Etter en tur i skogene på Hedemarken i pinsen, og med kjøretur via den frodige Lærdalsdalen, over Filefjell og ned til flatbygdene, finner man at Norges natur er mangfoldig. Hvert sted har sitt særpreg; det er dramatiske og barske fjell, det er dype og mørke skoger, det er idylliske badeviker, det er fruktblomstring og det er så-tid hos storbonden. Selv går jeg der i fjellet og blir bergtatt og betatt, gang på gang. Jeg kan gå i det samme terrenget, og jeg blir stadig like imponert. Hva som gjør meg imponert er ikke godt å vite. Dette er jo ikke menneskeskapt. Dette er istid og erosjon, det har bare blitt slik det er. Og slik har det ligget. I uendelige tider. Og slik skal det ligge. I uendelige tider.
Oi – her har det vært mennesker på ferde! Noen fant det en gang for godt å demme opp vannet. Her har bonden båret stein på stein, og slik har demningen og brua oppstått. Kanskje for å holde på plass fisken i vannet? Kanskje for at det skal være mere vann i vannet og mindre i elva? De må jo ha hatt en tanke bak, for jeg kan nemlig ikke tenke meg at bonden her oppe i dalen gjorde dette av ren og skjær lyst, på hobbybasis. Det hadde han nok ikke tid til. Det han ikke visste, bonden, var at for oss nålevende mennesker er dette er en fin rasteplass. Vannet smaker himmelsk, slik det nok alltid har gjort.
«Derfor eg fann millom Bjørkar og Bar i Vaaren ei Gaata; derfor det Ljod i den Fløyta eg skar, meg tyktes at graata.» (Vaaren, Aasmund Olavsson Vinje)

«Undrer mig på, hvad jeg får at se over de høje fjælde? Øjet møder nok bare sne; rundt omkring står det grønn træ, vilde så gjerne over; tro; når det rejsen vover.» (Over de høje fjælde, Bjørnstjerne Bjørnson)

«No livnar det i Lundar, no lauvast det i Lid, den heile Skapning stundar no fram til sumars tid.
Det er vel fagre stunder, når vaaren kjem her nord, og atter som eit under nytt liv av daude gror.» (Vaarsong, Elias Blix)
Dagens første turmål, 569 meter o.h.
Dagens andre turmål, 660 meter o.h.

«Aa nei for Himil rein og klaar! Aa sæle meg, no er det Vaar! No spelar Liv um Land og Strand; aa sæle meg, at upp eg vann! Aa nei, for Dag vaar Herre gav! So skirt um Fjell, so svalt i Hav! So linn ei Luft, so høgt um Haug! Og dette sæle Solskinslaug!» (Vaardag, Arne Garborg)

9 Comments on Mitt smultronstelle

  1. Nesten så jeg kjenner lukten av ren norsk luft, uten høy luftfuktighet og dirrende varme som jeg har om dagen.
    Flott!! Takk 😀

  2. Aaaa, nå har du vært høyt opp i fjellet, halvveis inn i himmelen, der tankene får flyte fritt. En indre og en ytre reise, det er fin kombinasjon det.

    Jeg gikk Stoltzen helgen før 17. Gikk den på 30 minutter. Ikke så værst, kan bare bli bedre. Skal du gå Stoltzen i september?

  3. Du er så flink med å finne tekst til bilder. Jeg er helt fascinert og gleder meg til familien skal på lavvoturer i sommer 🙂

  4. Selsius: Takk! Den blomsten kaller jeg vel bare for Kaffeblomst. Har alltid gjort det, men den heter vel noe annet. Bruker forsåvidt et enkelt kamera i forhold til deg; Canon Ixus 70, 7,1 megapixel. Men det har noen små finesser som kan brukes, og det er bra.

    Randi: Ja, her oppe til fjells fantes ikke dirrende varme. Helt på toppen kom en haglebyge.

    Betty: Det er det jeg føler når jeg er der oppe – bare la tankene flyte fritt. Høre klukk klukk fra bekken og koko fra gjøken.
    30 minutt på Stoltzen er mer enn godkjent! Vet ikke om jeg skal ta den til høsten; tror det er samme dag som jeg setter meg på et fly sørover.

    Titta: Fint at turen faller i smak.

    Simen: Jeg liker å sette sammen tekst og bilder. Og det finnes så masse flott poesi, både av gammelt og nytt.
    Bilder fra lavvotur vil jeg gjerne se 🙂

    Ulme: En spreking som deg henger vel ikke 20 meter bak. Neida, du går ved siden av du, eller kanskje du ligger foran 😀 Jeg er glad jeg får dele gleden min over naturen jeg har rundt meg.

Legg igjen en kommentar til Randi Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *