bær over med henne da, slik at det ikke ender i forferdelse.

Kvirrevitt – jeg er ikke hekta på kvitring og skal ikke bli det. Det skal ta fryktelig lang tid før jeg blir bitt av basillen. Den nye verden som åpenbarer seg der på innsiden med sine assymetriske vennskap og merkelige hasjtagger (fritt etter eriknude.com), den skal utforskes med den største ro. Slik svineinfluensaen ikke når meg, slik når heller ikke twitterbasillen meg. Sånn – det var betryggende for oss alle.

Minn meg på det med jevne mellomrom.

Ellers kan dere godt si Gratulerer med dagen til bloggen i dag. To år, gitt!

(Illustrasjon: gapingvoid)

11 kommentarer om “To tweet or not to tweet #6

  1. Bursdag da gitt! Gratulerer med dagen.

    Det å sitte med beina på utsiden kjenner jeg meg igjen i. Artig denne serien din. Spørsmålet er vel fortsatt det samme. Hvor lenge skal man gidde, liksom?

    Har du lagt merke til at noen bruker sånne alfakrøller i kommentarfelt på blogger også? Akkurat som i fuglekassa. Det synes jeg er snodige saker.

    1. Petter: Takk takk. Og det var akkurat samme vær på bloggens toårsdag som det var den dagen bloggen oppstod. Sånn sett er det greit med ei lita dagbok på nett 🙂
      Tror nok mer jeg er en blogger enn en kvitrer. Det er utrolig begrensende med 140 tegn.
      Synes også alfakrøller i kommentarfeltene er noe komisk. Skjønner ikke vitsen, men sikkert noen som har funnet ut at det er innmari lurt.

      Titta: Takk for bursdagshilsen 🙂
      Kvitreserien min har vel ført meg så langt at det egentlig var på tide å prøve ut mediet, med litt ærefrykt og en liten smule ambivalens, som du så riktig sier det. Foreløpig er jeg leting etter nytten av kvitringen. Hyggelig at du har likt serien min. *prøveflaksing* hehe 😀

  2. Gratulerer med toårsdagen, ja!

    Du mister ikke troverdighet fordi om du prøver ut noe du er ambivalent til, men selv om du har signalisert at du er mest negativ. Du trenger jo en porsjon erfaring for å kunne ta en skikkelig kvalifisert avgjørelse!

    Selv prøvde jeg meg omtrent nøyaktig en uke på Facebook før jeg slo fast at det definitivt ikke passet meg. Twitring kommer ikke på tale å prøve for meg – det er for kjapt. Jeg fungerer ikke kjapt.

    Skal bli morsomt å få dine rapporter fra fuglekassa – jeg har hatt mange humregleder under prøveflaksingen din!
    .-= Titta´s last blog ..Min eventyrskreppe =-.

  3. Å! Èn dag for sent ute med fødselsdagshilsen! Gratulerer!
    Når det gjelder kvitreserien din synes jeg det har vært artig å lese den. Ser ikke bort fra at du kommer med flere poster om Twitter nå som du selv har kommet det dit. Gleder meg til fortsettelsen!
    .-= Anne-Sophie´s last blog ..Det ble no`på meg i dag =-.

    1. Anne-Sophie: Om hilsinga kommer en dag eller en uke for sent, spiller ingen rolle. Jeg tar i mot alle hilsinger med stor takk 🙂 Ennå er det nok noen kvitrekapittel som ikke er skrevet. Vi får se hva som kommer. Foreløpig holder jeg til inni et smalt hjøren i fuglekassa. Beina har såvidt kommet over dørstokken.

    1. anne – moseplassen: Takk for bursdagshilsen 🙂
      Utafor vinduet mitt er det masse kvitring nå, pluss ei skjærende skjære. Foreløpig er det bedre å høre på den kvitringen enn å sjekke sin egen kvitreside. Jeg vil heller bli addicted til kvitring in natura 🙂

  4. Gratis litt på etterskudd!!

    (Greia med @ i kommentarfelter på blogger etc er at @ på engelsk uttales ‘at’ og hvis en kommentar da er @Vibeke er den ‘at Vibeke’, dvs oversatt til norsk ’til Vibeke’. Hvorvidt det er lurt eller hensiktsmessig skal ikke jeg mene noe om… 😉 )

    1. @Elisabeth 🙂 Jeg takker for gratulasjoner på etterskudd også jeg.
      Nå tar jeg en prøve på denne «atten». Tja – jeg tror det blir med denne prøven 🙂

  5. Gratulerer med overstått!
    Jeg håper kvitreserien din fortsetter. Jeg har storkost meg med den, særlig siden jeg er en av dem som fremdeles sitter på gjerdet og enda ikke er overbevist om at det er så mye grønnere på den andre, kvitrende siden. Så er spent på å høre hvordan du synes det er der.
    .-= Tante Grønn´s last blog ..Aldri =-.

    1. Tante Grønn: Takk for bursdagshilsen. Joda, jeg blåste to lys og pakket opp gaver 🙂
      Kvitreserien fortsetter. Foreløpig er twitter bare en tidstyv. Jeg skal liksom finne ut hvem jeg skal «følge», og det er jaggu ingen liten oppgave, skal jeg si deg. Og samtidig skal man sjøl si kvirrevirrevitt – her er jeg – vil du følge meg? Eller jeg kan jo endre den der bio-greia. Skrive: «Don’t follow me. I haven’t got a clue.» Lurer på om noen ville bite på den 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *