Kom, mai, du skjønne, milde, gjør skogen atter grønn,
og la ved bekk og kilde fiolen blomstre skjønn.
Hvor ville jeg dog gjerne at jeg igjen deg så!
Akk, kjære mai, hvor gjerne gad jeg i marken gå!

Det er mai, og måneden har vist seg fra sin aller beste side i år. Lyse kvelder gjør at vi kommer oss ut på tur, både treningsturer uten kamera og rolige turer til fjells med kamera og kaffe i sekken. En ny seter står for tur i kveld; den ligger mer bortgjemt og for seg selv inne i skogen. Som alltid blir jeg i undring over at seterhuset er bygd her, på ei myr, omkranset av lauvskog, men skjønner jo etter hvert at svaret er så enkelt som at skogbeltet er høyere enn for over 100 år siden. Kulturlandskapet gror til der det tidligere var både hogst og beiting. Det er synd, men et vanlig fenomen i tiden vi lever i. Det er ikke lønnsomt å drive skogen, det er ikke lønnsomt å drive med dyrehold, særlig ikke på små vestlandsgårder.

For meg er natur og kultur sterkt knyttet sammen. Jeg har stor respekt for de menneskene som slo seg ned i karrig natur og klarte å drive et gårdsbruk, og jeg føler en nærhet til disse menneskene når jeg beveger meg både ute i naturen, og inne i seterhuset. Mye penger å rutte med, hadde de nok ikke, de som satte opp denne stua, men gården de eide der nede i vika, har opp gjennom tidene vært en av de mest veldrevne her inne i fjordene. I dag benytter jeg sjansen til en tur inn i stua, og se hva mitt øye skuer! Et strykejern – ikke noe å prøve på hvit lin, en kaffekvern – sikkert en stund siden kaffen kvernet der, en seng – den innbyr ikke til den dype søvnen, bestikk – jaha, ikke særlig apetittelig, en ukjent tregjenstand på en krok. Hva kan dette være?

Kveldens tur når sin ende oppe ved en varde, og fra denne varden kan vi skue ut over fjorden. En god avslutning på turen før nedstigningen.


Fjeldtoppens sølvblege Skjær
Viser, at Maanen er nær;
Over de samlede Graner
Skyerne svæve som Svaner.
Snart vil blide
Straaler glide
Over al den Herlighed, Du aner.
(En Vaar-Nat, Johan Sebastian Welhaven)

3 Comments on Å, jeg vet en seter II

  1. For en fantastisk natur du er omgitt av!! 🙂 Og så flink du er til å bruke den.. Håper eierne tar vare på de idylliske, gamle setrene/stølene.

Legg igjen en kommentar til selsius Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *