Klatring

Klatrevegger er utfordrende, ja mer utfordrende enn jeg ante. Rett opp, men jeg er sikret med tau. Allikevel – det er skummelt. Det ser lettere ut enn det er. Det er ikke lett, ikke for voksne damer som ikke har klatret på veldig, veldig lenge. For ungene går det så greit som bare det. De vet hvor de skal sette føttene og hvor det er best å plassere hendene. Dessuten ler de bare når de mister taket og blir hengende i tauet. Da er det på’an igjen til man når toppen.
Jeg har to ønsker som jeg har tenkt å realisere. Det ene er å lære å klatre. Det andre er å være med en tur i en paraglider.
Jeg har tilbrakt formiddagen i en klatrevegg. Jeg skal koordinere hender og føtter, jeg skal vite hvor jeg skal plassere kroppen, jeg skal være sikker på at han som holder meg i tauet holder meg godt nok, og jeg skal være sikker på at tauet sitter som det skal på meg. Jeg ser for meg at jeg en dag skal klare dette ute i det fri. At jeg skal ta klatreruten opp en fjellvegg istedet for å gå den letteste stien.
Jeg nådde ikke toppen i dag, enda treneren sa at der oppe var det både snop og brus. Han får si det er en flaske vin der neste gang. Etter min aller første gang i en klatrevegg vet jeg at det er langt fram til turen i den ekte fjellveggen.

3 kommentarer om “Klatring

  1. radiohode: Gråværssøndager må brukes til noe spenstig. Tror det tar lang tid før jeg er komfortabel med klatringa. Paraglidinga er derfor et stykke fram i tid. Tror jeg.

    Betty: Breklatring skal bli. Er jo medlem av turistforeninga; de har vel noen kurs i sånt.

Legg igjen en kommentar til Betty Boom Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *