Kill your darlings

Overskrifta er ikke så grusom som den kanskje ser ut som. Det er mine darlinger i en 48 siders kladd som nå har blitt til et essay på 15 sider. Med hard hånd har jeg knust ord etter ord, setning etter setning, til det nå framstår som noe som kanskje kan leses, og som kanskje kan være noe jeg står for når det mandag sendes til høgskolen for godkjenning og karakter. Å huff og huff. Det med karakteren er verre, men jeg har bestemt meg for å ikke bli skuffa om sensor ikke liker det jeg har fått ned på papiret. Liker han det ikke, er det jaggu hans feil. Jeg har gjort så godt jeg kan. Sensor har doktorgrad på området. Jeg går for skarve 15 studiepoeng. Det er en viss forskjell på oss da, ikke sant?

picnik-collage

Dette er noen av bøkene jeg har lest. De gjør seg bedre på bilde enn som sengelektyre, synes jeg. Særlig Bernhard Bass. Bass har holdt meg med selskap i lang tid. Han er litt tung og litt langdryg, og snakker i blant et noe ufårstålig språk. Ikke noe særlig å gå til sengs med. Men han har gitt meg noen tanker om lederskap. Det samme har Strand. Han er ikke like langdryg. Han er faktisk litt fin, og så har jeg samme interesse som han, ser det ut til. Han er også en jeg sovner av dersom han er med i senga, men han er fin ellers. Strand er god å ty til når man vil se ledelse i lys av kultur. Og det er det jeg har gjort. Sett ledelse i NAV i lys av kultur. Hvordan man kan lede gjennom kulturbygging. Noe mer hadde jeg ikke tenkt å si om det, for tenk om sensor finner fram til bloggen min og kan se at jeg har publisert oppgaveteksten før han har lest soga? Det vil vi ikke ha noe av.

Akkurat nå føler jeg meg bare så flink som har blitt ferdig (nesten ferdig) tre dager før fristen. Da kan jeg innvilge meg noe hyggelig i helga og gjøre helt andre ting enn å sitte foran en skjerm. Jeg kan dra på OiOi-festival i Bergen, kanskje. Eller ta en tur oppi de fjellene jeg har tenkt å skrive om i ABC i ord og bilder i neste uke. Og når vi er inne på ABC. Vi har jo kommet fram til bokstaven L i dag. Og hva passet da bedre enn å publisere min L. L for Ledelse. L for Lederplattformen i NAV. Skikkelig kjedelige greier for enkelte. Like kjedelig som byråkratiet. Andre har skrevet mye morsommere og tatt mye finere bilder av L enn hva jeg har gjort. De finner du her.

11 kommentarer til «Kill your darlings»

    1. Petunia: Takk! I dag blir det litt småflikking på verket. Jeg våknet opp med noen tanker i natt, og nattlige tanker er det best å lytte til har jeg erfart.

      Gärdsmygen: Takk for det 🙂

  1. Takk til dere for hyggelige kommentarer! Jeg har kommet helt i mål, og det et helt døgn før jeg skulle. Jeg har fått gjort andre ting i helga. Kanskje ikke en Lat helg, som TorAa sier, men en Lykkelig helg 🙂
    Lykke til med eksamen til deg, Line 🙂

  2. Hei Kirse! Jeg driver og tar Master i Velferdsforvaltning, på deltid, og dette var eksamen i et valgemne i «Ledelse-strategi og endring». Det er ikke så mye på pensum som har med styring gjennom kultur å gjøre, men jeg har brukt det for hva det er verdt i oppgaven min. Jeg har tenkt å følge den «kulturlinja» over på de neste emnene jeg skal ta, og videre over i selve masteroppgaven. Jeg tror kulturdelen i NAV er svært viktig, men det er få (eller kanskje ingen?) som griper fatt i problemstillingen. Man konstaterer at det er kulturforskjeller. Ikke at kultur må bygges. Det er dette som gjør det litt spennende 🙂

Legg igjen en kommentar til TorAa Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *