O-enker finnes ei

Hadde det vært penger i orienteringsidretten, hadde det vært mer å hente for gullgravende jenter, og idretten ville straks oppnå høyere status, glamouren ville innhente samlingsplass, og o-enker ville vært en naturlig følge. Med solbriller, vesker og klær fra Dior, Chanel, Gucci, Prada, Diesel, Armani, D&G and you name it samt syltynne stiletter, ville samlingsplass gå fra å være gjørmehøl til VIP-tribuner, paparazzi ville lurt i buskene, og enhver muskelmann iført siste skrik i o-kolleksjonen ville vært førstesidestoff, sammen med sin dame som holdt styr på hjemmebane.

o-11

Men O-enker finnes ei. Er du så dum at du finner deg en orienteringsløpende mann på det studiestedet du frekventerte i ungdommen og du ønsker å følge den mannen, selv om øst og vest og nord og sør har vært mer eller mindre ukjent og kart i målestokk 1:5000, koter, ekvidistanse og høydekurver har vært enda mer ukjent, og kompasset – ja, for ikke å snakke om kompasset, dette huset med pil som går i alle retninger, har vært så ukjet at det gjør rent vondt, ja, så er du dømt til å ikle deg dette tynne stoffet av en o-drakt og komme deg ut i myra. Sånn er det bare. Og så kan det være at du blir frelst.

o-21

o-41

Så kan du i mange år dra på løp etter løp. I inn- og utland, til grisgrendte strøk og der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Du får bryne deg på flateste lavlandet i tette granskauer der du ikke ser skogen for bare trær og alt ser likt ut. Og du får klyve i berg og så vidt unngå stup, gi helt opp etter tidenes bom, fryse på deg blærekatarr og det som verre er, bli våt innerst i sjelen, rope drit og dra og helvetes dritterreng. Gråte og banne, få tung hodepine, møte hoggorm og elg, trekke ut flått, bade ufrivillig i overfylte vestlandselver, gå med unger i småtrolløypa, ha unger i barneparkering, få brystet fullt av melk for det var nå du skulle ammet den babyen du satte fra deg for to timer siden. Spise vafler og sjokoladekake. Møte folk. Sammenligne veivalg. Lukte svette og skit, ikke ha tilgang på vaskmaskin. Kanskje få en god plassering. Eller helt sikkert ikke få en god plassering. Tenke at nå skal du konkurrere bare med deg selv, men det blir bare med tanken. Du får et startnummer på, og du er atter i gang.

o-31

img_45811

Helt til en dag du har tatt en ryggoperasjon og må ta det med ro. Så finner du ut at du ikke orker å dra rundt på disse løpene. Det kan mannen gjøre, og han eldste sønnen som er bitt av samme løpebasill som faren sin. Men så er ikke sommeren den samme uten noen løp, og du føler at nå var du kommet deg etter operasjonen, og trening gjennom vinter og vår hadde leget såret, og du hadde likevel lyst, og da blir du med, selvfølgelig for å konkurrere med kart og kompass, for på samlingsplass er det fortsatt lite glamour. Det er i skogen det skjer. Og så var det på’an igjen. For O-enker finnes ei.

kasper_s1

Og så kan du være stolt mor til sønner som løper så det suser og som innimellom faktisk får en ganske god plassering og som reiser land og strand rundt. Noen må føre tradisjonen videre. Og kanskje du en dag blir svigermor til ei som heller ikke er O-enke.

(Dette var mitt bidrag i ukas ABC. Mer om bokstaven O finner du på Petunias ABC-blogg)

12 kommentarer om “O-enker finnes ei

    1. Gärdsmygen: Ja, løpebasillen kan være svært smittsom, dersom man er mottakelig for den, vel og merke, og ikke ble vaksinert i ung alder 🙂 Noen blir ekstra hardt angrepet. Men det er en fin basill, og den gjør ikke så stor skade. Sønnen løp en etappe på morgenkvisten der borte i Finland. Et fantastisk arrangement.

      Randi: Ja, sånn er det. Et slit og et strev, men morro lell 😀

      Petunia: Kart og kompass kan læres, og man kan løpe o-løp i alle aldre. Meld deg på kurs hos nærmeste idrettslag. De tar i mot deg med åpne armer.

      Gry: 😀

      Inger Johanne: Jeg er ganske sikker på, at med god opplæring, hadde halvgammel tante fått fin dreis på kart og kompass. Og hvis ikke, er det jo ikke verdens undergang. Bruk GPS 🙂

      Rimkogeren: Smugrøyker 😀 Huff, huff.

      cat: Takk skal du ha.

      Gro: 🙂 Takk

      Juni: Det er mer glamour blant fotballenkene 😀 I orientering skal det mye til for at du står på sidelinja. Det skjer lite på samlingsplass når konkurransen skjer i skogen.

      mor monsen: Jeg skjønte det ikke var glamour i den idretten da jeg måtte svømme over en elv i Sunnfjord i mitt første løp for 20 år siden. Det er mer en ekstremsport, til tider. Og avkommet liker det ekstrme langt bedre enn glamour 🙂

      Turid: O-innlegg om O-sport. Kunne ikke velge noe annet.

  1. Orientering er en flott idrett. Det jeg liker best – å løpe i skog og mark. Nå er jeg ikke helt stødig på kart og kompass, men det kan jo læres!
    Jeg forstår at O enker ikke finnes:)

  2. For et vidunderlig herlig innlegg!!
    Tror imidlertid jeg hadde blitt unntaket som bekrefter regelen. Kart og kompass og denne halvgamle tanten hører nemlig slett ikke sammen! *ler*
    .-= Inger Johanne´s last blog ..ABC – O =-.

  3. Så fantastisk godt skrevet. Orientering må være den ideelle famoliesporten skjønner jeg, dumt det ikke var en o-mann jeg møtte.
    Jeg har ofte vært fotballenke og det er ikke særlig stas.

    God helg og lykke til i neste løp!
    .-= Juni´s last blog ..O for oransje =-.

Legg igjen en kommentar til Turid Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *