Korpstanker med feministbriller på

paul-helm-the-conductorMå man vise muskler for å skrive musikk for brassband? Må man være full av testosteron og slikt? Altså – for å si det rett ut: Må man være mann?

Må man vise muskler for å kunne dirigere brassband fra fjerde divisjonsnivå og opp på høyere nivå? Må man være full av testosteron og slikt? Altså – for å si det rett ut: Må man være mann da også?

Jenter – dette er tanker jeg mener dere bør tenke. Korpstanker med feministbriller på? Tja, hvorfor ikke? Dere bekler korpsenes rekker rundt omkring. Ser man på skolekorps i dag, ser man flest jenter. Jenter dirigerer skolekorps. Om noen år vil det kanskje være et fåtall gutter igjen i amatørkorpsene. Skal jentene da finne seg i til stadighet å bli dirigert av menn? Og at verkene som spilles er laget av mannlige komponister?

Jeg hører dere. Dere sier at det kommer ikke an på kjønn. Dere sier at det er kunnskap som teller. Enig i det. Kunnskap om direksjon selvfølgelig. Flinkisene er jo menn: Alan Withington, kjempeelegant, Peter Szilway, mektig «inkluderende», Dr. Nicholas Childs, fabelaktig, og vi har vestlandets egen Reid Gilje og up and coming Frode Amundsen. Men er det virkelig ikke mulig for en dame å bli en akkurat like flink dirigent?

Også har vi notearkivene da. Er det virkelig slik at disse arkivene ikke kan bli supplert med verker av komponister uten høyt testosteronnivå? Slår ikke tanken dere?

Egentlig er jeg veldig i mot å sette ordet «kvinnelig» foran ulike uttrykk. Kvinnelig prest, kvinnelig lege, kvinnelig pilot. Min enkle form for feminisme er å kutte ut slike vedheng. For meg er en prest en prest, en lege er en lege og en pilot er en pilot.

Jeg kunne likevel ikke dy meg her forrige dagen. Jeg satt der i Grieghallen under NM for Brass Band, jeg gikk rundt i gangene. Jeg så mange jenter. Jenter som kan blåse livsskiten ut av enhver mann, jenter med en teknikk en kan ta av seg hatten for. Jenter som stråler der de sitter i korpsenes rekker, både på de lyseste kornetter og de mørkeste tubaer. Dessuten er de slagkraftig der bak i slagverket. De kvir seg ikke for solopartier. De er regelrett vidunderlige, og Manger Musikklags trombonerekke er den mest vidunderlige. Så fikk jeg sagt det også.

Men – jeg kunne altså ikke dy meg. Hvor blir det av jentenes bidrag til brassbandmusikken? Hvorfor finner vi ikke en eneste komponist av hunkjønn blant alle de verkene som blir spilt under en slik konkurranse som NM er? Og hvorfor finner vi ikke en enste kvinnelig dirigent? Der sa jeg det. Kvinnelig. Jeg, som pleier å sky feministdebatter fordi jeg synes de er så meningsløse.

Jeg føler korpsbevegelsen som erkekonservativ. Det ble ikke noe bedre av at organisasjonens generalsekretær kom med disse bevingende ord under premieutdelingen: «Ingen har slike blomsterpiker som NMF.» Jeg har en full Grieghall som vitne på at han sa det. Skal vi finne oss i slikt i 2009? Jeg synes virkelig ikke det. Organisasjonen har en dame i visepresidentvervet. Hun bør ta denne, om ikke problematikken, så i alle fall dette spørsmålet alvorlig. Hvordan kan vi få flere jenter til å stå foran et brassband på høyt nivå? Og musikksjefen kan ta tak i følgende spørsmål: Kan vi få noen korps til å spille verker av kvinnelige komponister under neste NM? Kan vi få flere kvinner til å komponere for korps?

Jeg kjenner ikke janisjarmiljøet så godt, men jeg har en viss følelse av at man finner samme symptom der. Gjør noe med det. Jeg tror vi vil vinne på å endre noen oppfatninger innenfor korpsmiljøet. Vi må se på oss selv med et skråblikk, tenke litt framover, bli en smule mindre konservativ i tankegangen. Det blir et problem for oss dersom jenter skal reduseres til blomsterpiker.

9 kommentarer om “Korpstanker med feministbriller på

  1. Ikke så ulikt problem, unnskyld utfordring, som ellers i den vestlige verden når det gjelder likestilling. Kvinner deltar gjerne, men bidrar sjeldnere utover det å fylle rekkene.
    Handler mest om hvordan man oppdrar kjønnene ulikt. Og så finnes det kanskje noen gode grunner til det?

    Ingenting i veien for at fler kvinner kan innta viktige posisjoner i samfunnet (og korpsmiljøet). Trenger «bare» at mange fler kvinner satser på nettopp det. Og det kommer neppe til å skje spesielt fort. det sørger den interne «kvinnejustisen» for. Eller Jante-loven som den også kalles.

    Dnort’s last blog post..Her i Kirkenes e vi bare så grenseløst spektakulær

  2. En av grunnene til at noen av disse kvinnelige dirigentene som har dirigert tidligere på NM ikke stiller er at de har sørget for rekrutering har jeg funnet ut 😉 Å være gravid som dirigent under NM-oppkjøring er vel ikke akkurat noe å trakte etter.

  3. Kvinnelige komponister finnes ikke fordi kvinner er flinkere til å tolke enn å nyskape.

    Ikke heng meg for den!
    Påstanden bare falt inn i hodet mitt- plutselig og uventet. Var jeg kanskje sinnsyk i skriveøyeblikket?

    Simen S.’s last blog post..Frostblad

  4. Dnort: Poenget er jo at du har rett, og det er så innmari irriterende. Ikke at du har rett, men at samfunnet er slik. Kvinne er kvinne verts? Jeg vet ikke, men justis er det forbanna mye av.

    Terje P: Men ikke alle på en gang? Ikke alle damer som dirigerer produserer samtidig? Å vær høygravid spillende i NM-oppkjøring er heller ikke noe å trakte etter. Sann mine ord 🙂

    Simen: Å nei da, du henges ikke, for kanskje det er noe i det, selv om det kan virke sinnsykt 🙂

    Cassanders: Winnes Trevio var dommer under brass NM. Men hun er bare én kvinne. Blant 72 korps med nesten like mange dirigenter burde det vel vært en liten prosentdel kvinner?

  5. «Det blir et problem for oss dersom jenter skal reduseres til blomsterpiker.»

    Eg trur ikkje kvinner vert reduserte til blomsterpiker. Eg trur me reduserer oss sjølve. Om me vil, så kan me. Ingen stoppar oss.

    Om ei kvinne valgte å satsa på musikken, slik som mange av desse mannlege som lever og ofrar for musikken gjer, så trur eg ikkje ho hadde vorte stoppa. Eg trur heller det er kvinner som vel å prioritera annleis.

    Kan det henda me ikkje er interesserte i det livet dei lever?

  6. L: Jeg er enig med deg at det egentlig ikke er noe som stopper oss. Vi kan hvis vi vil. Men hvis vi ikke sier fra, tror jeg det er lett for at andre reduserer jenter til blomsterpiker. Og vi reduserer rett og slett oss selv ved ikke å si fra. Jenter skal være så sabla flinke og de setter så høye krav til seg selv, at jeg tror kanskje det er der *problemet* ligger.

  7. Hm…

    Jeg sitter selv og spiller i et korps med en kvinnelig dirigent. (Janitsjar, men dog), og Juniorkorpset vårt har en fantastisk flink dame som dirigent også.

    For 2 år siden var jeg scenearbeider under NM i Janitsjar, og der var det jammen meg et par damer som dirigerte korps også. DOG, den ene delte oppgaven med sin mann. (!!) , og de var begge i 3.divisjon.

    Vår dirigent i juniorkorpset var faktisk høygravid når hun overtok, og droppet morspermisjonen og hele greia. Så går det en sesong, og nå er hun gravid igjen.. HURRA, så koselig, tenkte vi..

    Denne gangen SKAL hun ha morspermisjon, har vi bestemt. Hun har gått med på en halvt år da.

    OG vi skal hjelpe henne så det går mest mulig smertefritt for seg.

    Jeg tør si at det faktisk er miljøet RUNDT disse kvinnene – de som kan og som vil og som er drivende dyktige, og som kan oppnå fantastiske resultater – som ofte er med på å hjelpe fram menn. Naturens gang hos en kvinne blir lett sett på som problematisk å forholde seg til i enkelte yrker. Og så lenge menneskene rundt en kvinne ikke greier å se det som gøyale utfordringer som man kan løse så lett som en plett – med litt tankevirksomhet og godt humør, så tviler jeg på at det er særlig mange kvinner som orker å utsette seg for det.

    Det er dirigentene/komponistene og skihopperne. Det bare ER sånn.

    Men mange bekker små osv.. En dag håper jeg veldig at musikk blir komponert, fremført og dirigert etter kunnskap og dyktighet, og ikke etter kjønn…

    Jorunn’s last blog post..Vi vant – vi vant!

  8. Hei Jorunn. I vårt skolekorps er vi så heldig å ha en meget dyktig dirigent, en kjempelflink dame med guts. Det er heldigvis slik at korps også dirigeres av damer, men det er ikke til å komme bort fra at de helst er å finne i skolekorpsene, i alle fall på mine kanter. Damer dirigerer helt sikkert amatørkorps også, men når det kommer til NM, så glimrer de med sitt fravær, og det selv om de til dagen dirigerer et av korpsene som skal delta.

    Jeg tror du har helt rett i det der med miljøet rundt kvinnene. Vi må backe dem opp og være støttende. Ikke si som en bekjent av meg sa da jeg nevnte «problemet» for ham: I fjor var det korps i fjerdedivisjon som hadde kvinnelig dirigent, men de kom så langt bak at de droppet det i år». Tenk om de hadde jobbet videre med den kvinnelige dirigenten – det har vel ikke bare med henne å gjøre at de ikke hevdet seg i toppen.

Legg igjen en kommentar til Jorunn Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *