Klagesang fra en mor til den norske arbeids – og velferdsetaten:

Minst et av mine barn er atten,
det skjedde ikke sånn helt over natten.
Et brev jeg fra NAV har fått
som fortalte at årene var gått.

Ikke lenge siden han lå i min mage,
burde jeg kanskje sende en klage?
På disse år som har rast så fort,
det burde jeg vel faktisk ha gjort.

Kjære NAV, skal jeg skrive,
du har vel annet å bedrive,
enn å skrive slike brev
som gjør at mor får slikt et strev

med å tenke på årene som går.
Ja, det gir henne grå hår.
Hun som følte seg så ung
nå ble hun rent sorgtung.

8 Comments on Elegi

  1. He, he – Det skal bli et julekort, med bilde av gråtende dame og dikt og et spørsmål om akkurat det: Kan jeg få tilbake barn under 18 år?
    Det er jo til min gamle arbeidsgiver jeg sender julekort, men med en liten klagesang 🙂

  2. Det er kjempeskumle tanker, faktisk. Men det går som regel bra med oss. Vi foreldre, mener jeg. Vi klarer oss fint etterpå også.
    Mine dikteriske evner har vel aldri vært særlig stor, så jeg må si meg fornøyd med verselinjene.

  3. Et ektefølt dikt fullt av patos og den slags 🙂 Humre humre. Imponert over rimene dine. Fikk meg til å tenke på det Ivar Dyrhaug sa om Eldar Vågan: «Han er den eneste som klarer å få Østen til å rime på Løten». Men der tok han feil. Også du takler tilnærmet umulige rim 😀

    Ståles ferskeste bloggpost..Lysleik med lang lukkertid

  4. Geir: Så det går ikke bra når det går den ene veien? Hm…

    Ståle: Takk du 🙂
    Jeg ble rent sorgTUNG da jeg fikk det brevet, så en klagesang var på sin plass.
    Selvfølgelig rimer Østen på Løten. På totning gjør det det.

    Simen: Det skulle tatt seg ut.
    Inhabilitet skal man ikke ha noe av.
    Det hadde nok vært forvaltning på Stord som hadde tatt den klagen der.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *