En flue i en smekk

Sola varmer gjennom kontorvinduet. I vinduskarmen surrer ei feit flue. Et flueliv er ved veis ende ganske snart. Hun lever på nåde nå, flua. Hun vet ikke at jeg sitter her med morderiske tanker i sinnet.

Jeg kan ikke tenke meg noe kjedeligere liv enn et flueliv. Hvor lenge har denne flua levd? Toppen en måned. I den tida har hun lagt opp til 500 egg. Det var det eneste nyttige hun gjorde for verden.

Hvis jeg åpner vinduet og slipper henne ut, vil hun enten fryse i hjel, eller så blir hun spist av en som er større og sterkere enn henne. Hun er jo så og si nederst i næringskjeden. Den neste på stigen er en stor og stygg edderkopp.

Her inne kan hun faktisk snart bli skvist utover, ihjelslått av BT. Når jeg tenker meg om tror jeg at jeg velger å utsette døden hennes litt. Hun er for feit, og det vil bli litt for mye gørr å vaske opp fra vinduskarmen.

Hvorfor driver jeg og kaller flua for ”henne” hele tida? Er det bare fordi at det er et hunkjønnsord? Hva om dette er en mannlig sort av arten? Jeg vet da søren. Om noen vet forskjell på hanflue og hunnflue så fortell meg gjerne. Ikke at det gjør noe fra eller til. Flua er stor og feit åkke som.

Jeg slipper henne ut.
Slik.

2 kommentarer om “En flue i en smekk

  1. Jeg blir også konfrontert med diverse dilemmaer, til og med et gnag som kanskje er samvittigheten, i slike situasjoner. Hvem er jeg som kan tillate meg å tenke på å knuse et annet liv? Jeg slipper alltid flua, vepsen eller humla ut. Skjebnen får ordne opp med flua, og jeg kan føle meg litt Albert Schweitzersk.

  2. Hyggelig å ha deg attende, Bridgehill! Fluas søsken bor inni vinduskarmen har jeg oppdaget. Flere av dem har lidd samme skjebne som flue nr 1: ut i kulden med dem.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *